̽����ѡ

Hostile design blir også kalt exclusionary design, defensive design eller unpleasant design. Alle variasjonene forteller oss noe om ulike opplevelser av konseptet og dets bruksområder i det offentlige rom. Hostile design skal fungere ekskluderende og ubehagelig for samfunnsgrupper som utnytter det offentlige rom på en uønsket måte, og defensivt mot de som kunne tenkes å skade dette området i ulik grad. Hvor sikkerhetsvakter, politi og hjelpegrupper en gang patruljerte, hjalp og snakket med de som trengte det, er de nå erstattet med design som dytter disse menneskene ut av det offentlige rom. Løsninger slik som hostile design benyttes ettersom de er mer økonomisk og ressurssparende enn sosiale løsninger. Hostile design blir derfor sett på av mange som en kjapp og billig løsning på et problem som går mye dypere. 

For i realiteten gjør slike løsninger ingenting for å hjelpe disse samfunnsgruppene, men skaper heller en illusjon om et fredelig byrom. Målgruppene, og problemet de representerer, blir nødt til å flytte seg til et annet sted, hvor det ikke er like “sjenerende” og synlig for resten av befolkningen. Til tross for den visuelle endringen slike designløsninger bringer, så har ikke hjemløse funnet seg et hjem eller rusavhengige søkt hjelp. I tillegg har innføringen av slikt design blitt synlig for resten av befolkningen, som klager på den uempatiske inngangsvinkelen til problemet. Hva sitter man igjen med da? Jo, en designløsning som står som et symbol for mangelen på empati og vilje til å bedre betingelsene for de svakstilte i samfunnet vårt, en designløsning som står som et symbol for hvem man ønsker skal representeres i det offentlige rom og et symbol for makten autoritetene har til å kontrollere hvem som skal få lov til å bruke det offentlige. Men, takket være slike designløsninger så slipper man hvertfall det ubehagelige synet av å se folk sove i parkene og langs gata på vei til jobb.

Hostile design er altså et spennende tema innenfor designkulturell analyse, ettersom det utnytter design til noe mer enn estetisering: det er også et forsøk på å kontrollere offentlige rom gjennom design. Dette skal jeg se mer på i mine senere blogginnlegg.

Litteratur:

Chellew, Cara. “Defending Suburbia: Exploring the Use of Defensive Urban Design Outside of the City Centre.” Canadian Journal of Urban Research 28, no. 1 (2019): 19–33. https://www.jstor.org/stable/26757401.