̽����ѡ

Historie

Navnet Shalimar refererer til Shalimar-hagene i Lahore, Pakistan. Hagene er forbundet med skjønnhet og romantikk, og parfymen i seg selv kan sees som en hyllest til kjærlighetshistorien til keiser Shahjahan og konen Mumtaz Mahal. Hennes opprinnelige navn var Arjumand Banu, Men når Shahjahan ble keiser, giftet han seg med henne og kalte henne Mumtaz Mahal som betyr noe i dur av “palassets juvel”. Når hun døde var keiseren så knust at han bygde Taj mahal-palasset til ære for henne. Hagekomplekset Shalimar skal ha vært Mumtaz sin favoritthage. Notene trekker sterke forbindelser til denne hagen i Pakistan, med iris, jasmin og rose i hjertet og en rekke sitrusfrukter i toppen, alt komponert på en bunn av røkelse, tonkabønne og vanilje som gir en kompleks, eksotisk og sensuell aroma. Parfymen ble skapt på 20-tallet, og på denne tiden var kultur for at mannen kjøpte parfyme i gave til konen sin. Derfor kan noe av suksessen rundt parfymen ha vært grunnet de romantiske aspektene den knyttes til, både historisk og på markedet.

Flasken

Parfymeflasken er utført i en Art deco-maner. I Paris i 1925 befant ustillingen The International Exhibition of decorative Arts seg, hvor Art Deco fikk sin offesielle introduksjon, og det var først her Shalimar ble lansert. Art deco tok inspirasjon blant annet fra Art nouveau, men også fra steder som India, Egypt og Amerika, og kan derfor knyttes til orientalismen. Orientalisme betegnet i utgangspunktet studien av orienten og en fascinasjon for det eksotiske, mystiske og luksuriøse ofte forbundet med østen. Dette kommer til syne i Art-deco blant annet gjennom rike farger, intrikate mønstre med geometriske elementer og symmetri. formen på parfymeflasken kan minne om en fontene, mens stopperen/korken er formet i blått glass og kan ligne vannet som skyter ut av fontenen. På denne tiden var det vanligst med smalere parfymeflasker lagd av krystallglass, gjerne bærbare og nette. Shalimar derimot, fremstod som et kunstverk i seg selv, og var noe en stolt kunne ha stående som en suvernir på toilettet. Designet på flasken spilte stor rolle på parfymens suksess, da den uttrykte det luksuriøse og ekostiske som hadde blitt så populært på den tiden. Parfymen var og er fortsatt ansett som en av tidenes mest suksessfulle parfymer, og forbindes med sofistikasjon og eleganse, noe Guerlain som fransk parfyme-produsent satte høyt i sitt varemerke.

Den første orientalske parfymen

Som vi vet sammenfaller orientalismen med høydepunktet i den europeiske kolonialismen, hvor flere europeiske makter hadde kontroll over blant annet flere land i midtøsten og Asia. Dette gjorde at stormaktene også kunne plukke ut og romantisere de delene av kulturen deres de likte, samtidig som de undertrykte de delene som de mente ikke var i overenstemmelse med deres verdier. Som følge av dette oppstod det også en del kunstnerisk sensasjonalisme som et virkemiddel for å tiltrekke og fange det vestlige publikum, til tross for om dette betydde å feilfremstille eller underbygge stereotypier. Derfor kan det diskuteres rundt hvorvidt den "opulente orienten" kun var en vestlig fremstilt fantasi. Parfymen som en kulturell designsuksess illustrerer dette på et vis. Frankrike som kolonialistisk makt hadde omfattende handelsnettverk i østen og dette muliggjorde for import av en rekke krydderier og aromatiske ingredienser, som la grunnlaget for blant annet parfymer som Shalimar, hvor ingredienslisten inneholder flere noter hentet fra fjerne områder, for eksempel patchouli fra India, tonkabønner fra Sør-Amerika osv. Parfymens suksess handler ikke bare om Jacques Guerlains sofistikerte nese, en vakker kjærlighetshistorie, eller en flott flaske. Parfymen fetisjerer en fremmed kultur, fabrikerer den om til noe som pirrer det vestlige publikums fantasier. Er parfymen som designobjekt et internasjonalt symbol for eleganse, eller et vestlig symbol for kulturfetisjisme?

Kilder

https://perfumeposse.com/2016/06/10/shalimar-guerlain-video-review/