Avtroppende rektor Svein Stølens tale under inaugurasjonsseremoni i Aulaen 19. juni.
Dagen i dag er en merkedag i UiOs historie: Inaugurasjonen av en ny rektor. Det er 8 år siden jeg og mitt team tok over etter Ole Petter Ottersen og hans team – og vi har i mine to rektorater fulgt opp hans hovedlinjer, ideer og arbeid, og forsøkt å bidra med nye ideer og initiativ. Nå er tiden inne for å gi ansvaret videre til Ragnhild Hennum og hennes team.
Spiller heller enn brikke
8 år med fantastisk fellesskap – samtidig en tid som har krevd sitt for mange. En tid hvor samfunnet ble stengt ned på grunn av en dødelig pandemi, hvor krigen kom tilbake i Europa, hvor konfliktene i Midtøsten har blusset opp og tatt fyr, hvor demokratiet er under økende angrep også i nasjoner hvor vi tenkte det var utenkelig, hvor Me Too nødvendigvis også måtte treffe akademia, og hvor klimakrisen for alvor setter et tydelig preg på vår hverdag.
Det har vært en tid hvor akademia slett ikke er blitt mindre viktig, men hvor oppmerksomheten er blitt flyttet. Mens bærekraftmålene og åpen vitenskap i betydelig grad preget pre-pandemi-tiden, er det nasjonale interesser, geopolitikk og forskningssikkerhet som dominerer i vår post-pandemi-tid.
Universitetet som institusjon, og de fag og fagfelt det omfatter, har selvsagt alltid vært i endring. Men hastigheten og intensiteten som karakteriserer de globale sosiale, politiske, økonomiske og teknologiske endringene vi ser i dag, setter også oss under et spesielt stort endringspress. Mange endringer blir definert av politikere fordi universitetene er for avventende, eller noen ganger passive, og vi kan raskt bli brikker heller enn spillere.
Vi har ment at det er viktig at universitetene selv inntar en plass i førersetet og aktivt bidrar til å finne frem til hva som faktisk er de beste endringene å gjennomføre innen forskning og høyere utdanning. Det har preget våre 8 år.
UiO i samspill
Da jeg stod her i juni 2017, understreket jeg at felles utfordringer må løses i fellesskap. Samspill var vårt hovedstikkord. Vi skaper mer når vi samarbeider – når ulike mennesker, generasjoner, kompetanser, perspektiver og kulturer møtes. En ting er at nysgjerrigheten ikke blomstrer i isolasjon, men i møter mellom ulike mennesker og tankemønstre. En annen ting er at kunnskap på tvers – tverrfaglighet – er avgjørende for å løse presserende samfunnsutfordringer. Skal vi lykkes, må vi tenke annerledes enn før.
Samspill internt, selvfølgelig, men like selvfølgelig eksternt: I ̽»¨¾«Ñ¡, Norge, Europa og globalt – og det innen forskning, utdanning og for Ã¥ ta kunnskap raskere og mer effektivt i bruk.
Vi er glade for ̽»¨¾«Ñ¡ nÃ¥ er langt tydeligere til stede i vÃ¥r egen by – ̽»¨¾«Ñ¡ – gjennom for eksempel Kunnskapsbyen i ̽»¨¾«Ñ¡ - ̽»¨¾«Ñ¡ Science City, ̽»¨¾«Ñ¡ Peace Days, styrket skolesamarbeid, gjennom vÃ¥re praktfulle museer og gjennom nye scener som Klimahuset og Scene Domus Bibliotheca.
Vi er videre overbevist om at vi i større grad må bidra til utdanning i og for regionene rundt oss, og at våre nye UiO Campus sør og UiO Campus Innlandet vil stå seg i historien.
Vi deler utfordringer og muligheter med våre venner i Europa, og vi har vært med på å utvikle The Guild til en av de aller mest toneangivende forskningspolitiske interesseorganisasjonene i Europa. Nettverket har vært viktig blant annet for at ERC-ordningen står så sterkt som den nå gjør.
Vi svarte tidlig på Macrons og EU-kommisjonens European University Initiative og etablerte Circle U., som gir våre studenter studiemuligheter i byer som London, Berlin, Paris, Wien og Brussel. Det er bra for den enkelte student og det er bra for Europa – vi må styrke bindingene nord-sør og øst-vest. Europa trenger det mer enn noensinne og universitetene spiller en viktig rolle.
Vi har prøvd å legge bedre til rette for samarbeid også utover Europa. Afrika er Europas nærmest nabo i sør, og vi har vært drivere i utviklingen av ordningen African-European Clusters of Research Excellence gjennom The Guild og i samarbeid med African Research Universities Alliance. Mer enn 100 institusjoner i over 60 land; over 30 på hvert kontinent. En game changer, ifølge Adam Habib, direktør for SOAS i London. Heller ikke dette initiativet er blitt mindre viktig slik den geopolitisk situasjon har utviklet seg.
