Nettsider med emneord «Podkast»
– Det går ikkje an å overdrive faren ved at litteraturen og lesinga blir dytta ut på sidelinja, seier Bjørn Vatne, leiar i Den norske Forfatterforeningen.
– Alt! Eg synest det er ein heilt umogleg samtale å vere med på, seier norskprofessoren.
Denne høsten har studentene i litteraturformidling laget podkast om egenvalgte dikt. Hør bidragene her!
Podkast: Fugler lager et fornøyelig spekter av lyder, men nå er det stillere enn før. Hva gjør det med oss, musikken vi lager og fuglene selv?
– Du er den personen du er, uavhengig av diagnosen din, seier Ragnhild Nøst Bergem i denne podkastepisoden.
Podkast: Vi redder ikke kloden med faglig kompetanse alene. Også følelsesmessig intelligens må læres. – Kunst hjelper oss til å se mekanismene som gjør oss mennesker avhengige av hverandre og naturen.
Podkast: Eva-Mari Andersen fikk kreft som 13-åring. I dag forsker hun på andre unge overlevere. Hvor godt rusta er lærere og skolerådgivere til å ta imot så syke elever etter behandling?
Vi inviterer alle kommende masterstudenter og interesserte bachelorstudenter til informasjonsmøte. Her vil du få innblikk i studieretningens innhold og oppbygning, møte faglærere og få høre erfaringer fra tidligere studenter i litteraturformidling.
Tid og sted: Onsdag 13. mars, kl. 11-12, møterom 421 i Henrik Wergelands hus, 4. etasje.
Vi stiller med kaffe og te. Velkommen!
Vennlig hilsen Tonje Vold og Janicke S. Kaasa, Litteraturformidling, Nordisk Litteratur
Talepunktkompetanse er blitt nesten like viktig som fagkompetanse i departementene. Er det på tide å gi de sterkt pressa og ofte utskjelte byråkratene mer handlings- og ytringsrom?
– Vi mennesker har behov for en ekte og kroppslig avsender. Det er jo vi som blir glade av å høre på musikk, ikke maskinen, sier musiker og produsent Hanne Hukkelberg.
.jpg?alt=listing)
Om du ikkje tvingar deg sjølv til å lese vanskelege tekstar, blir du heller ikkje ein betre lesar, hevdar professorane Espen Ytreberg og Helge Strømsø.
Skolen skal gjøre elevene til aktive medborgere. Men demokratiopplæring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller først må vi lære oss å være uenige.
Kirsti Klette er trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden. Hun har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør. De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.
Demokratiet er uperfekt og må difor stadig kritiserast og reforhandlast, meiner filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen.