Siden januar 1971 har brasilianske gangveier vært pyntet med egg-formede telefonkiosker designet av Chu Ming Silveira. Disse ble kalt ‘orelhão’, som betyr ‘stort øre’ på portugisisk. Med dens runde form kunne brukerne av telefonene få en følelse av privatliv og beskyttelse. På denne tiden var det ikke, slik som med smarttelefoner i dag, mulig å ringe til hvem som helst hvor som helst. Derfor kan det tenkes at man i større grad var avhengig av brukervennlighet hos de eksisterende alternativene, som telefonkiosker.
Dersom man sammenligner orelhãos form og brukervennlighet med liknende design, som for eksempel de røde telefonkioskene i London, kan det diskuteres hvorvidt det ene eller det andre designet inviterer til ‘mest’ privatliv. En telefonsamtale mellom to personer er som regel private, som et telefonkioskdesign burde ta høyde for. Orelhão har en slags oval ‘hette’ over telefonen, som kan tenkes at gir en bedre akustikk, hvor samtalen ikke er preget av overdreven bakgrunnsstøy fra omgivelsene rundt. På de fleste bilder man kan finne av folk som bruker orelhão, har de en avslappet kroppsholdning hvor de lener seg mot siden av ‘det store øret’, som kanskje tyder på at designet fremmer komfort og brukervennlighet.
Den runde toppen kan også fungere som en form for ly, der man kan bruke telefonen når det for eksempel regner eller blåser. Dette øker også brukervennligheten hos designet ved at man kan ha en samtale i hardt vær uten å bekymre seg for å bli gjennomvåt av regnet.
Selv om smarttelefoner stort sett har tatt over for telefontjenester er det likevel mulig å finne orelhão som ‘gatemøbler’ i flere av Brazils metropoler, i tillegg til andre latinamerikanske land, land i Afrika og i Kina. Selv over 50 år siden de første orelhão-telefonkioskene smykket gatene i Brazil, er de fortsatt ivaretatt som et kulturelt betydningsfullt og ikonisk design.
Logg inn for å kommentere