Samtidig handler likevel det aller meste om det vi gjør hver eneste dag! Innen vår forskning, undervisning, formidling og innovasjon.
Ledelse er lagarbeid
Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ er Norges fremste forskningsinstitusjon. Ambisjonen har vært Ã¥ være pÃ¥ topp 3 i Norden. Det er vi nÃ¥. Det viser vÃ¥r suksess innen den frie forskningen i Norge og Europa. Vi har grunn til Ã¥ være stolte av posisjonen vi har tatt innen ERC. Kun Københavns Universitet er foran i Norden.
Samtidig krever forskningen kontinuerlig oppmerksomhet. Akademisk frihet og ansvar, forskningsintegritet og etikk, karriereutvikling, merittering og rekruttering samt forskningssikkerhet har vært, er og vil være store temaer. Jeg vil takke prorektor Åse Gornitzka for hennes store innsats over 8 år med å ha sikret at vårt interne forskningssystem står betydelig sterkere i dag, og for utrettelig å ha kjempet for den frie forskningens kår.
Jeg vil også rette en stor takk til viserektor Bjørn Stensaker og prorektor de første fire årene, Gro Bjørnerud, for virkelig ha satt utdanning høyt på agendaen. Det er få som tenker at utdanning er i en slags skygge av forskningen ved UiO i dag. Det er lett å peke på svært synlige suksesser som honours-programmer, bachelorgraden i filosofi/politikk/økonomi, bærekraftsertifikater med mer. Samtidig er det viktigste at dere har stått på for kvalitet, læringsmiljø, fornyelse og tverrfaglighet i et felt som er svært regulert og i stor grad styrt fra fakultetene. Et nytt årshjul som gir et større samspill på tvers av universitetet er etablert – og det er klokt. Vi har fortsatt mye å gå på innen utdanning, både med tanke på hvilken portefølje vi tilbyr og våre resultater.
Kunnskap mÃ¥ tas i bruk og viserektor Per Morten Sandset har arbeidet utrettelig for nettopp dette gjennom 8 Ã¥r. Det handler om UiOs rolle i et økosystem for forskning og innovasjon. Vi har etablert ̽»¨¾«Ñ¡ Science City og Veksthuset for verdiskaping. SPARK Samfunnsinnovasjon kom i kjølvannet av SPARK Norway. Til syvende og sist handler dette om Ã¥ endre vÃ¥r akademiske kultur. Vi mÃ¥ tenke, ville og legge til rette for innovasjon.
Et annet prosjekt du har arbeidet massivt med er viktig i sÃ¥ mÃ¥te: Livsvitenskapsbygget, som skal være med pÃ¥ Ã¥ legge til rette for denne kulturendringen. Det handler om konvergens i bygget og konvergens ut av bygget, som pÃ¥ mange mÃ¥ter blir hjertet i ̽»¨¾«Ñ¡ Science City.
Etter de fire første årene var det åpenbart hvor vi ikke hadde levert som planlagt og ønsket. Vi trengte en kraft for å jobbe med klima, bærekraft og tverrfaglighet. Tusen takk til viserektor Mette Halskov Hansen, som virkelig ga oss den styrken vi trengte. Senter for global bærekraft er den første nye enheten direkte under rektoratet på over 25 år, og timingen kunne ikke ha vært riktigere. En handlingsorientert klimapolitikk er du også ansvarlig for, og for å pushe tverrfaglighet i enhver sammenheng. Det er fortsatt nødvendig. Vårt potensial for å utnytte kvaliteten i bredden av universitetet er betydelig, slik UiOs internasjonale strategiske advisory board helt riktig påpekte i 2014.
PÃ¥ en grunnmur av verdier
«Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn», skriver Inger Hagerup i diktet «Vær utålmodig menneske». Det haster, det haster i dag, skriver Hagerup! Og slik er det jo. Det handler om vilje, om veien videre og om å «skape det godt».
Vi har basert alt vi har gjort på en grunnmur av verdier jeg tror vi alle deler. Akademisk frihet, institusjonell autonomi, internasjonal solidaritet og troen på kunnskap og rasjonalitet – og på at beslutninger om samfunnets utvikling må være kunnskapsinformerte.
