̽»¨¾«Ñ¡

Det er noen år siden nå, men besøket i «The Frick Collection» i New York gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg hadde sett noen av Turners bilder tidligere, og Edvard Munchs «Solen» i Aulaen, men dette var noe annet. Hvordan i all verden var det mulig å fange fenomenet lys på denne måten? Jeg ble sittende som fjetret i en halvtime. Og glodde.

Kunstnere og arkitekter har alltid vært opptatt av Ã¥ fange og gjengi lyset, og aktivt bruke det til Ã¥ skape lys- og skyggevirkninger. Resultatet av slike anstrengelser ser vi pÃ¥ alt fra skulpturer til bygningsfasader. 
Uten lys ser vi ikke. Det vet vi alle godt, men hvor mange tenker pÃ¥ at vi faktisk ikke ser lyset, men kun effekten av det? 
Lys i seg selv er helt usynlig, men lys gjør det mulig å se våre omgivelser. Først når synlige bølgelengder treffer en flate eller et objekt, er det mulig for oss å se.
Maleriet fra havnen i Dieppe er en representasjon av et fenomen som synssansen gir oss. 
Lyset er svært viktig for våre samlede sanseinntrykk. Vi vet at synet står for størstedelen av våre totale sanseinntrykk.
I tillegg til synet, hjelper hørsel, smak, lukt, og berøring oss til Ã¥ orientere oss i og forholde oss til omverdenen. Man kan tenke seg at fenomener knyttet til alle sansene kan danne grunnlag for drodlerier rundt design, men jeg skal fokusere pÃ¥ sanseinntrykk som er knyttet til lyset. 
Allerede de første menneskene som satt rundt bålet gledet seg over lyset og varmen. Vi har alle kjent den herlige varmen fra solen i ansiktet en vårdag. Uten å ha til hensikt fornærme Åge Aleksandersen med hans «Myttji lys å myttji varme», har jeg ikke tenkt å skrive om varmen som kan følge lyset. Dette til tross for at Jøtuls flotte peisovner er elegant designet og at de kunne være interessante å se nærmere på når det gjelder piratkopiering. Beskyttelse av immaterielle rettigheter kommer jeg tilbake til.
Så følg med. I neste innlegg kommer det litt mer om lys, men også om «min ting».

Bildet:
^{Turner, Joseph Mallord William. The Harbour of Dieppe. Olje pÃ¥ lerret. (173.7 x 225.4 cm) 182[6?]. 
Place: The Frick Collection, New York, New York, USA, Henry Clay Frick Bequest, 14.1.122, http://www.frick.org/. 
https://library-artstor-org.ezproxy.uio.no/asset/AMICO_FRICK_103804494.}