̽»¨¾«Ñ¡

Verden blir mer uforutsigbar med krig blant annet i Ukraina og Midtøsten, og Trump i USA. Hvorfor er det viktig å forstå tiden vi lever i og hvordan vi reagerer på den?

I samtalen: Professor i psykologi Sigrun Marie Moss og professor i medievitenskap Gunn Enli.

Vi har aldri konsumert mer musikk enn nå. Likevel tar færre av oss aktiv del i musikkskapingen. Hva mister vi da? Og hva skjer når vi tar del i musikkskapingen, ved å synge sammen?

Hva skjer når fascistiske ideer ikke marsjerer i gatene, men går viralt på TikTok? I denne episoden ser vi nærmere på digital fascisme: Hvordan ser den ut, og hvem står bak?

I samtalen: Cathrine Thorleifsson, leder av Ekstremismekommisjonen, Torgeir Waterhouse, teknologiekspert og samfunnsdebattant, og Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Programleder er Arild Blomkvist.

Det er ikke tilfeldig hvem som tar doktorgrad. Enda mindre tilfeldig er det hvem av forskerne som klatrer helt til topps og blir professorer ved de beste universitetene. Hvorfor er det sånn?

I denne episoden møter du sosiolog Nicolai Topstad Borgen ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og pandemiprofessor Svenn-Erik Mamelund ved ̽»¨¾«Ñ¡Met.

Programleder er Monica Bjermeland.

"Demokratiet dør i mørket" lyder slagordet til den amerikanske avisen The Washington Post. Men det må vel være fake news. For nå ser det ut til at demokratiet dør med lyset på og i beste sendetid. Hva gjør vi når spillereglene endres over natten? Og er det håp?

I episoden møter du demokratiforsker Carl Henrik Knutsen og ekstremismeforsker Cathrine Thorleifsson fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, og Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier.

Programleder er Arild Blomkvist

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. - Norge mÃ¥ fÃ¥ pÃ¥ plass et tydelig og mer ambisiøst klimamÃ¥l raskt, mener professor i statsvitenskap Elin Lerum Boasson og jusprofessor Christina Voigt. Begge fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

I år skal alle land som er part i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden frem til 2035. Regjeringen bad før jul om innspill til hvilke klimamål Norge bør ha i 2035, og det planlegges endringer i klimaloven.

Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (UiO) leverte i januar sitt høringssvar med kritikk pÃ¥ flere punkter til regjeringens forslag. Flere av UiOs fremste klima- og miljøforskere har bidratt til dette, deriblant Voigt og Boasson. Voigt leder ogsÃ¥ arbeidet i komiteen som vurderer om land har sendt inn planer i trÃ¥d med Parisavtalens krav.

Hør dem formidle om hva som haster og hva som stÃ¥r pÃ¥ spill, i en ny podkastepisode fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Professoren ved Institutt for medisinske basalfag skulle egentlig bli zoolog, men tilfeldigheter førte ham i en litt annen retning. I dag hÃ¥per og tror han at forskning pÃ¥ smÃ¥ karpefisker vil redde menneskeliv. SmÃ¥brukersønnen fra Elverum oppfordrer til Ã¥ gripe sjanser underveis, og engasjere seg i noe annet enn eget fag, for Ã¥ fÃ¥ en større forstÃ¥else av helheten ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Programleder: Anne Wennberg

Lesing er i ferd med å bli ein motkultur blant barn, ungdom og vaksne. Kvifor fungerer ikkje leselyst åleine for å få folk til å plukke opp ei fysisk bok i staden for mobilen?

Gjestar i denne episoden er Tove Stjern Frønes, leseforskar ved Institutt for lærerutdanning og skuleforsking, Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, Vibeke Røgler dagleg leiar i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bjørn Vatne, forfattar og leiar i Den norske Forfatterforeningen.

Programleiar er Monica Bjermeland.

Hvordan finner man drømmestudiet? Finnes egentlig drømmestudiet? Hvordan finner man god informasjon om studiene? Hva skal man vektlegge når man velger studie?

I studio prater studentene Emma Hjelle Løvaas og Sebastian Sandberg Hareide om hvordan du kan gå frem for å finne studiet som passer akkurat deg, og om egne erfaringer rundt studievalg og studietid.

Programleder: Henrik Thorsteinsen.

Hvordan er hverdagen som student? Hvor mye tid bruker man på studiene? Hvordan er det sosiale miljøet? Og hva gjør en student i løpet av en helt vanlig dag?

I studio forteller studentene Helene Nordrum Grun og Vilde Sofie Tvete-Herikstad om sine erfaringer med studier og studentliv.

Programleder: Henrik Thorsteinsen

Når man slutter på videregående og begynner på et universitet forandrer livet seg. Man får mer frihet og mer ansvar, nye venner og ny kunnskap. Kanskje har man kommet til en ny by, kanskje flytter man hjemmefra for første gang og kanskje lærer man mer om seg selv.

De ferske studentene Nikhita Ardawatia og Embla Rytterager Johnsen forteller om sitt første halvÃ¥r pÃ¥ Universitet i ̽»¨¾«Ñ¡, og hvordan det har vært Ã¥ gÃ¥ fra Ã¥ være elev til student.

Programleder: Henrik Thorsteinsen

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. – Gode demokrati er lyttande, seier filosofane Inga Bostad og Odin Lysaker, – også til dei som ikkje høyrest så godt. Men korleis utvidar vi demokratiet til å gjelde dei stemmelause? Kva vil det eigentleg seie å snakke på vegner av naturen? Og kva vil det seie, i praksis, at noko har lik verdi? Har miljøfilosofien spelt fallitt?

I denne episoden av Universitetsplassen gjer vi eit filosofisk djupdykk i økosentrisk tenking – for folk flest, for politiske handverkarar og for skulefolk.

