̽����ѡ

Objektet jeg snakker om er Bialettis ”Moka Express”. Den første manuelle espressomaskinen for bruk på gassbluss. Noe som gjorde at man kunne lage sterk og potent espresso i sitt eget hjem. Bialetti hevdet at man uten nødvendige forkunnskaper kunne lage ”in casa un espresso come al bar” – en espresso hjemme lik den man fikk i en bar. Alle som har vært i Italia, sett en italiensk film eller reklameplakater som forteler historien om det erkleitalienske, har fått med seg at kaffe og særlig kaffebaren er uadskillelig knyttet til italiensk kultur

Så hvorfor velge å skrive om noe så banalt som en kaffekanne når det finnes et hav av tilsynelatende ekstraordinære ting der ute. Ting med superintelligent teknologi, ting som er ekstraordinært vakre, ting som gjør livene våre enklere og så videre. Hva var det med denne kaffekannen som gjorde at jeg ønsket å skrive om den?

I 2003 viste Design Museum Gent, i den Belgiske byen Ghent utstillingen ”Super Normal: Sensations of the Ordinary”.Utstillingen var kuratert av designerne Naoto Fukasawa (Muji, B&B Italia, Magis m.f.) og Jasper Morrison (Vitra, Cappellini m.f.). Utstillingen tok for seg husoldningsprodukter fra 1930- tallet fram til 2003. Objektene var stilt ut anonymt og inkluderte arbeider til mange ulike produsenter og designere. Blant disse var Bialettis ”Moka Express”. Utstillingen tok for seg objekter som bestod hverdagens utfordringer. I følge kuratorene kunne de utstilte objektene karakteriseres som ”Super Normal”, dette ble forklart som usensasjonelle objekter som fungerer på sensasjonell måte. Jeg så aldri utstillingen, men når jeg begynte å gjøre undersøkelser til min 11. ting kom jeg over en artikkel om den. Jeg hadde nylig flyttet inn i en ny leilighet og en morgen oppdaget jeg (til min store fortvilelse) at min trofaste Bialetti – som jeg bare kaller den- ikke fungerte på den nye induksjonsplaten som jeg nå var bruker av. Selvfølgelig gjorde den ikke det. Det visste jeg godt dersom jeg tenkte meg om, men poenget mitt er at min Bialetti ble så ”Super Normal” at jeg ikke blir den bevisst før den faktisk ikke lengre fungerer.

Alle som har følt den sure følelsen av koffeinabstinens før dagen har startet vet hva jeg snakker om når jeg sier at denne opplevelsen ikke helt ville slippe taket i meg. Etter dette ble jeg så bevisst på den kaffekannen. Den dukket opp i tankene min flere ganger i løpet av en dag og det ga meg ikke ro før jeg fikk gått til anskaffelse av Bialettis ”Venus”. En mokka kanne til bruk på induksjonsplate. Dessverre var ikke dette en fullverdig erstatning. Og slik fortsatte kaffekannen å forfølge meg. I lys av dette ble jeg oppmerksom på verdien av det ”Super Normale” og hvor stor påvirkning slike objekter kan ha på livet vårt.

I disse dager finnes det få land som konsumerer mer kaffe pr. innbygger en Norge. Norske Baristas blir belønnet med den ene internasjonale prisen etter den andre og kanskje kan man si at kaffe har blitt en så stor del av vår kultur at vi nå kan sammenlignes med italienerne. Så da er det kanskje ikke så merkelig at valget falt på akkurat dette objektet.