̽����ѡ

Intervjuet skapte mange reaksjoner med folk som både relaterer til å måtte opprettholde kulturell kapital for status og estetikkens skyld, imens andre dømmer denne tankegangen. Denne teksten utforsker bokens rolle som statussymbol, mote-tilbehør og estetisk objekt. 

Bokhyller fylt med nøye utvalgte titler og farger har blitt en del av hjemmets estetikk, og som en “prop” til å ta et estetisk bilde av for sin instagram slideshow. Det blir til og med brukt som mote-tilbehør av kjendiser og i moteshow. I mange hjem fungerer bøker som dekorative elementer, og bokhyllen kan speile en persons smak og stil, ikke nødvendigvis deres leservaner. 

Bøker som statussymboler signaliserer intellektualitet og tilhørighet til en kulturell elite – en oppfatning som strekker seg langt tilbake. Fetishiseringen av ideen av bøker har blitt lagt merke til av bl.a. den romerske filosofen Seneca, som levde i det første århundre, og klaget over at ‘mange mennesker uten skoleutdannelse bruker bøker ikke som verktøy for studier, men som dekorasjoner til spisestuen’, og videre påpeker at bøker har blitt pynt for en rik persons hus – noe som også var viktig for å skille seg fra middel- og under-klassen.  

Portretter med bøker, fra renessansen til Instagram, viser hvordan boken alltid har vært en symbolsk rekvisitt. På denne tiden var det mange portretter av at individer ble malt der de holdt- og leste bøker. Man ville bli sett når man leste. Lesing på 1500-tallet ble sett på som et medium for selvoppdagelse og for å få åndelig innsikt i verden. Symbolet på lesing var kanskje større enn selve lesingen. 

Ettersom tilgang til å lese og skrive ble mer tilgjenglig for middel-klassen på 1800-tallet og fremover, har det siden vært et press på å lese de “riktige” bøkene for å skille seg fra de andre, så det er kanskje en form for klassisisme som står for dette fenomenet?  

“To read is not a virtue; but to read well is an art, and an art that only the born reader can acquire,” skrev romanforfatteren Edith Wharton i sitt essay 'The Vice of Reading' (1903). 

Det er vel kulere å legge ut et bilde av seg selv som leser Knut Hamsun og Franz Kafka istedenfor Hunger Games trilogien eller andre fantasi-bøker, og kanskje mer intellektuelt krevende?  

I nåtiden er det kanskje også nostalgien av å ha en fysisk bok i et samfunn der alt er basert på å ha abonnementer, clickbait og digital media som gjør at å lese fysiske bøker ikke har gått ut av moten. Altså en form for motstand og svar på kapitalismens raske tempo (og i tillegg se smart ut imens man gjør det)? 

Bøker er ikke bare et objekt til å holde, men den kan luktes, tatt på og sett på. Og det beste er; den er din for alltid når du kjøper dem. Det gir altså en multisensorisk opplevelse, noe som gjør at jeg tror at bøker har opprettholdt sin relevans. Å lese bøker på nettet (ebooks) har blitt populært, men det gir ikke den samme fysiske opplevelsen som gir en mer romantisk og nostalgisk følelse. Dessuten kan ikke ebooks bli brukt som et estetisk objekt for å vise frem heller.  

Sammenligningen mellom en som leser en bok på 1700-tallet og en i dag kan illustrere hvordan vi konstruerer identitet gjennom objekter og lesing. Dette viser at vi kan noen ganger gi objektene en symbolsk verdi utover deres opprinnelige funksjon, enten det handler om intellektuell status eller estetisk uttrykk.