Programleiar er Monica Bjermeland.

Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?

UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?

Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra ̽»¨¾«Ñ¡ Met og Politihøgskolen.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

– Dei store problema norske ungar har med digitalisering, handlar om fritida deira, ikkje om skulen. Og heller ikkje om norsklærarane, seier professor Marte Blikstad-Balas i denne episoden.

I eit komande prosjekt ( ) skal ho likevel undersøkje leseopplæringa i norskfaget, og det på nye måtar.

– Vi skal bruke fleire typar videokamera for å fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for å få data på så mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt å gjere skjermopptak på dei digitale einingane elevane brukar, også det med lyd. Målet er å få med så mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel Blikstad-Balas.

Ifølgje professoren må lesing og leseopplæring på tvers av medium studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment.

Programleiar er Monica Bjermeland.

Hvor kan moderne mennesker komme sammen for å reflektere rundt moralske og politiske spørsmål i dag? I denne episoden børster filosof Feroz Mehmood Shah støv av Immanuel Kants teorier om moral, og viser hvordan en tenker som ble født for 300 år siden er relevant for oss i dag. Han møter scenekunstner Tani Dibasey, som lovprises for sine innovative teaterstykker om rasisme og politikk. Sammen diskuterer de hva filosofi og kunst kan gjøre for å løfte de virkelig store spørsmålene, og hvordan universiteter og teatre kan være arenaer for folk som vil utfordres og tenke sammen.

Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

En rekke muligheter for å avdekke og rette opp i feil praktisering av EØS-reglene gikk tapt i årene før NAV-skandalen eksploderte. Årsaker, skyld og ansvar for det som gikk galt er man enda ikke helt enig om, og det debatteres heftig fortsatt.

Flere prosesser er i gang for å dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargjøre jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Rettssaker har blitt ført på flere nivåer, også i Høyesterett og i EFTA-domstolen. Utredninger og rapporter er publisert og det forskes intensivt.

I denne episoden møter vi tre gjester fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Vi skal forsøke Ã¥ forstÃ¥ hva de forteller i lys av forskning, rollene de har og har hatt, og i lys av en ny dom.

Mads Andenæs er professor i juss og privatpraktiserende advokat. Finn Arnesen er også professor i juss og tidligere leder for Senter for Europarett. Han ledet granskingsutvalget som resulterte i NOU’en «Blindsonen». Erik Oddvar Eriksen er professor i statsvitenskap.

Programleder er Jorunn Kanestrøm

(Regjeringsadvokaten er tilbudt å gi tilsvar til påstander som fremlegges i episoden, men har takket nei.)

Hvordan møter vi fremtidens behov for elektrisitet i et digitalt og elektrisk samfunn? Energibruken endrer seg, med desentralisert produksjon, økt behov for fleksibilitet og smartere strømnett. Hva kreves av kraftsystemet vårt for å henge med i utviklingen, og hvordan påvirker dette oss som forbrukere?

Sammen med Geir Horn fra UiO og Jun Elin Wiik fra The Norwegian Smartgrid Centre utforsker vi digitale løsninger og utfordringer på veien mot et mer bærekraftig kraftsystem.

Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.

Banker har inntatt en mer tilbaketrukket rolle siden den globale finanskrisen for over et tiår siden. I dag har kapitalforvaltere som Blackstone og BlackRock fått en dominerende rolle i økonomien. Disse kapitalforvalterne eier ikke bare finansielle eiendeler, men også veiene vi kjører på, rørene til drikkevannet vårt, energisystemene for strøm og varme, sykehus, skoler og til og med hjemmene mange av oss bor i – alt dette fyller nå kapitalforvalternes stadig voksende investeringsporteføljer. Som eiere av stadig flere grunnleggende byggesteiner i hverdagen, særlig i urbane områder, former kapitalforvalterne livene til oss alle på inngripende måter.

Gjest i denne episoden er Brett Christophers, professor i samfunnsgeografi ved Uppsala universitet og forfatter av boken " Our Lives in Their Portfolios: Why Asset Managers Own the world" (2023).

Programleder er stipendiat Yngve Solli Heiret ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

This episode is available in English only.

Da historiker Øystein Sørensen først forsket på Nasjonal Samling og Vidkun Quisling, ble han anklaget for å legitimere skurkene under 2. verdenskrig. Noen tiår senere er han en av forskerne i Norge med mest kunnskap om krigen. Han har gått i dybden på ekstreme, voldelige ideologier som fascisme og nazisme, skrevet kontrafaktisk historie og fått brev i posten fra Anders Behring Breivik. Med faglig interesse for noen av de mørkeste kapitlene i vår historie, er det kanskje ikke så rart at han også har blitt en ivrig leser av Donald Duck.

Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

Konfliktforsker Tore Wig spør om vi er forberedt på det verste. Et militært angrep på Norge.

Programleder er Arild Blomkvist

Kunstig intelligens (KI) blir stadig dyktigere til å registrere og tolke følelser. Hvilke konsekvenser kan det få når en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser følelsene våre, tar rollen som omsorgsarbeider eller tilbyr seg å være kjæreste eller terapeut? Slike KI-verktøy nøyer seg jo ikke med å bare lese følelser, de bruker dataene også. Og det gjør også selskapene bak.

Dette er et tema som er vitenskapelig interessant innen flere fagfelt, deriblant innen jus og filosofi. I denne episoden møter du jurist og forsker Mona Naomi Lintvedt fra Institutt for privatrett ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, og professor i filosofi ved Universitetet i Agder Einar Duenger Bøhn.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Lydklippet som brukes i episoden er hentet fra Obscure Nerd VR på Youtube.

