Jeg vil bruke farmoren min på 78 år som et litt annet eksempel: Jeg var for en stund siden med henne da hun skulle kjøpe seg et par nye lette sko. Hun gikk på et tidspunkt bort til hylla med Converse All Stars, og påpekte at de så rimelig ålreite ut, og vurderte derfor å kjøpe dem. Hun kjøpte dem ikke, men om hun hadde kjøpt dem, ville hun ha falt utenfor de to overnevnte kategoriene bestående av de som streber mot ungdommelighet, og de med overbevisende individualistisk stilsans. Hun ville snarere fremstått som en litt forvirret farmor, som opplagt hadde null referanser til skoene hun hadde på seg.
På en annen side, hva om det er snakk om et produkt som den godt voksne eller eldre garde har hatt et bestemt forhold til i sin egen ungdom, og som de velger å plukke opp igjen på sine eldre (mer voksne) dager? Vil de da automatisk møte aksept for sin bruk av produktet i større grad?
I den sammenheng vil jeg nevne en av mine kolleger som eksempel: hun fylte nettopp 60, og er stolt bruker av Converse All-Star. Hun har riktignok en ungdommelig personlighet, og omgås folk i forskjellige aldersgrupper i stor grad, både på jobb og fritid. Men tross dette og Converse-skoene, bærer hun ikke preg av å være påtatt ungdommelig. Jeg spør henne hvorfor hun velger akkurat Converse. Jeg får til svar at det nettopp er grunnet hennes forhold til skoen som ble etablert i hennes ungdom. ”Min generasjon eier tøyskoene” hevder hun med lurt smil. Hun legger dessuten til, at om skoene ikke fremstod som spesielt beskjedne i hennes ungdom kombinert med klesdrakten hun ofte bar (moren hennes nærmest gråt de gangene hun forlot huset iført selv-på-tegnet olajakke+ mer), så er vel ikke designet på skoen så spesielt at de ikke skulle fungere greit til en strikkegenser og et par anminnelige jeans?
(Men hun innrømte også at hun hadde forhørt seg med betjeningen i butikken om skoene kunne brukes av "gamle kjærringer", før hun kjøpte dem. Så enten fikk hun til svar at de kan dét, eller at 60 er nye 40)
Logg inn for å kommentere