Vilk氓r ved sykdom

Intern personalhandbok

Intern personalh氓ndbok ved UiO

3.0 Innledning

Statsansattes rett til l酶nn under sykdom er 产氓诲别 lov- og tariffregulert. Utgangspunktet er folketrygdlovens og arbeidsmilj酶lovens regler, men sykel酶nnsrettigheter inng氓r i tillegg som del av hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser. Hovedtariffavtalene gir p氓 enkelte omr氓der bedre vilk氓r ved sykdom enn folketrygdloven. Fellesbestemmelsene har blant annet ikke samme begrensning som folketrygdloven om et "tak" p氓 sykel酶nn som tilsvarer 6 ganger .

N氓r staten utbetaler l酶nn under sykdom, gj酶res dette i prinsippet p氓 vegne av folketrygden. Hovedregelen er at en statlig arbeidstaker skal v忙re sikret samme l酶nn under sykepermisjon i inntil 49 uker og 5 dager som om vedkommende var i arbeid. De 16 f酶rste dagene i hvert sykefrav忙r, friperioder som tilsvarer arbeidsgiverperioden i folketrygdloven, regnes ikke med.

Ansvaret for registrering og videre oppf酶lging i forhold til sykefrav忙r ligger p氓 det lokale personaladministrative niv氓et. Dette inneb忙rer blant annet plikt til 氓 tilrettelegge arbeidssituasjonen, slik at arbeidstakeren kan komme tilbake/forbli i ansettelsesforholdet p氓 tross av eventuell funksjonshemming. Attf酶ring og oppf酶lging ved sykdom er imidlertid en del av UiOs personalpolitikk, og arbeidet vil ofte bli et samarbeid mellom lokalt og sentralt niv氓 ved universitetet.

F酶lgende retningslinjer for oppf酶lging av sykefrav忙r ved Universitetet i 探花精选 er utarbeidet i tr氓d med . UiO har en handlingsplan for inkluderende arbeidsliv. Innsatsomr氓dene er forebyggende arbeidsmilj酶arbeid og lange, gjentakende sykefrav忙r.

3.1 Sykdom

3.1.1 Sjekkliste - sykefrav忙r

Tidspunkt	Hva skjer?
1. dag	Arbeidstaker melder fra til leder (se pkt. 3.1.3) om sykefrav忙r og forventet sykeperiode med egenmelding, evt. sykmelding.
1-8 dager	Arbeidstaker leverer sykmelding (se pkt. 3.1.6) til leder etter utl酶pet av egenmeldingsperioden, senest dag 9. Personalkonsulenten sender sykmeldinger som kommer p氓 papir uten opphold til Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner i Seksjon for l酶nn for refusjonskrav til NAV. P氓f酶lgende sykmeldinger som kommer p氓 papir sendes fortl酶pende til Seksjon for l酶nn. Leder kontakter arbeidstaker for 氓 f酶lge opp og vise omsorg.
Innen 4 uker	Leder og den sykmeldte har en samtale for 氓 avklare behov for evt. tiltak p氓 arbeidsplassen med sikte p氓 gjeninntreden i arbeid. Enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) kan kontaktes for bistand. Arbeidstaker informerer leder om hvorvidt sykefrav忙ret skyldes forhold p氓 arbeidsplassen. Leder og arbeidstaker vurderer grunnlag for gradert sykmelding. Arbeidstaker tar dette opp med behandlende lege. Leder og arbeidstaker utarbeider en 辞辫辫蹿酶濒驳颈苍驳蝉辫濒补苍 for tilbakef酶ring til arbeid, unntatt hvis det anses 氓penbart un酶dvendig. Til dette benyttes .
Innen 7 uker	Leder innkaller til dialogm酶te med arbeidstaker ved 100 % sykmelding. Ved gradert sykmelding gjennomf酶res m酶tet hvis det vurderes som hensiktsmessig. Enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) kan delta hvis 茅n av partene 酶nsker det. Lege/sykmelder kan ogs氓 delta hvis arbeidstaker gir sin godkjenning. Hensikten er 氓 finne l酶sninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake i arbeid. Arbeidsgiver sender 辞辫辫蹿酶濒驳颈苍驳蝉辫濒补苍 til sykmelder og ved behov for bistand ogs氓 til NAV.
6 m氓neder	NAV innkaller til nytt dialogm酶te under fortsatt sykmelding. B氓de arbeidstaker og leder er pliktig til 氓 delta, og legen og annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig.
7-10 m氓neder	Ved rundt 7 m氓neders frav忙r sender Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner i Seksjon for l酶nn brev med informasjon om maksdato og uf酶reytelser til den sykmeldte. Kopi sendes personalkonsulenten. Leder gir tilbakemelding til Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner om forhold som kan p氓virke maksdatoen, jf. personalrutine for maksdato for sykepenger. Ved rundt 10 m氓neders frav忙r sender Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner brev med endelig maksdato til den sykmeldte. Kopi sendes personalkonsulenten. Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner sender pensjonsmelding til Statens Pensjonskasse med angivelse av sluttdato for rett til l酶nn under sykdom (siste frist er 4 m氓neder f酶r l酶nnsopph酶r). Ved gjeninntredelse f酶r l酶nnsopph酶r sender personalkonsulenten melding til Seksjon for l酶nn.
1 氓r	(spk.no) og (nav.no) iverksetter pensjonsordninger, midlertidige eller varige, etter s酶knad fra den sykmeldte dersom bedriftsinterne 补迟迟蹿酶谤颈苍驳蝉迟颈濒迟补办 ikke har f酶rt frem eller ikke rukket 氓 bli iverksatt innen sykepengeopph酶r. Leder avklarer grunnlaget for permisjon uten l酶nn etter s酶knad fra den sykmeldte 鈥揳lternativt iverksetter fratredelse etter 酶nske fra den sykmeldte. Kopi sendes Seksjon for l酶nn.
2 氓r	Arbeidstaker gjenopptar arbeid eller fratrer.