Konfliktforsker Tore Wig tar for seg USA-valg og Trump 2.0. Blir det mer krig med autoritære regimer, og hvordan straffer vi autoritære politikere?

Programleder er Arild Blomkvist.

Når utenlandske sykehusleger møter opp på sin nye jobb i Utkant-Norge, er det ikke sikkert de forstår hva verken pasienter eller kollegaer sier. Ny forskning fra UiO viser at polske leger som kommer til Norge ikke er forberedt på det store mangfoldet av dialekter, eller på at kollegaer snakker svensk og dansk. Hva er det som er så vanskelig med norske dialekter? Hvorfor er kommunikasjon mellom lege og pasient så viktig – og så vanskelig? Og hva gjør vi for å forstå hverandre?

Gjester er språkforsker Magdalena Solarek-Gliniewicz og Pål Gulbrandsen, professor i medisin.

Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

Professor Knut Dahl-Jørgensen er en av Norges fremste forskere på diabetes type 1. Han har forsket på virus som en årsak til diabetes type 1 i over 20 år, og i fjor hadde gruppen hans et stort gjennombrudd i forskningen. Hvordan er det å bli omtalt som en av heltene innen diabetesforskning i Europa? Og nå som han er blitt professor emeritus, har han ingen planer om å gi seg?

Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Hvem blir USAs neste president? Donald Trump eller Kamala Harris? Hva spiller de to ulike kandidatene på i valgkampen? Og hvem prøver de å nå?

Hva står på spill for innbyggerne i USA og alle oss andre ved dette valget? Og hvordan er det mulig at en kandidat som i sin forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen kan bli gjenvalgt?

For å diskutere disse presserende spørsmålene har vi med oss professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og professor i psykologi Sigrun Marie Moss.

Programleder er Gro Lien Garbo

Mange opplever Norge som et land, der de fleste har like muligheter. Men klasseforskjellene er økende, viser ny forskning.

- Vi ser økende forskjeller i inntekt og formue, i makt og innflytelse, livsstil, politisk deltakelse, utdanningsmuligheter, helse og hvor vi bor, sier Magne Flemmen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

- Min opplevelse etter Ã¥ ha bodd i ̽»¨¾«Ñ¡ hele livet er at det er en enorm avstand mellom øst og vest, sier Raymond Johansen. Han er generalsekretær i Nors Folkehjelp, tidligere byrÃ¥dsleder i ̽»¨¾«Ñ¡ og mangeÃ¥rig Arbeiderpartipolitiker.

Begge mener at tiden er overmoden for å snakke om klasse.

Programleder er Gro Lien Garbo

Helsedirektoratet har revidert kostrådene. I denne episoden spør vi blant annet om hvorfor vi trenger råd om hva vi bør spise og drikke, og hva som egentlig er nytt?

Gjester er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, Stine Ulven, og samfunnsøkonom og spesialrÃ¥dgiver i Helsedirektoratet, Kjartan Sælensminde.

Programleder er Anne Wennberg

Du har sikkert hørt om lystgass, men visste du at den både kan hjelpe mot angst hos tannlegen og samtidig være et potensielt farlig rusmiddel? Hvordan kan den samme gassen virke på så forskjellige måter? Hva er lystgass? Hvordan brukes lystgassen i medisinsk behandling og hva er det som er farlig med lystgass?

I denne episoden kan du høre Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne Rønneberg, førsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om både fordelene og ulempene ved bruk av lystgass.

Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng

De som avgjør hva som er barnets beste i barnevernssaker lener seg på eget skjønn. Det eksisterer nemlig ikke ett likelydende mandat for ekspertvurderinger i barnevernssaker i Norge i dag. Dermed kan hva som er barnets beste vurderes høyst ulikt fra sak til sak.

- Dette er uholdbart, fastslÃ¥r professor i psykologi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, Annika Melinder. Hun leder et forskningsprosjekt, som skal bidra til en bedre og tydeligere praksis. I denne podkasten møter du henne og jurist og spesialrÃ¥dgiver i menneskerettigheter og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda, Christian Børge Sørensen.

De snakker blant annet om hva som er barnets beste, om at Norge er dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og om at barn skal høres – selv små barn.

Programleder er Gro Lien Garbo

I bystudier forstås modernisme som en ambisiøs og overordnet kommunal politikk med sosiale mål. Fra og med 1960-tallet ble den form for velferdspolitikk kritisert for å hindre byen i å blomstre fritt, en kritikk som ofte tok utgangspunkt i det intellektuelle arbeidet til den nord-amerikanske urbanisten Jane Jacobs. Dette plan-kritiske tankegodset representerer i dag det dominerende synet på byen.

Bør modernismens overordnede planer og reguleringer hentes frem fra historien for å utfordre dette tankegodset, og bidra til å skape et mulighetsrom for det som lenge har blitt oppfattet som motsatsen, motkultur og urbanitet? Må vi finne tilbake til fortidens ambisjonsnivå for å unngå at det vi elsker med byen sakte, men sikkert forsvinner i takt med stigende leie- og tomtepriser?

Gjester er Alf Jørgen Schnell, stipendiat i samfunnsgeografi og forfatter av "PÃ¥ sporet av den tapte fremtid" (2023) og Nazneen Khan-Østrem, forfatter av "London" (2019) og kommentator i Aftenposten. Sammen drøfter de fortidens, samtidens og fremtidens ̽»¨¾«Ñ¡ og London.

Programleder er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Hva kan barnehager med høy kvalitet gjøre for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier? Og hvordan påvirker økende forskjeller mellom rik og fattig barna våre, selv i velstående land som Norge og USA.

Dette diskuterer psykologene Eric Dearing fra Boston College og Henrik Daae Zachrisson fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ i denne episoden som er pÃ¥ engelsk.

