Det er mange «kroker» å henge «min ting» på når jeg ser på de tema som skal diskuteres i dette kurset.
1 Er denne lampen et kulturelt ikon? Må gjenstander være ikoner for å bli satt i produksjon igjen?
2 Hvordan må en belysningskilde designes, produseres og brukes for å at den skal kunne fremstå som ergonomisk tilfredsstillende? Er det for eksempel et poeng at sengelamper over en dobbeltseng plasseres sammen midt på sengen, som vist på bildet her, og ikke på hver side, slik at den som vil sove ikke trenger å ligge i flomlys fra den andres sengelampe?
3 Ide-resirkulering, plagiat, nostalgi, retro, pastisj eller vintage. Hvilket begrepsapparat bør brukes? Lamper kan åpenbart settes i produksjon igjen, slik vi har sett her. Klesmotene er sykliske og i bilindustrien tas gamle modeller frem for å bli produsert på ny. Hva skal til for at et produkt som er designet i fortiden skal tas frem igjen? Jeg antar at det opprinnelige produktets popularitet i sin samtid, «mote» da og nå, estetisk og produksjonsteknisk kvalitet og salgsvolum er faktorer som spiller inn. Jeg planlegger å se nærmere på eksempler fra bilindustrien for å se om noen av svarene kan finnes der.
Dette er noe av det jeg vil forsøke å belyse i min semesteroppgave, men først litt mer om lyset, det farlige lyset …
Før forrige århundreskifte fulgte livet på landsbygda i stor utstrekning sola. Talglys, stearinlys og parafin til lamper var dyrt, så man forsøkte å begrense kunstig lys til et minimum og tilpasset døgnrytmen deretter.
Bruk av åpen flamme var heller ikke ufarlig. Flammene bruker opp oksygenet inne om natten og listen over branner der sannsynlig årsak var uforsiktig omgang med åpen ild, er lang.
Drøyt 100 år tilbake kom de første glødelampene. Når en glødelampe lyser, går ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruken av glødelamper har derfor fått mye kritikk på grunn av lav energieffektivitet, og reguleringer har blitt vedtatt for å styre forbruket over på lysrør og LED-pærer som har lengre levetid og vesentlig lavere energiforbruk pr lys-enhet.
Det finnes imidlertid også eksempler på bygninger der lys- og oppvarmingsbehovet er sett i sammenheng, slik at varmen fra lysarmaturene inngår i bygningens energibalanse. Veritas-senteret på Høvik fra 1976, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto, er et slikt eksempel.
Logg inn for å kommentere