̽»¨¾«Ñ¡

°­²¹²Ô¾±²Ôø°ù±ð²õ³Ù´Ç±ô±ð²Ô

Helt siden japanerne Ã¥pnet sine grenser i 1854, har solens rike hatt stor innflytelse pÃ¥  vestens kunstnere, designere, senere arkitekter. Men, sÃ¥ var det denne stolen. 

Bildet kan inneholde: stol, møbler, beige, design.

Japonismen, den norske betegnelsen på denne enorme interessen for Japansk kultur, fikk rotfeste i Norden fra 1880-årene. Nasjonalmuseet utforsket i 2016 nettopp dette temaet i sin utstilling Japanomania i Norden 1875–1918, og vi kan følgelig lese hvordan det har kommet til utrykk i deres beskrivelse av utstillingen:

Japansk kunst og design ble sett på som noe nytt, friskt og spennende. Vektlegging av asymmetri, forenkling og stilisering – kombinert med en stor beundring for naturens minste detaljer – fikk en forløsende betydning for kunstnere og designere som nå ønsket å legge de historiske stilartene bak seg og skape noe nytt. Japonismen dannet opptakten til modernismen i Norden.

Arkitekter og designere som danske Arne Jacobsens virke kan i sÃ¥ mÃ¥te sies Ã¥ være sterkt knyttet opp mot denne fortellingen, men kaster vi et blikk pÃ¥ Armless Chair, nextmaruni / 2946-23, °­²¹²Ô¾±²Ôø°ù±ð²õ³Ù´Ç±ô±ð²Ô, livner det liten tvil om at ogsÃ¥ Japanerne muligens har hentet tilbake inspirasjon fra vÃ¥re skandinaviske trakter, og kanskje den tidligere nevnte Jacobsen stolen Tungen.

°­²¹²Ô¾±²Ôø°ù±ð²õ³Ù´Ç±ô±ð²Ô er designet av de japanske arkitektene Kazuyo Sejima og Ryue Nishizawa, som sammen driver arkitektkontoret SANAA.
Stolen i bøk og stål, opprinnelig tegnet som en del av Hus A i 2005.
Klienten hadde bedt om et hus for sosialt samvær, hvor arkitekten svarte med å tegne fem åpne «stuer». Til denne usedvanlige konsolidering av rom trengtes en stol som kunne fungere for enhver situasjon.

Den uvanlige ergonomien gjorde den umiddelbart gjenkjennelig, med to ikoniske "kaninører" som tilsynelatende letter presset på ryggraden. Den er også bemerkelsesverdig smal, med sin beskjedne bredde på bare 37cm.
Trass størrelsen ble stolen satt i produksjon av Maruni Wood Industry, hvor Seijma har latt seg sitere på produsentens hjemmeside;
«Det er ingenting jeg er spesielt bevisst på, men jeg er klar over at arbeidet mitt noen ganger blir tenkt på av mennesker fra andre land for å være særegne japanske. Det virker som om det her sannsynligvis er en annen bevissthet rundt form og lek.»
Og som nærmest for understreke hennes egen påstand om Japanernes forhold til form og lek, lanserte i 2008 Maruni den SANAA designede Armless Chair (Wide), omtalt som en stol tilpasset det amerikanske markedet.

Hos den noe «tykkere» stolen er ikke likheten til Tungen like slÃ¥ende, men tanken pÃ¥ komforten under middagen desto fjernere. 

Emneord: Tungen, SANAA, Sejima, Nishizawa, °­²¹²Ô¾±²Ôø°ù±ð²õ³Ù´Ç±ô±ð²Ô, Maruni, Nextmaruni, Japonisme Av Espen Heggertveit
Publisert 2. mars 2020 21:18 - Sist endret 2. mars 2020 21:28

Logg inn for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstÃ¥s i et designkulturelt perspektiv.