Programleder er Monica Bjermeland.

Vil vi egentlig leve evig? Jo eldre vi blir, desto mer kreft blir det i befolkningen, og bedre kreftbehandling fører til flere tilfeller, fordi vi blir så gamle.

Professor Jarle Breivik er opptatt av å se kreft i et større perspektiv, ikke bare som en trussel vi skal føre krig mot med slagord som «fuck cancer».

Programleder er Anne Wennberg

- Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag. Vi mÃ¥ kjempe for det, sier æresdoktor ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ Sjur Bergan.

Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet. Hør ham fortelle om kårene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

De stoler ikke pÃ¥ spørreskjemaer, for da svarer folk i hytt og vær. Enten de drar pÃ¥ feltarbeid til en Stillehavsøy eller til en norsk bedrift, bruker antropologer lang tid pÃ¥ Ã¥ observere folk og se hva de faktisk gjør. I disse dager feirer Sosialantropologisk institutt pÃ¥ Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ 60 Ã¥r.

I denne podkasten møter du to profilerte antropologer, Thomas Hylland Eriksen og Thorgeir Kolshus. De mener at faget antropologi er viktigere enn noen gang i en verden preget av polarisering, klimautfordringer, kriser og krig.

Programleder er Gro Lien Garbo

Dokumentarfilmskapar Ragnhild Nøst Bergem gir oss ekstreme nærbilder av sÃ¥rbare personar, til dømes i den populære filmen Ola - en helt vanlig uvanlig fyr som handlar om Ola Henningsen. Øistein Anmarkrud er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og forskar pÃ¥ elevar med lærevanskar.

Kvifor er dei tre så opptatte av å skape eit romslegare samfunn?

Programleiar er Monica Bjermeland.

Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel. Dette påfører dyr store lidelser, og truede arter blir enda mer truet.

Hør professor Ragnhild Sollund fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ i samtale med Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Naturen sitt lydspor har endra seg drastisk. Kva gjer det med musikken vi lagar, helsa vår og fuglane ikring oss?

Høyr fugleforskar Arild Johnsen ved Naturhistorisk museum, komponist Hanne Hukkelberg og psykolog Nora Nord Rydningen snakke om naturlydane som forsvinn.

Programleiar er Monica Bjermeland.

Vi står i en natur- og klimakrise som mangler sidestykke. Hvordan skal elever og lærere forholde seg til dobbeltkrisen? Hva er egentlig god bærekraftundervisning? Episoden har mange konkrete tips til bærekraftundervisning i skolefagene og gjennom kunstarbeid i skolen.

Gjester er Ole Andreas Kvamme fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved bærekraftundervisningen, Solveig Korum fra Kulturtanken (Den kulturelle skolesekken) og Eldri Scheie fra Naturfagsenteret (tidligere leder for Den naturlige skolesekken) ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Programleder er Monica Bjermeland.

Anders Ravik Jupskås ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, forteller om fremveksten av høyrepopulismen i Europa, radikalisering av etablerte høyrepartier og normalisering av ytre høyre-partier. Du får høre om autoritære krefter som bidrar, Donald Trump og Viktor Orbán.

Programleder er Arild Blomkvist.

- Når man er vokst opp med mye utenforskap med hensyn til klassebakgrunn, etnisitet, hudfarge, religion og kriminalitet, så kan den kriminelle løpebanen bli en ressurs for å finne sin plass, sier ekstremismeforsker Uzair Ahmed. Han får Kongens gullmedalje for sin doktorgradsavhandling om hvorfor noen muslimske norske menn tyr til vold i religionens navn, mens det store flertallet ikke gjør det.

I denne episoden møter han forfatter, journalist og kommentator Yohan Shanmugaratnam til en samtale om utenforskap, klasse, etnisitet og majoritetssamfunnets blikk på «den muslimske mannen», som for mange er det samme som «minoritetsmannen».

Programleder er Gro Lien Garbo

Frankrike-forsker Kjerstin Aukrust forteller om Marine Le Pen og Nasjonal samling sine planer for Frankrike, og hennes far, «Republikkens djevel», Jean-Marie Le Pen.

Du får også høre om hvorfor franske velgere flokker seg om Nasjonal samling, om EU-valget i Frankrike og bakgrunnen for at Emmanuel Macron oppløste nasjonalforsamlingen og skrev ut nyvalg. Og selvsagt Fotball-EM og OL i Paris.

Programleder er Arild Blomkvist

Hvis du brekker beinet etter å ha falt ned fra en fjellhylle, vil samfunnet sette inn store ressurser for å hjelpe deg. Men hvis du trenger helsehjelp knyttet til munnhulen, blir det redusert til et spørsmål om personlig moral, og samfunnet er ikke villig til å betale. Hvorfor knyttes det skam og moral til denne kroppsdelen? Og hva er konsekvensene for dem som ikke får dekket et så grunnleggende helsebehov?

Vi har med oss førsteamanuensis Kaia Rønsdal fra Det teologisk fakultet og professor Tiril Willumsen ved Det odontologiske fakultet som vil utdype og svare på disse spørsmålene.

Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng

Professor Kristina Haugaa har i mange år forsøkt å finne svar på hvorfor noen rammes av plutselig hjertedød, og hva hun kan gjøre for å forhindre det. – Det er visse familier der jeg kjenner alle. Jeg kjenner foreldre, barn, søsken, onkler, tanter. Man blir en del av den familien. Det ser jeg på som et stort privilegium, sier hun.

Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Elektrifisering er et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene. Kort sagt må vi erstatte fossil energibruk med strøm. Men omstillingen slår ulikt ut for ulike grupper og kunnskap om slike effekter er avgjørende for å gjøre den mer rettferdig. Professor Tanja Winther og seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg er tilknyttet FME Include, et forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling.

