Nettsider med emneord «designkultur»
Å designe objekter hvor funksjoner nærmest blir kamuflert til det ugjenkjennelige av eksentriske uttrykk, dyriske former og livlige farger har i dag blitt synonymt med det italienske designbyrået Alessi. Byrået har utfordret funksjonell og velkjent design innen husholdnings- og kjøkkenprodukter i over hundre år, og flere av kolleksjonene har i dag nærmest nådd kultstatus grunnet deres appellerende utseende. Med dette i tankene er det kanskje ikke særlig sjokkerende at et av Alessis mest kjente produkter kommer fra en skisse tegnet på en serviett.
Siden januar 1971 har brasilianske gangveier vært pyntet med egg-formede telefonkiosker designet av Chu Ming Silveira. Disse ble kalt ‘orelhão’, som betyr ‘stort øre’ på portugisisk. På den tiden var det betydelig mindre tilgjengelighet på telefoner sammenlignet med i dag. Derfor var man avhengig av brukervennlighet hos telefonkioskene.
I den siste bloggposten tar jeg et steg tilbake og ser nærmere på funksjonen til Playstation i henhold til det jeg kaller digitalt design. Hva man kan bruke en Playstation til er ikke mulig å lese av på designets ytre, men gjennom dets interface, grensesnitt.
I vår digitale tidsalder er det mange måter å bli eksponert for et produkt på. To hovedlinjer er måtene et selskap selv reklamerer på, og måten forbrukerne gjennom sosiale medier viser frem tingen.
Forrige gang nevnte jeg hvordan Playstation med sitt nyeste design forsøker å appellere til «spilleren», uten å konkret definere hvem spilleren er. For å bruke konsollen følger det med en kontroller, og det interessante med denne er - uansett hvilken variant av Playstation-konsollen vi ser på - at kontrolleren kun kommer i én størrelse. Uansett hvor ergonomisk en kontroller er, vil det alltids være noen grupper den absolutt ikke fungerer for. Kan man komme nærmere hvem «spilleren» er gjennom å studere kontrolleren?
"By special appointment to her majesty... the American Woman"
Med fremveksten av amerikanske designbiler på midten av 1900-tallet ble også noen produsenter oppmerksomme på en økende interesse for bil blant kvinner. Dette var hovedmotivasjonen bak produksjonen av modellen Dodge La femme, en bil designet spesifikt for den kvinnelige bilisten. Ettersom bilers estetiske trekk ofte hadde en bestemmende rolle når kvinner skulle kjøpe bil, ble målet å skape en bil som skulle appellere til den "moderne kvinnen"
1950-tallet markerte begynnelsen på det vi refererer til som "Space age", en tid hvor verdensrommet og muligheten for romfart ble noe virkelighetsnært. I tråd med dette utviklet det seg ulike design for romskip, hvorav noen modeller har blitt stående som mer markante enn andre. "Space age" i amerikansk kontekst ble fremtredende etter oppskytningen av den sovjetiske satellitten Sputnik 1. Noen av de mer ikoniske og gjenkjennelige amerikanske romskip-designene ble allikevel blitt tegnet opp noen år før denne hendelsen.
«Hell forsiktig av den klare væsken (...) ved å tippe karet».
Å helle vin i et glass er ikke en vanskelig eller unik aktivitet vi voksne mennesker gjør. Hvordan kan da et produkt transformere dette til en luksuriøs og forhøyd opplevelse? Og hvordan kan dette objektet lages igjen og igjen slik at det fortsatt kan beholde verdi og status i våre hjem?
Årene mellom mindten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet regnes gjerne som en gullalder for amerikansk bildesign. Produksjon av biler på en kommersiell skala var i stor grad et resultat av et økonomisk skifte og en ny klassestruktur. Allerede mot slutten av 40-tallet begynte en økende produksjon av nye designbiler, og i samsvar med med denne utviklingen etablerte det seg også en kultur knyttet til eierskap og bruk av disse bilene.
Dette er bloggen til emnet som undervises ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske sprÃ¥k (IFIKK).