̽»¨¾«Ñ¡

– Kunst og kultur engasjerer oss på en måte intellektet ikke gjør og kan slik skape rom for en annen type følsomhet og kreativitet, sier Solveig Korum, seniorrådgiver i Kulturtanken.

– Den kulturelle skolesekken bruker derfor kunst og kultur relasjonelt inn mot skolen for å skape felles opplevelser, vekke elevenes nysgjerrighet og bygge forståelse for hvordan vi mennesker henger sammen, både med hverandre, med naturen og med de sosiale systemene vi er en del av, sier hun.

I denne episoden av Universitetsplassen snakker Korum med Ole Andreas Kvamme fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisningen og Eldri Scheie, forsker ved Naturfagsenteret og tidligere leder av Den naturlige skolesekken.

Episoden har mange konkrete eksempler pÃ¥ hvordan god ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisning ser ut i dag og pÃ¥ gjestenes forestillinger om hvordan undervisningen kan bli enda bedre i framtida.

Å lære å forholde seg til krisene

Forsker Ole Andreas Kvamme er enig med Solveig Korum i at kunst og kultur gir viktige bidrag til skolens arbeid med ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ù:

– Kunsterfaringer kan fÃ¥ fram hva som stÃ¥r pÃ¥ spill i en situasjon. Det er utrolig viktig i arbeid for ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ù som i mange tilfeller handler om verdiprioriteringer, i egne liv og pÃ¥ samfunnsnivÃ¥. Det er krevende Ã¥ skulle endre praksiser som vi er vant til og kanskje glade i. Kunst kan gi viktige perspektiver ved Ã¥ stille spørsmÃ¥l ved det som er selvsagt for oss, sier han.

– Samfunnet har komplekse problemer og disse kan ikke løses av kunsten og relasjoner alene. Vi må ikke glemme at elevene også trenger fagkunnskap. Skolefagene kan og må bidra, understreker Eldri Scheie.

– La elevene stå i kompleksiteten

Klimakrisen, naturkrisen og global ulikhet er ikke ukjent for mange i dag. Multikrisene er en del av samfunnsvirkeligheten lærere og elever står midt oppi og trenger ikke å læres, mener gjestene i denne episoden av Universitetsplassen.

Men hvordan vi skal forholde oss til krisene, kan og bør læres. 

Dagens læreplan legger derfor opp til at elevene skal dannes og utdannes i ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùig utvikling, bÃ¥de i fagene og nÃ¥r en ser fagene i sammenheng. Dette er krevende pÃ¥ mange mÃ¥ter. Blant annet er , ifølge lærere.

I et annet forskningsprosjekt, der , fant Scheie og kolleger ut at kritisk tenkning, refleksjon, diskusjon i ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisningen er et stort uutnyttet potensial.

– Lærerne kan med fordel bruke mer tid på å utforske dilemmaene, la elevene stå litt i den kompleksiteten klima- og naturkrisen faktisk er og handler om, sier Scheie.

– Det finnes jo ikke enkle svar på disse spørsmålene. Lærerne bør bruke mye mer tid på å la elevene bli kjent med konkrete dilemmaer som angår dem, selv om det er hardt å diskutere spørsmål som ikke har noe entydige svar, sier hun.

Har tro på stedspedagogikk og utopisk praksis

Hva mer sier forskningen om hva god ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisning er?

– For det første kreves det, som Scheie er inne på, , fordi utfordringene involverer alle sider ved livet og samfunnet, i stor målestokk og i lokale og globale situasjoner, forteller Kvamme.

Slik sett fører ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisning sammen det lokale og det globale.

– Utfordringene er globale, men de er ogsÃ¥ knyttet til et konkret sted. Derfor er ofte stedspedagogikk brukt i ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisning; læreren tar utgangspunkt i elevens konkrete livsverden i undervisningen.

– Vi kan forstå skolen som et frirom, et laboratorium som utforsker verden, ikke bare sånn som den er, men sånn den kan bli.

I tillegg involverer ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùundervisning en etisk og politisk utfordring.

– Truslene kommer ikke bare utenfra, men også fra oss selv, måten vi lever på. Vi er nødt til å endre både vaner, tenkemåter, samfunnsstrukturer og praksiser, sier Kvamme.

For at skolen skal kunne være en motkultur som kan utvikle nye tanker, mener forskeren det er viktig at elevene beskyttes fra det tunge politiske ansvaret som springer ut av dagens store kriser.

– En del forskning har dokumentert verdien av at skolen er en hub i lokalsamfunnet som inspirerer og samler ulike krefter som arbeider for endringer i ²úæ°ù±ð°ì°ù²¹´Ú³Ùig retning. Dette er et godt bilde pÃ¥ hva skole kan være. Men det kan ogsÃ¥ være hjelpsomt Ã¥ forstÃ¥ skolen som et frirom som er adskilt fra samfunnet, et laboratorium som utforsker verden, ikke bare sÃ¥nn som den er, men sÃ¥nn den kan bli, sier han.

Lytt til episoden nå:

Les mer

.