Programleder er Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø.

1,4 millioner nordmenn lever alene. Likevel har det vært lite forskning på denne gruppen. Parforholdet har fått all oppmerksomhet

Hvordan er det å være singel i Norge i dag? Hvor enkelt er det å få tilgang på sex som singel? Og er det forskjell på kvinner og menns muligheter? Trives folk med å være singel, eller drømmer de fleste egentlig om parforholdet med stor P?

De single som trives med å ikke være i et fast forhold, er langt mer fornøyd med sexlivet sitt enn single som lengter etter et fast forhold, viser en ny studie, som Nantje Fischer, leder for CENSE – Norsk forskningssenter for seksuell helse står bak. Møt henne i samtale med psykolog, forfatter og foredragsholder Peder Kjøs.

Programleder er Gro Lien Garbo

Hvorfor er det viktig å følge opp unge kreftoverlevere? Bør de ikke få slippe å være være assosiert med kreft resten av livet? Forskning viser at det er helt nødvendig å kommunisere godt med denne gruppen, fordi mange får seneffekter etter behandling, som de både må vite om og kunne snakke om med menneskene rundt seg.

Forskerne Hanne Cathrine Lie og Elna Hamilton Larsen utdyper hvorfor kommunikasjonen med unge kreftoverlevere må tas på alvor, og hva som er viktig for å få det til.

Programleder er Anne Wennberg

Han kom inn på feltet ved en tilfeldighet, men professor og psykiater Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF) har gjort det til sin livs oppgave å forebygge selvmord og drive folkeopplysning. Her forteller Mehlum om hva som driver ham og hvorfor han har så tett samarbeid med journalister, hvordan kongefamilien har bidratt positivt med sin åpenhet, og hvordan behandling kan hjelpe folk til å få et liv som er verdt å leve.

Programleder er Julie Nybakk Kvaal

Såkalte svenske tilstander er mye omtalt i Norge om dagen, men finner man lignende tilstander i Norge? Og hva betyr lokalsamfunnene og sårbarhetsfaktorene i utsatte byområder for rekruttering av barn og unge til kriminalitet?

Gjester er Manne Gerell, dosent i kriminologi ved Malmö universitet, og Ingar Brattbakk, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI som snakker om segregasjon, byutvikling og kriminalitet.

Programleder er professor Grete Brochmann fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Det er valg i India, som med sine over 1,3 milliarder innbyggere nå er verdens mest folkerike land. Alt tyder på at sittende statsminister Modi – også kalt Indias Trump – blir gjenvalgt. Hvorfor det? Hvilke konsekvenser kan det få om han fortsetter å ta India i en hindunasjonalistisk retning? Og hvorfor skal vi i Norge bry oss?

For å svare på disse og flere spørsmål har vi med oss statsviter Francesca Refsum Jensenius og antropolog Kenneth Bo Nielsen, som begge har fulgt India tett i mange år.

Programleder er Gro Lien Garbo

I dag overlever åtte av ti barn en kreftdiagnose, men å leve videre etter friskmelding er utfordrende.

– Det er et stort behov i skolen for fortellinger om hva det vil si Ã¥ være ung og alvorlig syk og om Ã¥ leve videre etter Ã¥ ha vært syk, sier Eva-Mari Andersen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, som nÃ¥ forsker pÃ¥ andre unge kreftoverlevere.

I episoden snakker hun med forfatter Birger Emanuelsen og pensjonert skolerådgiver Jan Anders Ommundsen.

Programleder er Monica Bjermeland.

Under krigen ble 644 mannlige studenter fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ sendt til konsentrasjonsleire i Nazi-Tyskland. Her skulle de omvendes til en ny arisk, intellektuell og nazistisk elite som skulle styre etter krigen. En av studentene var Elsa Kvammes far. NÃ¥ har hun skrevet boka Tilbake til Buchenwald.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk. Programledere er professor i sakprosa Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Hvem av oss blir statsråder? Og hva foregår i de lukkede rom når avgjørelser tas? En ny studie viser en sterk grad av kollegialitet innad i ulike regjeringer. Beslutningsprosesser går også sin gang – til tross for at regjeringer, statsministre og statsråder kommer og går.

Statsviter Jostein Askim sosiolog Marte Mangseth forteller om det indre liv i ulike regjeringer. Høyres Henrik Asheim forteller om en bratt læringskurve som statsråd.

Programleder er Gro Lien Garbo

Hva er egentlig en masteroppgave? Hva er den til for? Og er egentlig kildeføring så viktig?

Gjest er Øivind Bratberg, førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, og en engasjert masterveileder.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk. Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Strategier for bærekraft har fått en stadig mer fremtredende rolle i byutvikling. På samme tid har de sosiale konsekvensene av grønne planleggingsstrategier lenge blitt oversett i bybildet.

I denne episoden av Cities & Society vil Roberta Cucca ta for seg grønn gentrifisering og hvordan man best kan forstå dette fenomenet.

Programleder for episoden er professor Per Gunnar Røe fra institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

Hvorfor velger så mange å ikke anmelde voldtekter? Hvordan oppleves det å fortelle om en voldtekt til politi og helsevesen, og hva kan være alternativer til å anmelde?

I denne podkastepisoden snakker vi om rettsliggjøring av voldtekt, historier som bevis i straffesaker og hva det kan bety for ofre Ã¥ eie sin egen historie. Gjester er May-Len Skilbrei som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og Anette Bringedal Houge som er postdoktor ved Institutt for helse og samfunn, begge ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Talepunktkompetanse er blitt nesten like viktig som fagkompetanse i departementene. Er vi i ferd med å gå fra faktabasert politikk til politikkbaserte fakta?

