Paradoksalt nok later musikkteknologiselskapene som professor Yngvar Kjus nylig snakket med i Berlin til å mene det samme:
– De jobber nå hardt for å få det analoge og organiske i utstyr fra 60-, 70- og 80-tallet inn i den digitale teknologien de utvikler, fange det menneskelige og uforutsigbare i maskinen, så å si, forteller han.
Spørsmålet melder seg:
Er det en fare for at kunstig intelligens – og eierne av denne teknologien – vil ødelegge følelsene i og for musikken framfor å gi kunstformen en dytt videre?
I denne teknologikritiske episoden av Universitetsplassen snakker musikk- og medieprofessor Yngvar Kjus ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ med artist, lÃ¥tskriver og produsent Hanne Hukkelberg om hvordan teknologiutviklingen pÃ¥virker musikkbransjen akkurat nÃ¥.
Kjus og Hukkelberg forteller hvordan de selv kom inn i musikkfeltet. I tillegg reflekterer de rundt spørsmål som:
- Hvordan brukes kunstig intelligens i musikkbransjen akkurat nå?
- Er det musikkprodusentene selv som påvirker utviklingen eller teknologigigantene?
- Hvor oppdatert er forskningslitteraturen på den rivende utviklingen?
- Hvilken kompetanse trenger man for å lykkes som musiker i dag?
- Hvorfor valgte Hukkelberg å bli produsent i tillegg til låtskriver og artist?
- Hvorfor er Kjus opptatt av det taktile ved instrumentene?
- Teknologi åpner muligheter og kan virke demokratiserende, men hva mister vi?
- Hva er målet med musikken – mennesket og høyere erkjennelse eller maskinen og pengene?
- Er du som musikk-konsument bevisst din egen rolle?
- Vil ny musikkteknologi skape et klasseskille mellom de som har råd til menneskeskapt musikk og de som ikke har det?
For det er store ting som står på spill om dagen. Kommersielle strømmeselskaper har allerede kuppet mye av økonomien i musikkbransjen og nå truer kunstig intelligens med ytterligere invasjon.
I USA streiker forfatter- og skuespillerforbundene. Spotify mistenkes for å forfordele maskinskapt musikk på sin plattform. Uekte artister går viralt på TikTok.
GarageBand – den nye blokkfløyta
Her hjemme får skolebarna våre utdelt iPader med musikkprogrammet GarageBand på framfor den tradisjonelle blokkfløyta. Den nordiske musikkfestivalen by:Larm viet i september mye tid til å diskutere konsekvensene av smart teknologi for bransjen.
Kjus er bekymra for måten teknologiselskapene nå griper inn i skapende musikalsk arbeid på.
– Roller i bransjen har allerede endret seg mye de siste tiårene. Noen forsvinner, andre blir mer uklare. Nå ser vi også at musikere er i ferd med å miste viktige sideinntekter. Den automatiserte teknologien kan for eksempel brukes til å skape musikk for scene, film og dataspill, sier han.
Hva blir igjen av musikeryrket og produsentyrket om alle skal lage musikk basert på elementer fra musikkprogram som alle har tilgang til?
Hukkelberg er blant musikerne som etter hvert tok på seg flere roller; beveget seg fra å skrive og formidle til å også produsere musikk. Hun er redd maskinskapt musikk vil bidra til å ødelegge kvaliteten.
– Hvem som helst kan klare å lage en poplåt i de digitale musikkprogrammene. Spørsmålet er hvor åndsverket da ligger. Og hvor særpreget er en låt skapt av en maskin? Hva blir igjen av musikeryrket og produsentyrket om alle skal lage musikk basert på elementer fra musikkprogram som alle har tilgang til? spør hun.
– Folk vil ha ekte artister
Kjus er enig i at de nye, digitale musikkprogrammene kan sy puter under armene på produsentene.
– Maskinene gjør det effektivt for oss og noe kan gå tapt på veien, sier han.
Likevel er professoren overbevist om at koplingen mellom mennesker alltid vil være ønsket og verdifullt.
– Bare se på opprøret mot såkalte falske artister som fikk stor rotasjon på Spotify. Der protesterte publikum, og det tror jeg var en dyp, menneskelig protest mot musikk uten klar avsender. Folk vil ha ekte artister som de kan dra på konsert med, lære om livet til og følge videre, sier han.
Higenen, livet og sjela
Hva annet enn å protestere på sosiale medier kan vi musikk-konsumenter gjøre for å påvirke utviklingen?
– Tenk over hva du vil med musikken, hva du verdsetter med den, også når det gjelder elektronisk musikk. Hva er det du liker med den? Gjør teknologien musikken bedre eller er den et hinder for det du vil oppnå? Kanskje kommer du til at gårsdagens teknologi var like god, eller bedre, sier Kjus.
Vær i kontakt med den klingende musikken!
Hukkelberg minner om at det ikke bare er iPaden som skal oppdateres.
– Vi mennesker må også holde kvalitetene våre vedlike. Bruk ditt indre øre når du lytter til musikk. Husk å synge med. Vær i kontakt med den klingende musikken! Let ordentlig etter det i musikken som gir deg noe. Maskinen har verken barndom eller følelser, det er vi mennesker som har higenen, livet og sjela, sier hun.