BÃrós kulepenn
Det man kan kalle den første moderne kulepennen ble designet av den ungarske journalisten László BÃró. Idéen bak denne pennen var at den hadde en liten kule pÃ¥ tuppen som kunne rulle rundt for Ã¥ samle blekk fra blekkmagasinet. Fordelen med dette designet var at blekket var godt forseglet nÃ¥r pennen ikke var i bruk som gjorde det mulig Ã¥ bruke et raskt-tørkende blekk. Og tuppen trengtes ikke Ã¥ spisse som en blyant.[1]
Ulempene med BÃrós idé og design var at han var pÃ¥ feil sted og tid. Han tok patentet i 1938 i Ungarn, pÃ¥ den tiden var vanskelig Ã¥ produsere delene nødvendig for en kulepenn, spesielt kula som skulle være noen millimeter i diameter. Det var ikke før BÃró flyktet fra nazistene til Argentina han fikk først produsert kulepenner til salgs. Argentinas industri var heller ikke det ideelle pÃ¥ denne tiden, og BÃrós penner var derfor veldig dyre. Etter hvert solgte han patentene sine til den fransk-italienske produsenten Marcel Bich.[2]
Fremtidens kulepenn
Marcel Bich, var med på å grunnlegge det franske selskapet Société Bic S.A. eller Bic som de fleste av oss kjenner det som. Han oppkalte den etter seg selv, men fjernet H-en i navnet, mest sannsynlig for å unngå at andre i verden skulle uttale navnet som bitch. I 1950, lanserte Bich kulepennen, Bic Cristal, som takket være Frankrikes mer utviklet industri og et enkelt, intelligent design, var pennen ekstremt billig. Pennen ble en stor suksess, og solgte over 10 000 penner daglig i Frankrike.[3]
Bic Cristal består av seks deler. Blekkmagasinet som sender ned blekk med lufttrykk og tyngdekraft. Den kan holde nokk blekk til å skrive tre kilometer med blekk. Kula, som opprinnelig var av rustfritt stål, med en millimeter i diameter og en tupp til å holde den på plass. Etter hvert ble kulas materiale byttet ut med noe sterkere, wolframkarbid. Korken er laget av plast, fargekodet etter blekkets farge. Den har et hull for å forhindre at noen kveler på den, og en «hale» for å enkelt kunne sette den i skjortelomma eller på en papirbit som en binders. Det er også en mindre kork på andre siden som man ikke kan ta av. Den største delen er plast sylinderen på utsiden av pennen.
Røret er gjennomsiktig, som gjør det mulig å se blekket på innsiden. Den har en sekskantet form. Dette forhindrer at pennen ruller av en ujevn bordoverflate og gjør den mer behagelig og holde. Utenom korken som kan tas av, er det den bredeste delen på pennen, som gjør det enkelt å feste en gummiknott rundt hvis den ikke er behagelig nok å bruke. Sylindere har også et lite hull for å gi et jevnt lufttrykk på innsiden og utsiden av pennen, for bedre blekkoverføring til tuppen Kulepennens enkle og praktiske design gjorde pennen billig å produsere, og dens «futuristiske» estetikk med sterk farget og gjennomsiktig plast var appellerende. Bic Cristal var en stor hit og var billig nok til at den kunne bli brukt av alle.
Bic Cristal var den første «tilgjengelige» kulepennen. Uansett kjønn, alder, økonomisk eller sosial status, var denne pennen for deg. Helt siden 1950 helt til i dag, har denne pennen vært populær. I dag kan man kjøpe bokser med 50 penner for litt over 100 kroner. I 2006, annonserte Bic at de hadde solgt 100 milliarder penner. Som tidligere nevnt, har kulepennen nokk blekk til å skrive tre kilometer med blekk, som betyr at i 2006 hadde Bic solgt 300 milliarder kilometer med blekk i Cristal pennene alene.[4] Dette er nok til å skrive fra Jorda til Pluto, tur-retur, 20 ganger.
«If it ain’t broke, don’t fix it»
Over tidene har Bic Cristal blitt lansert med flere fargeutvalg, men den klassiske blåfargen har alltid vært den mest populære. Kulepennens design har sett lite forandringer over tidene. De eneste var et pustehull for den ene korken, og et bytte på kulens materiale. Designet og pennens finansielle suksess har gitt den en permanent plass på Museum of Modern art i New Yorks utstilling.
Bic Cristals design i sin tid representerte fremtidighet og tilgjengelighet. Det var en billig pen satt sammen med en enkel og intelligent design. Og estetisk var den unik for sin tid og interessant. Men Bic har også gjort noen feil i Cristals historie. I 2012 lanserte Bic «Bic Cristal for Her» serien. Selskapets hensikt var å gjøre Cristal til en mer inklusiv og tilgjengelig enn det allerede var med å lage penner dedikert til kvinner. Den var farget i «feminine» farger som lilla og rosa. Selvfølgelig kostet den også mer enn den originale Cristal pennen.
Bic Cristal for Her var en fiasko og ble latterliggjort. Ironisk nokk, gikk den imot idéen om inkludering og tilgjengelighet. Ved å lage en egen kulepenn dedikert til kvinner, prøver de å si at bare kvinner kan bruke den. Implikasjonene dette skaper er at kvinner ikke kunne skrive fra før fordi de tidligere Bic pennene var laget for menn. Den universelle kulepennen, laget for alle, var ikke lenger for alle. Heldigvis varte ikke for Her serien lenge, og ble gjort narr av. For Her pennene ble også utstilt på Museum of Failure museet dedikert til mislykkede produkter.[5]
Cristals fremtid
Kulepennens billige, enkle og godt gjennomtenkt design gjorde den til en pen for alle, og har vært det i over 70 år. Det kan være vanskelig å forestille seg at pennen noen gang vil bli irrelevant i fremtiden, så lenge å skrive for hånd med papir fortsatt eksisterer. Men pennen har en svakhet, bærekraftighet. Den er for det meste laget av plast, kan ikke gjenbrukes etter den går tomt, og selges i pakker med 50 penner for litt over 100 kroner. Det hjelper heller ikke at pennen er kjent for at man mister den før man for brukt alt blekket.
Dette er også det som kan lede til at Cristal mister sin relevans. Så lenge klimakrisen forsetter, må Bic på et eller annet punkt endre designet til å mer bærekraftig, som kommer mest sannsynlig til å gjøre den dyrere. Dette kan risikere at folk heller vil kjøpe en dyrere og mer fancy penner enn en dyrere Bic Cristal. For det er dens billighet og smart og enkel design som har gjort den til den universale kulepennen den har vært i over 70 år.
[1] Paola Antonelli, Humble Masterpieces 100 Everyday Marvels of Design (London: Thames & Hudson, 2006), 69
[2] Susan Lambert, "Bic Cristal Pen, France (Société PPA, 1950)", i Iconic Designs 50 Stories About 50 Things, redigert av Grace Lees-Maffei (London: Bloomsbury Visual Arts, 2014), 127
[3] Lambert, "Bic Cristal Pen", 127-128
[4] Henley, John "Bic over the moon as sales top 100bn", The Guardian. 09.09.2005. https://www.theguardian.com/world/2005/sep/09/france.jonhenley
[5] Hauser, Christine "At This Museum, Failures Are Welcome" The New York Times. 25.04.2017. https://www.nytimes.com/2017/04/25/arts/museum-of-failure.html
Logg inn for å kommentere