Tidligere departementsråd Eva Hildrum og professor Cathrine Holst snakker om øyeblikkets og ekspertisens «diktatur» i toppolitikken.

Programleder er Monica Bjermeland.

Frafall, ensomhet, og økende forskjeller. Hvor går det galt for guttene?

Ufordringene står tilsynelatende i kø for mange gutter, de faller fra skolen, opplever ensomhet og får helseutfordringer. Samtidig ser de jentene stikke av med høystatusjobbene.

Hvor går det galt? Hva betyr det for samfunnet, og hva kan vi gjøre med det?

Anine Kierulf leder samtalen med deltakerne Adam Njå, psykologistudent og samfunnsdebattant, Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem av Mannsutvalget, og Helga Aune, partner i EY og amanuensis II ved Institutt for offentlig rett, UiO.

Podkasten er et opptak fra samtaleserien Ubehagelige samtaler i Domus Bibliotheca 20. november

De forsker på hvordan hjernen vår endrer seg fra vi er født til vi dør. De vil finne svar på hvorfor vi utvikler oss så forskjellig, og på hva som kan forklare disse variasjonene. Hvorfor får for eksempel noen Alzheimer-sykdom, mens andre går fri? Hva kan vi gjøre for å forebygge en uheldig utvikling og få et best mulig liv?

Kristine Beate Walhovd og Anders Fjell er verdensledende hjerneforskere, professorer i psykologi, samarbeidspartnere og ektefeller, og har til sammen fått det meste av prestisjefulle forskerstipend og priser.

Programleder er Gro Lien Garbo

Har du minoritetsbakgrunn, særlig om du er mørkhudet og muslimsk, stiller du bak etniske nordmenn i kampen om attraktive jobber. Det lønner seg fortsatt å hete Knut fremfor Mohammed, Tonje fremfor Isha. Å utdanne seg til for eksempel lege, økonom eller journalist gir ingen garanti for å bli akseptert. Dette uroer både forsker Arnfinn H. Midtbøen og kommentator Shazia Majid, som er gjester i denne episoden av podkasten Universitetsplassen.

Programleder er Gro Lien Garbo

Uklart språk koster samfunnet millioner av kroner og er en stor utfordring for demokrati og rettssikkerhet. Klarspråk er ikke et tryllestøv vi kan strø over juridiske tekster, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås.

Hør henne og førsteamanuensis Jon Christian Nordrum ved Det juridiske fakultet (UiO) samtale om hvorfor det er viktig å lære nye jusstudenter å skrive klart, og hva klarspråk i juridiske tekster betyr for at vi skal forstå våre rettigheter og plikter.

Programleder er Jorunn Kanestrøm.

Var predikanten Hans Nielsen Hauge feminist, eller kanskje en sosialist? Har han noe av æren for Grunnloven av 1814? Og hvorfor kunne han bli sammenliknet med Abd al-Wahhab, en stamfar til den moderne islamismen?

Gjester er er Trygve Riiser Gundersen, prisbelønt forfatter av boken "Haugianerne. Enevelde og undergrunn", og Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap og ekspert på 1700-tallets skriftkultur.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk.

Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Debatten om kjønn og kjønnsmangfold er betent, hatkriminalitet mot skeive øker og tilliten til politiet er lav. Hvorfor er det sånn?

Anine Kierulf snakker med Dan Bjørke, leder i ̽»¨¾«Ñ¡ Pride og Kai Spurkland, politiadvokat i ̽»¨¾«Ñ¡ politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen, om masseskytingen 25. juni, tilliten til politiet, hatytringer mot skeive og hvilket samfunn vi ønsker oss.

Podkasten er et opptak fra en Ubehagelig samtale i Domus Bibliotheca 6. november 2023.

I ̽»¨¾«Ñ¡ er det satt i gang flere strategier for Ã¥ bedre levekÃ¥rene til innbyggerne i bestemte omrÃ¥der av byen, sÃ¥kalte omrÃ¥desatsninger og omrÃ¥deløft. Hvordan kan disse strategiene pÃ¥virke gentrifiseringsprosessen?

I denne episoden av Cities & Society vil Rebecca Cavicchia og Kjersti Grut ta for seg gentrifisering og strategier for områdeutvikling, og hvordan dette påvirker hverandre.

Programleder for episoden er professor Per Gunnar Røe fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Ny musikkteknologi lover mye, men kanskje krever den enda mer, sier professor Yngvar Kjus ved Institutt for musikkvitenskap.

Han snakker med produsent Hanne Hukkelberg om hva musikklivet vinner og taper med smarte teknologi.

Programleder er Monica Bjermeland.

Boligsegregasjon har lenge vært et sentralt tema innen urbane studier, samtidig har forskningsfeltet gjennomgått store endringer de siste tiårene.

I denne episoden av Cities & Society tar professor Eva Andersson fra Stockholms universitet for seg boligsegregasjon og hvordan vi best kan studere dette fenomenet.

Programleder for episoden er professor Michael Gentile fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

Norges kanskje mest kjente sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, synes selv hun er totalt uinteressant som person i bøkene sine. Hun forteller om hvilke stemmer hun slipper til, om kritikere som gjør henne fly forbanna, om norske myndigheters svik overfor afghanerne, og om hvordan sakprosa kan hjelpe oss til å forstå verden.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk.

Programledere er sakprosaprofessor Johan Tønnesson og retoriker Signy Grape.

Forskere ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ la i høst fram en rapport, som tar tempen pÃ¥ det norske demokratiet. Sammenliknet med verstingland er det lite Ã¥ sette fingeren pÃ¥ i Norge, men det finnes faresignaler som korrupsjon og politikerhets - ogsÃ¥ hos oss. I høst er det ogsÃ¥ kommune- og fylkestingsvalg. Hvorfor er valg sÃ¥ viktig for demokratiet? Hvorfor hopper noen velgere fra Høyre til Rødt? Og hvordan pÃ¥virker lokalvalget stortingsvalget om to Ã¥r?

