En gang i mellom forsømmes det, og en plante dør av følgene. Gjerne i hektiske perioder hvor dagene kun består av jobb, etterfulgt av take away, før den avsluttes med en eller annen meningsløs tv-serie. Eller i ferier, hvor oppmerksomheten skiftes til andre viktigheter enn det vante. Kanskje var det en kaktus eller en sukkulent som ikke lenger fikk leve, og plutselig står det bare en tom potte igjen, som et slags symbol på ens egen utilstrekkelighet. Sjeldent er det Monstera Deliciosa som møter den skjebnesvangre døden. Den står liksom alltid igjen – som et token på den ultimate planten; viltvoksende, egenrådig, hardfør og ikonisk. Allikevel finnes trangen til å anskaffe seg flere arter, trangen til å fylle den tomme potten.
Hva handler det egentlig om, dette sterke behovet for å stadig tilegne seg nye ting? Gjennom magasiner, tidsskrifter, sosiale medier og fjernsyn blir vi matet med nye produkter, trender og estetiske retninger. Er det derfor vi hele tiden føler trangen til å ha noe nytt? Hvor kommer det fra, dette sterke behovet for tidvis forandring og fornyelse av hjemmet vårt?
Motebildet er i konstant endring og drevet at store markedskrefter. I følge Store Norske Leksikon kan man følge klesmotens historie tilbake til siste halvdel av 1300-tallet, da en ny kroppsnær drakt ble lansert for både kvinner og menn, som startet det som vi kjenner i dag som skiftende moter, styrt fra de landene som er ledende politisk, økonomisk og kulturelt. Med stadig hyppigere skiftende trender, sammen med stadig økende velstand, økte også forbruket. Den samme tendensen kan ses i møbel- og interiørbransjen. Fra ideen om møbler som skulle tåle tidens tann og gå i arv gjennom generasjoner, til hyppig lansering av nyheter hos dagens møbel- og interiørprodusenter. Konkurransen mellom produsentene blir større og større. Nå gjelder det ikke bare å levere kvalitetsmøbler til rett pris, man må også bygge merkevare gjennom flittig bruk av sosiale medier, helst samarbeide med kjente designere, kunstnere og stylister, samt lansere nyheter flere ganger i året. I tillegg skal det selvfølgelig være i riktige og bærekraftige materialer.
Fråtsingen i stadig nye klær, nye møbler og nye interiørartikler er ikke lenger ansett som høykultur, men heller noe usmakelig og en regelrett egoistisk handling. Allikevel kjenner vi kanskje alle på kjøpetrangen og ønsket om forandring og fornyelse, og må dernest finne tilfredsstillelse andre steder – enten det være seg på bruktmarkeder, gjennom maten du spiser eller antall planter i vinduskarmen.
Vannkannen må fylles ikke bare en, to, men tre hele ganger. Rekkefølgen på vanning er den samme som alltid, fra høyre til venstre, fra lavt til høyt. På den øverste hyllen står den ikke oppreist lenger, kaktusen som ble kjøpt en grå og regntung høstdag noen år tidligere, som en påminnelse om at varme, solfylte steder alltid finnes andre steder på kloden. Den ligger nemlig død over pottekanten, som et offer for manglende solstråler og kjærlighet. Later kanskje i et øyeblikk som om det ikke var av forsømmelse, men kommer raskt i tanker om at det egentlig er greit, for den var jo ikke så fin som de andre, og fant aldri helt sin plass i miksen. Museum sløyfes, og spaserturen ned til Stortorvet for å lete etter en erstatning virker rimelig lystbetont.
Logg inn for å kommentere