Telefonen kunne brukes til å sjekke tiden lenge før den er blitt til en kompakt gadget vi har med oss nesten 24 timer i døgnet. Før i tiden kunne man ringe til telefonuret - et automatisk teletjeneste som eksisterte i Norge i perioden fra 1932 til 2007 - og få oppgitt klokkeslett.
Nå ser vi en klokke på mobilen uten at vi ber om det nesten hver gang vi kaster blikket på skjermen. Enten om den vises tydelig nok når telefonen er låst, eller om den gjemmer seg høyt oppe i hjørnet når mobilen er i bruk. Klokkeslett dukker opp ved siden av tekstboblen for hver gang vi sender eller mottar en melding. Alt dette gjør oss mer beviste på tiden uten at vi egentlig merker det.
Andre tidsrelaterte funksjoner aktiveres av brukerne selv: tradisjonelle klokke- og kalenderfunksjoner, en rekke applikasjoner som beregner tidsbruk for foskjellige ruter om man kjører eller går, planlegger reiser med kollektivt m.m. De fleste av disse er der for å bidra til mer effektiv tidsstyring.
I mitt tidligere innlegg om Apple Watch har jeg nevnt noen av forutsetninger det ²¹°ù³¾²úÃ¥²Ô»å²õ³Ü°ùet skaper for brukernes utvidet og flerdimensjonal oppfatning av tid. Det bidrar til mer kompleks tilnærming av sosial tid nÃ¥r flere aktører fÃ¥r mulighet til Ã¥ samkjøre sine planer og aktiviteter; skaper mer hÃ¥ndgripelig relasjon ikke bare til fortiden via tilgang til bildearkivet, meldingshistorikken, men ogsÃ¥ til fremtiden via flere applikasjoner som har fokus pÃ¥ fremtidige mÃ¥l og resultater. Alt dette kan, naturlig nok, ogsÃ¥ sies om smarttelefonen (iPhone), for Apple Watch i utgangspunktet i stor grad kun gjenskaper tilsvarende applikasjoner fra storebroren.
Samtidig, alle funksjonene som overvÃ¥ker helseparametere krever at gadget er i direkte kontakt med kroppen, og derfor kun forbeholdt ²¹°ù³¾²úÃ¥²Ô»å²õ³Ü°ùet. Bruker man Apple Watch for dets funksjonalitet - ikke kun som et estetisk og/eller symbolsk tilbehør - sÃ¥ har man bevisst valgt Ã¥ ta det steget i integrasjonsprosessen mellom sin kropp og teknologien. Likevel, mÃ¥ man ikke glemme at smartklokker er en del av den komplekse digitale infrastrukturen som brukes til Ã¥ betjene flere behov i det moderne samfunn, behov som er ofte generert av selve infrastrukturen, forplantet i brukernes verdisystemer og genererer videre etterspørsel av neste generasjon av teknologiske redskap.
Og den dagen vi har teknologiske løsninger for å overføre alle funksjoner fra smarttelefoner til mer kompakte enheter, sitter vi kanskje med hele digitale universet på håndleddet supplert med VR-briller. Og det vil i alle fall bringe med seg ny tilnærning av vår oppfatning av rom og tid.
Logg inn for å kommentere