Statsviterne Carl Henrik Knutsen og Jørgen Bølstad svarer ut dette og mye mer.

Programleder er: Gro Lien Garbo

– Aller viktigast er det å planlegge korleis du skal bruke tekstane du les og kva tid du skal lese dei, seier den internasjonalt anerkjende leseforskaren Helge Strømsø, professor ved Institutt for pedagogikk.

I denne episoden møter han leseevne-alarmist Espen Ytreberg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon.

Programleiar er Monica Bjermeland

De personlige historiene fra overlevende og fra skeive, samer, muslimer, jøder og andre som har blitt utsatt for hat, diskriminering og terror har gjort sterkt inntrykk på Cathrine Thorleifsson. Sosialantropologen leder Ekstremismekommisjonen som, på oppdrag av regjeringen, skal prøve å finne ut hvordan vi kan avverge og forebygge terror.

Programleder er Gro Lien Garbo

Som ung aktivist i Natur og Ungdom lenket hun seg fast for å stoppe utbyggingen av Snøhvit-feltet. Hun hadde svarene på alt. Som forsker og voksen er hun ikke lenger så skråsikker, men like opptatt av å finne ut hvordan vi så raskt som mulig kan løse vår tids viktigste klimautfordringer. Klima går som en rød tråd gjennom Elin Lerum Boassons virke som forsker, underviser, ekspert og formidler.

Programleder er Gro Lien Garbo

Da hun ga ut Kristin Lavransdatter på 1920-tallet ble Sigrid Undset genierklært og en del av verdenslitteraturens stjernehimmel. Men hvorfor lese boka i dag? Regissør Kjersti Horn har satt opp Kristin Lavransdatter som teater i moderne drakt, og møter litteraturforskerne Anne Birgitte Rønning og Liv Bliksrud. De diskuterer hva som gjør Undsets verk til en klassiker og hvilke grep som kan hjelpe moderne lesere å forelske seg i middelalderhistorien om den store kjærligheten mellom Kristin og Erlend, om tro, tvil og livets utfordringer. Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no.

Professor i biologi Dag Hessen ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, gir Sofie en statusoppdatering pÃ¥ hvordan verden egentlig ligger an med Ã¥ løse klimakrisen. Hvordan skaper vi neste steg i menneskets utvikling, og hva kan pandemien lære oss?

Hvordan er vi rigget for omstilling? Professor i økonomi og historie, Einar Lie, etterlyser en mer realistisk fortelling om det grønne skiftet. Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, David Jordhus-Lier, tar oss med på innsiden av oljeindustrien. Hvordan ser fremtiden ut der? Og vet du hva klimaaktivister og oljearbeidere egentlig har til felles?

Hvordan får vi folk gjennom den grønne omstillingen på en god måte? At det ikke blir for smertefullt, og kun for de som har mest? Seniorforsker Tor Håkon Jackson Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt forteller Sofie om energifattigdom, noe vi i Norge faktisk ikke vet så mye om. Katinka Holtsmark rydder opp i subsidier og avgifter, og forklarer hvordan klimaavgifter gir husholdninger muligheten til å ta grønne valg.

Vi overforbruker naturen og har havnet i luksusfellen, sier Christian Steel fra Sabima. Hvordan forvalter vi naturarealene våre, og hvor setter vi vindmøllene? Professor i statsvitenskap, Benedicte Bull, dykker ned i konfliktene som kommer med det grønne skiftet. Enten det er på Fosen eller i Latin-Amerika.

Digitalisering og teknologi gir oss viktige løsninger på klimakrisen, men også store behov for kraft, arealer og sjeldne mineraler. Skal vi gjøre planeten både bærekraftig og digital, så kommer vi ikke utenom flere gruver, sier Mali Hole Skogen fra IKT-Norge. Karoline Andaur fra WWF er opptatt av å ta vare på mineralene vi allerede har, og frykter vi gjør det mye vanskeligere for oss selv om vi ikke løser klima- og naturkrisen.

Når blir det innafor og mainstream å snakke høyt om å ta grønne valg i hverdagen? Postdoktor ved Senter for utvikling og miljø, Ulrikke Wethal, forsker på forbruk og bærekraft i norske husholdninger og forteller om hva som jobber mot et bærekraftig forbruk. Sofie får høre fra professor og Karen V. Lykke ved Senter for utvikling og miljø, hvordan mat og klima påvirker hverandre. Hva bør vi egentlig spise, og hvem er det egentlig som bestemmer?

Mens det grønne skiftet humper av gårde, står leder av Natur og Ungdom, Gina Gylver, sammen med tusenvis av unge aktivister og roper på handling fra politikere. Professor i statsvitenskap, Elin Lerum Boasson, forsker på klimapolitikk og etterlyser at vi faktisk prøver å nå klimamålene. Det krever at vi flytter om på litt makt. Og klarer vi å ha både kriseforståelse og håp samtidig?

Sofie oppsummerer med professor i biologi , Dag Hessen og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset. Hvordan skaper vi den positive fremtidsvisjonen vi trenger? Og er det noen nye dystopier i sikte?

Professor i statsvitenskap, Carl Henrik Knutsen, gir Sofie en innføring i demokrati, og professor i historie, Øystein Sørensen forteller om Arbeiderpartiets antidemokratiske politikk i mellomkrigstiden. I tillegg blir det quiz, og Sofie rangerer sine favorittdiktatorer.

