̽»¨¾«Ñ¡

Dress opp! Del 2

I forrige innlegg skrev jeg om dressens historie og dens rolle i kvinnemoten gjennom tidene – med hovedfokus på den ikoniske powersuiten fra 80-tallet. Videre vil jeg sette søkelys på dressens/powersuitens posisjon i motebildet i dag, og vårt forhold til den.

Bildet kan inneholde: klær, yttertøy, standing, gatemote, mote.

Jeg vil starte med Ã¥ ta opp igjen trÃ¥den om at dressen har fÃ¥tt en endret symbolsk betydning i vÃ¥r tid. Behovet for Ã¥ overkompensere med store skulderputer og herreinspirert tøy for Ã¥ bli tatt seriøst i jobben sin meldte seg i mindre grad utover 90-tallet. Feminine fasonger og silhuetter kom tilbake i motebildet.  Langt flere kvinner i dag innehar mektige posisjoner enn i powersuitens tidsalder, og likestillingen i vesten har kommet langt pÃ¥ mange omrÃ¥der (selv om vi pÃ¥ ingen mÃ¥te kan si oss fornøyde enda). SpørsmÃ¥let er da om vi fortsatt trenger Ã¥ kle oss etter herremotens koder for Ã¥ utstrÃ¥le styrke og autoritet? Svaret pÃ¥ dette tror jeg kan være bÃ¥de ja og nei. Personlig synes jeg en dressjakke/blazer med store skuldre og et oversized snitt sÃ¥ absolutt kan utstrÃ¥le makt, kontroll og autoritet pÃ¥ en stilfull mÃ¥te. Men disse verdiene er ikke dermed sagt maskuline; en kvinne som har pÃ¥ seg en powersuit og «eier» den, viser hvordan disse verdiene like gjerne kan knyttes til noe kvinnelig.

Hillary Clinton brukte dressen aktivt i valgkampen om å bli USAs første kvinnelige president i 2016, der hun kjempet side om side med Donald Trump. Det var viktig å vise at hun var hans likekvinne, og kle seg deretter. Klærne måtte signalisere at hun var sterk nok til å gå for en av verdens tøffeste jobber, og ikke redd for å stå opp imot Trump fra gutteklubben grei med sine «tradisjonelle», gammeldagse verdier og kvinnesyn. Hillarys dresser er imidlertid ikke spesielt maskuline – de er mer formsydde, gjerne fargerike, med et feminint snitt. De utstråler likevel de tradisjonelle verdiene knyttet til dressen, symbolikken er gjemt i plaggets historie. Slik kan man si at hun nytter seg av ideen om å koble dressens symbolikk til noe kvinnelig. Styrke kan også være en feminin egenskap.

Formsydde dresser a la Hillary ser man mye av pÃ¥ kvinner i høye stillinger, men ogsÃ¥ mange kvinner med «vanlige» jobber er tro mot dressen i jobbsammenheng og/eller til formelle anledninger. Man kan diskutere om økningen i bruken av dress blant kvinner det siste tiÃ¥ret kan være en reaksjon pÃ¥ objektiviseringen og avkledningen av kvinner i den vestlige kulturen. Noen mener ogsÃ¥ at flere kvinner har tatt pÃ¥ seg dress etter #metoo, for Ã¥ signalisere en «lukket» kropp som kvinnen selv har kontroll over.  

Den bredskuldrede, oversizede dressen blir i dag oftest brukt av kvinner som er over gjennomsnittlig interesserte i mote. Powersuits i ulike varianter, farger og mønstre er år etter år å se på catwalken hos de store motehusene. De er også fremtredende i gatemoten og en sikker garderobefavoritt hos mange influensere. Men har kanskje dressen i denne sammenheng gått over til å bli et symbol på attitude og personlig stil, i større grad enn makt og kontroll? Det er selvsagt et spørsmål det er vanskelig å svare på, men det som jeg med større sikkerhet kan påstå, er at dressen nok vil forbli i motebildet i lang tid fremover.

Emneord: mote, design, °ìÂáø²Ô²Ô
Publisert 2. mars 2020 23:22 - Sist endret 2. mars 2020 23:22

Logg inn for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstÃ¥s i et designkulturelt perspektiv.