̽����ѡ

Hva lukter maskulint?

“Top 10 Best Office/Work Fragrances for Men 2018” er tittelen på en Youtubevideo av parfyme-influenseren Jeremy Fragrance. Han er iført en sofistikert dress og håret er velstelt, og som parfymepesialist ramser han opp de beste maskuline duftene på markedet. Det er ikke vanskelig å gjenkjenne et mønster; lær, tobakk, pepper og mørkt tre er gjengangere i nesten samtlige. Om parfymen har innslag av frukt er det som regel i form av sitruser, slik som mandarin og bergamot. Noen blomsternoter er også å se, men disse er av den mer urte-aktige, grønne sorten, slik som lavendel eller Geranium - sistnevnte beskriver Jeremy som en “skitten mynteduft”. Her vektlegges både det skitne og det animalske, såvel som det rene og friske. Dior Sauvage dukker opp på listen, og Jeremy kommenterer at selv om den har blitt så kvalmende populær at den nærmer seg ukul, så er det ikke til å unngå at det er en fantastisk parfyme som kommer til å dukke opp på alle listene hans over beste herreparfymer.

Parfymeutvalget for menn var lenge, og er delvis fortsatt, mindre. De duftene som eksisterer på markedet er oftere i form av Eau de Cologne eller Eau de Toilette, altså parfymer som er “utvannet”, med lavere duftkonsentrasjon. De aller første herreduftene på markedet i moderne tid,  kom i form av etterbarberingsvann. De fleste av de første herreduftene hadde en frisk sitruspreget toppduft med en treaktig base. Hvordan notene i herredufter er kategorisert er også litt annerledes enn de kvinnelige. Normalt sett finnes det syv duftfamilier. mens i herreparfymer deles det gjerne inn i kun 3. Chypredufter, som er treaktige, læraktige, friske og sitruspregede. Fougèredufter, som er friske, treaktige, ambrapregede. Og orientalske dufter, som er ambrapregede, krydrete og aromatiske. Her er det en del overlappinger, fordi duft er svært subjektivt - en type lær eller tre, kan for eksempel virke surere eller søtere enn andre, etc. Blant de første som brøt med dette maskuline vs feminine mønsteret var Christian Diors parfyme Eau Sauvage fra 1966, som Dior Sauvage er en reimaginisering av. Eau Sauvage introduserte blomsternoter til herreparfymer. Dette var blomster som hadde et aromatisk og krydret preg, slik som lavendel og hagenellik, kombinert med tradisjonelt mer feminine blomster slik som rose og jasmin. Parfymen tiltrakk seg dermed  en del kvinnelige forbrukere, og blir derfor ansett av noen som en foregangsfigur for unisex-parfymer. (Clavin Klein sin parfyme One, blir generelt ansett som den aller første unisex-parfymen)

�Ѳ����������ø�����Բ�

I en annen video på Youtube finner vi Francois Demachy, skaperen av Dior Sauvage, og i denne videoen beskriver han flankeren Dior Sauvage Parfum. Demachy lot seg inspirere av den mektige naturen i den ville vesten i Amerika. Han sier “For me, Sauvage was more the notion of wide open spaces, vast expanses. The image etched in my mind is a fire, like a big camp fire. And this atmosphere, this so-called depth is what i tried to convey. With notes that are a bit more leathery… wrapping it and rounding it out a little more with vanilla notes. It is not the scent of vanilla that comes to mind. It is not at all a sweet scent, but one with an animal quality”. Det er interessant hvordan han understreker at vaniljen ikke gjør parfymen overhode søt; for det vil kanskje ikke en maskulin herreparfyme være? Videre beskriver han basen som består av sandeltre, et i utgangspunktet mykt tre, men som kan minne om en hormonell duft som snakker til underbevisstheten vår. Det primale vektlegges, og navnet er i overensstemmelse, siden det franske ordet sauvage bokstavelig talt betyr villmann. Kampanjen ble godt kjent gjennom Johnny Depp, som i reklamevideoen er solbrun og skitten, mens han sees flykte fra byen ut til en ørken for å grave ned smykkene sine. i Kampanjeplakatene sitter han rundt et 

Ironisk nok, har parfymen gjenintrodusert kjønnsnormene i Dior Sauvage. Flere av blomsternotene er fjernet, og markedsføringen spiller på klassiske mannlige stereotypier. Likevel er parfymen en av de mest solgte parfymene noen sinne. Er dette takket være den rene og sofistikerte duftprofilen alene? Kan det være at parfymen vekker et primtivt instinkt i forburkerne?

Kilder

’

(Flere av parfymekampanjene har vært i hardt vær grunnet anklager for kulturell appropriasjon av amerikansk urbefolkning. Derfor legger jeg ved lenker til interessante blogginnlegg rundt dette.)