Førsteamanuensis i psykologi, Sigrun Marie Moss, forklarer hvorfor noen mennesker ønsker å bli diktatorer, og førsteamanuensis i statsvitenskap, Jørgen Bølstad, forklarer hvordan nordmenn går frem for å velge parti. I tillegg får Sofie tips fra Erna Solbergs tidligere rådgiver, Sigbjørn Aanes til hvordan hun kan skape sitt politiske image.

Sofie ser nærmere på hvordan ledere i enkelte land prøver å undergrave demokratiet og får besøk av førsteamanuensis i statsvitenskap, Sirianne Dahlum. Hilde Restad, førsteamanuensis i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, forteller hvordan Trump endret det amerikanske demokratiet. I tillegg gir Simen Bondevik, leder i Unge Sentrum, Sofie tips om hvordan hun starter et nytt parti.

Sofie tar for seg medienes rolle i demokratiet, sammen med TV2-reporter Kadafi Zaman. I tillegg gir Cathrine Thorleifsson, forsker ved senteret for ekstremismeforskning ved UiO, Sofie et krasjkurs i alternative medier.

Professor i statsvitenskap, Tore Wig, forklarer Sofie hva slags kriser hun, som diktator, kan få mest utav, og Hans Petter Graver, professor i jus, forteller hvordan Sofie kan utnytte en kriselov til å skaffe seg mer makt.

Sofie utforsker den norske tilliten sammen med professor i teologi, Jone Salomonsen, før hun presenterer diktatoroppskriften sin for professor Carl Henrik Knutsen. Det blir en avsluttende kjempequiz og vi får vite hvem som er Sofies fremste diktatorforbilde.

Kloden koker, isen smelter, men det finnes løsninger. Statsviter Elin Boasson, psykolog Ole Jacob Madsen og klimaaktivist Penelope Lea gjester Hylland og Wig for å finne veier ut av klimakrisen.

Havbunnen utenfor norskekysten er full av gull, kobber, sink og sølv. Nå begynner jakten på hvor det ligger og hvordan vi kan hente det opp. Mens noen gleder seg til Norges nye næringseventyr, roper andre stopp.

Må vi egentlig grave på havbunnen, er det ikke nok metaller på land? Hva vil skje med livet i havet, blir dette bare enda en miljøkatastrofe?

I denne ubehagelige samtalen møtes marinbiologen, sivilingeniøren og fysikeren til duell.

Deltakere:

• Anja Røyse, førstelektor pÃ¥ Fysisk institutt (UiO), vitenskapsformidler pÃ¥ bloggen «Fysikk og fascinasjon» og forfatter av boken Menneskets grunnstoffer (2018) som fikk Brageprisen i Ã¥pen klasse.
• Egil TjÃ¥land, førsteamanuensis pÃ¥ Institutt for geovitenskap og petroleum (NTNU) og Generalsekretær i Norsk forum for Marine Mineraler
• Kaja Lønne Fjærtoft, leder for global politikk havbunnsmineraler, WWF.

Vert for samtalen er journalist og debattleder .

De siste månedene har vi sett teknologi fra OpenAI som fremstår som en revolusjon; og dette har gjort at mange opplever en form for redsel. Er dette en revolusjon og trenger vi å være redde?

Programleder er Dagfinn Bergsager.

Aller først må vi lære oss å være uenige, sier gjestene i denne episoden; førstelektor Lise Granlund ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, professor Torill Strand ved Institutt for pedagogikk og Ingrid Aspelund, seksjonsleder ved Det europeiske Wergelandsenteret.

Programleder er Monica Bjermeland

Før påske ble bilder av pave Frans i en dyr Balenciagajakke spredt på nett. Samtidig dukket det opp bilder av Trump som arresteres av amerikansk politi. Slike bilder, som er laget av kunstig intelligens, får mange til å rope varsko om en mediehverdag hvor det blir umulig å vite forskjellen på ekte og falske bilder. Men har det noen gang vært mulig å enkelt skille mellom sant og usant? Liv Hausken, medieforsker ved UiO og Kristoffer Egeberg fra faktisk.no diskuterer visuell desinformasjon, bildemanipulasjon før og nå, og hvem som har hvilket ansvar når fristelsen til å lyve med bilder blir stor.

Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no

Mennesker som får en cøliakidiagnose blir syke av mat som inneholder gluten. Men hva er egentlig cøliaki? Hvordan arter cøliaki seg, og er det slik at cøliaki er underdiagnostisert i dag? I denne episoden av Universitetsplassen møter du Kristin T. Stenerud fra Norsk Cøliakiforening som selv har cøliaki, og Trond Sundby Halstensen som er lege og professor i immunologi ved I nstitutt for oral biologi.

Programleder er Astrid Skiftesvik Bjørkeng.

Hvor vanskelig er det egentlig å lære norsk? I Norge bor det over 100 000 personer fra Polen, og mange lærer det norske språket. Ved UiO forsker Toril Opsahl og Oliwia Szymanska på hva som hemmer og fremmer god språklæring blant polakker i Norge. De møter Ewa Sapiezynska, forfatter av «Jeg er ikke polakken din» for å snakke om hvordan det er å lære norsk som polsk, hva som blir «lost in translation» – og hvilke fordommer som stikker kjepper i hjulene for den gode samtalen.

Programleder er Mari Lilleslåtten. Les mer på uio.no

I en verden hvor 70% av landene er autokratier mÃ¥ vi forstÃ¥ og følge med pÃ¥ utviklingen av demokratiene. Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ satser pÃ¥ demokratiforskning. Denne epiosden av Universitetsplassen er fra lanseringen av UiO:Demokrati med bl.a Tore Rem, Carl Henrik Knudsen, Øystein Linnebo, Tore Wig, Hilde Reinertsen, Eivind Engebretsen, Jette Kristensen og Sunniva Gylver.