Gammel versus ny logo, industri versus hjemslig symaskin, markedsføring versus forbruk. Det er flere endringer når det kommer til Singer, alt fra logo, symaskingens teknologi og funksjonalitet, til produskjonen, forbruket og markedsføringen. Jeg vil i dette blogginnlegget derfor gjøre et forsøk på å presentere disse endringe for å få de mer i fokus og for å sette et lite lys på måten Singer har drevet markedsøfring på.
Det første jeg vil dra frem er logoen - den ikoniske røde S-en har alltid vært der, men alt det andre har hatt en drastisk endring. Drastisk i den forstand at logoen har gått fra å være et symbol på hva husmødre og fabrikker gjør, til å bli en simplistisk versjon hvor den røde S-en blir presenter som hvit med rød bakgrunn og med navnet "singer" i matchende rød skrift bak. Men, Singers sin røde S vil alltid være gjenkjennelig som et av de mest anerkjente varemerkene i verden.
Videre har vi selve Singer symaskinen - en symaskin som både har vært produsert for industribruk og for hjemlig funksjon, like stort på begge marked. Men Isaac M. Singer var faktisk den første som produserte en symaskin som kunne brukes i hjemmet.
Maskinmodell nr. 27-4, prodsert mellom 1889-1913, var designet for husmorsmarkedet - for familie sying. Dette var ikke den første symaskinen produsert for hjemlig bruk, men det er et klassisk eksempel på en symaskin mange familier hadde hjemme hos seg. Den var del av Singers første symaskiner med "vibrerende skyttel"-teknologi, som er et spoledriverdesign som ble brukt i hjemmesymaskiner med låsesøm i andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Den erstattet tidligere tverrgående skytteldesign, men ble selv erstattet av roterende skytteldesign.
Maskinmodell nr. 29-4, prodsert mellom 1896-1927, var designer for industriell bruk. Vi ser tydlige forskjeller mellom denne industrielle-modellen og modell nr. 27-4, sistnevnte er penere i sin helhet grunnet at denne skal stå i hjemme og bli sett på som dekor når det ikke benyttes til sying. Modell nr. 29-4 er ikke designet med det samme pene uttrykket grunnet at den kun er ment for funksjonalitet og for fabrikk-rommet.
Neste blogginnlegg skal handle om det jeg ikke fikk snakket så mye om nå, markedsføring og forbruk - Singers markedsføring la nemlig vekt på kvinners rolle og deres forhold til hjemmet, og fremkalte idealer om dyd, beskjedenhet og flid. Men mer om det neste gang.
Kilder:
Joan Perkin, "Sewing Machines: Liberation or Drudgery for Women?" History Today 52 (Dec. 2002).
Judith G. Coffin, "Credit, Consumption, and Images of Women's Desires: Selling the Sewing Machine in Late Nineteenth-Century France." Historical Studies (Spring, 1994) 18 746–752.
Logg inn for å kommentere