̽����ѡ

Etter den andre verdenskrigs slutt var bolignøden stor i Norge. Krigen hadde ført til store ødeleggelser i byer som Molde, Kristiansund, og i områder som Finnmark. I ̽����ѡ var bolignøden ekstrem, da unge ektepar manglet egen bolig, og så seg nødt til å bo med familie i trange leiligheter. Boligspørsmålet ble sett på som en av de mest tidskritiske politiske sakene etter krigen, og det var stor vilje til å løse problemet både politisk, og blant befolkningen.̽����ѡ byes vels forening lanserte derfor i 1948 en rapport om bo-situasjonen i hovedstaden. 

Arkitekten Odd brochmanns Mennesker og bolig fremla empiriske undersøkelser av ̽����ѡfamiliers bosituasjon. Undersøkelsen kom frem til “en omfattende trangboddhet i nye boliger i ̽����ѡ”. Nye boliger var ofte for små for unge ektepar som gjerne hadde barn og fler på vei. De var innredet med arvet møblement fra mellomkrigstiden eller eldre, som var stort og tungt, og som ble innredet etter tradisjon, fremfor funksjon. Løsningen ble en storstilt kampanje der fagfolk arrangerte boligutstillinger, der det ble presentert for besøkende den riktige og funksjonelle måte å bo på. Staten bidro med propagandafilmer om riktig interiør, og prosjektets oppgave var å lære opp beboerne til å bo riktig. 

Typisk for bo-riktig utstillingene var at møblementet som ble vist frem sto i kontrast til hva undersøkelsen Mennesker og bolig hadde observert under krigen. Interiøret var ikke lenger mørkt, tungt eikemøblement med utskjæringer, men heller “praktiske, lette, lyse, og rimelige”.  Interiørarkitektenes respons på den norske befolkningens kummerlige boforhold under krigen la selve grunnlaget for etterkrigstidens interiørdesign, og den lette, praktiske formen ble grunnstener i filosofien til mang et tegnekontor, eksempelvis Rastad & Relling.

I 1955 lanserte tegnekontoret Rastad & Relling sitt første design i Bambi-serien, navngitt Bambi grunnet sine karakteristiske skrålente lange stolben i oljet teak, eller palisander. Bambi 55/1 var produsert av Gustav Bahus møbelfabrikk i Bergen, og ble presentert som en konferansestol. Året etter ble Bambi 56/1 lansert, en noe lavere stol, med støtte i korsryggen. 56/1 ble markedsført i en rekke annonser i Bonytt fra 1968. Stolen presenteres i annonsene som et objekt, fullstendig isolert fra noen interiørmessig kontekst, noe som gir forbrukeren muligheten til selv å tolke objektets funksjon i hjemmet eller på arbeidsplassen.