Opp til 1841, brukte kunstnerne grisblærer eller glass sprøyter til å oppbevare maling. Det var ganske vanlig for kunstnerne å lage malingen selv. De pleide å blande pigmenter med blandemiddel, som linseolje eller egg, direkte i verkstedet. Det, derfor, trengte ikke å oppbevares.
I 1841, en amerikansk portrett-maler John Goffe Rand, patentert tinntuber. Tinn var brukt fordi det var et materiale som ikke reagerte på pigmenter. Goffes tuber var sammenleggbare, og noen år senere, tubene ble forbedret av Alexandre Lefranc, med en skrukork. Skrukorken hjalp å unngå lys, oksygen og fuktighets eksponering.
Fun fact: det tok 40 år, før tubene blir brukt til å oppbevare tannkrem.
Winsor & Newton forbedret metaltuber og selger fortsatt maling i metaltuber.
NÃ¥ bruker vi tuber til nesten alt, fra tannkrem, til mat. NÃ¥ er mest tuber laget av plast.
Opp til 1850-tallet var tannkrem, tannpulver, og oppbevart i glass krukker. Det er bare i 1890-tallet at Colgate begynner å selge tannkrem i tuber. Nå er mest, hvis ikke alle tannkremer oppbevart i tuber.
Det er ikke ofte at en oppfinnelse laget innom kunstverden får så store påvirkningen i hverdagen, og spesielt utenfor kunsten.
Uten tuber, hadde kunstnerne ikke muligheten til å male i friluft og kunsthistorie hadde savnet en del av sine mest kjente kunstnere.
Tannkrem i tuber er bare 150 år gammel, og det er nesten umulig for oss å tenke om en hverdag uten tuber.
Logg inn for å kommentere