Demokratiet dør i mørket var Washington Posts berømte slagord, og hvor rett hadde de ikke. Når avisen nå har dempet lyset, må vi som universitet fortsatt bidra med flomlys: Med kunnskap og ureddhet. Vi er stolte av vår nyeste tverrfaglige satsing, UiO:Demokrati. Av de to andre satsingene også, men likevel. Vi trenger initiativ som går på tvers av vår litt siloaktige fakultetsstruktur og har styrket insentivene for tverrfaglig tilnærming på samfunnets store utfordringer. Vårt liberale demokratis fremtid er en av disse.
Fagre ord er ikke nok
Det er viktigere enn noen gang at universitetene holder fast på sitt oppdrag og kjemper for friheten til å søke sannhet, til grenseløst internasjonalt samarbeid og til fritt å formidle vitenskapelige resultater uten frykt for represalier. Situasjonen i USA gir stor grunn til uro og bekymring. Men det er ikke bare i USA at akademia og kunnskap er under direkte angrep. Universiteter og akademikere er under høyt press i store deler av verden. Vi må stå imot og kjempe for vår frihet. Vi må ha vilje – gjennom ord, men også gjennom handling – og vi kan ikke være likegyldige.
UiO er alt annet enn likegyldighet. Vi var tidlig med i Scholars at Risk, vi har helhjertet støttet Students at Risk, vi har tatt initiativer for å bidra til gjenoppbygging av høyere utdanning både i Ukraina og i Palestina. Og vi har tatt initiativet til en internasjonal allianse med mål om å bidra betydelig til FNs mål om at 15 % av verdens flyktninger skal å ha tilgang til høyere utdanning innen 2030. Dette er våre verdier omsatt i handling.
Det er mange å takke!
Universitet i ̽»¨¾«Ñ¡ er i sannhet et meget godt universitet. Det reflekterer først og fremst menneskene – mine kollegaer – som utgjør universitetet. Universitetets folk. NÃ¥r vi rangeres høyt internasjonalt, speiler det vÃ¥re fagfolks kvalitet. Fagfolk av mange valører.
Tusen takk til dere alle ved UiO som med vilje, energi og stor arbeidsinnsats gjør UiO til hva vi er. Tusen takk også for at dere alltid møter oss med smil og forståelse selv om det ofte har vært mye på spill.
Jeg har et betydelig behov å si tusen takk til universitetsdirektør Arne Benjaminsen og hans folk – og før ham Gunn-Elin Bjørneboe – for å utgjøre en sterk ryggrad for UiO. Vi drives trygt og godt – jeg takker for samarbeidet. Uten dette og i en – etter min mening – vel fungerende todelt ledelse, hadde ikke universitetet kunne glitre som det gjør.
En spesiell takk til Marianne Knarud, som er den jeg har arbeidet tettest med utover rektoratet gjennom disse årene.
Jeg vil videre si takk til alle eksterne samarbeidspartnere – nasjonalt og internasjonalt. Vi har hatt som mÃ¥l Ã¥ følge rÃ¥det fra vÃ¥rt internasjonale Strategic Advisory Board, som for en del Ã¥r tilbake pekte pÃ¥ det Ã¥penbare forbedringspotensialet som lÃ¥ i Ã¥ gÃ¥ fra Ã¥ være mest introvert som universitet til Ã¥ bli langt mer ekstrovert. Vi har virkelig prøvd Ã¥ bidra til ̽»¨¾«Ñ¡ er/blir det – og dere har tatt vel imot vÃ¥r utstrakte hÃ¥nd.
Kjære Ingvil og Sjur. Tusen takk for forståelse og støtte. Jeg har vel en viss gjeld som må tilbakebetales på hjemmebane. Takk også til Lars og Bendik, som prioriterer å feire med meg litt senere og litt mer uformelt.
Kjære Ragnhild, kjære Team Hennum – gratulerer! Jeg håper og tror dere vil se tilbake på dagen i dag med like stor glede som vi ser tilbake på seremonien her for åtte år siden. Universitetet er de lange linjers institusjon. Vi er stolte av å kunne levere embetet og ansvaret videre. Jeg mener vi leverer fra oss et universitet i meget god stand – og jeg er overbevist om at fellesskapet UiO er i gode hender.
Jeg har gledet meg til hver dag som rektor – hver eneste dag – og jeg gleder meg stort over å overlate embetet videre. Det er en tid for alt, og det er på ingen måte over. Det er ved UiO jeg har hjertet, og det er ved UiO jeg har viljen. Viljen jeg gjerne omsetter i handling. Jeg gleder meg til fortsatt å bidra til UiO i samspill – internt og eksternt.
Tusen, tusen takk igjen til mine nærmeste kollegaer.
På vegne av de to rektoratene jeg har hatt gleden av og æren av å lede – med sterke, hyggelige og samspillende gode venner og kollegaer – tusen takk for oss!
Det har vært en ære å få lede Norges fremste universitet i 8 år.
Tusen takk for meg!