3.1.2 Arbeidstaker

Arbeidstaker er enhver person som er i et ansettelsesforhold der Universitetet i 探花精选 (UiO) har arbeidsgiveransvar. Det vil bl.a. si 探花精选 foretar l酶nnsutbetaling - uansett finansieringskilde.

Merknad: (lovdata.no)

Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar alderspensjon etter kapittel 19.
Til et medlem mellom 67 og 70 氓r som mottar alderspensjon, ytes det likevel sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger 驳谤耻苍苍产别濒酶辫别迟.
N氓r trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til pensjonen. Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager.
Statspensjonister p氓 pensjonistavl酶nning kan f氓 l酶nn under sykdom i 3 m氓neder pr. kalender氓r, jf. (sph.dep.no).

3.1.3 Leder

Personalansvarlig p氓 lokalniv氓. Sjekkliste for arbeidsgivers oppf酶lging ved sykefrav忙r.

3.1.4 Sykeperiode

Ved sykdom skal arbeidstaker snarest mulig melde fra om sykefrav忙ret til sitt lokale arbeidssted og s氓 vidt mulig angi sannsynlig varighet av sykefrav忙ret.
En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full l酶nn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltr氓dt tjenesten.
De f酶rste 2 ukene og 2 kalenderdagene i hvert sykefrav忙r (friperioder tilsvarende arbeidsgiverperioder i folketrygdloven) skal som hovedregel ikke regnes med i sykel酶nnsretten. Dette inneb忙rer at arbeidstaker har rett til l酶nn under sykdom i inntil ett 氓r. Ved tidsbegrenset ansettelse opph酶rer retten til l酶nn ved ansettelsesperiodens utl酶p.

3.1.5 Egenmelding

For 氓 f氓 rett til 氓 nytte egenmelding m氓 arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to m氓neder, jfr. og .
UiO har i dr酶ftingsm酶te med de tillitsvalgte 30.1.2025 blitt enige om at ordningen med utvidet rett til egenmelding, gjelder inntil videre. kan benyttes for inntil 氓tte kalenderdager per sykefrav忙rstilfelle med et samlet 酶vre tak p氓 24 dager i l酶pet av 12 m氓neder. Det forutsettes en utvidet egenmelding hvor vekt p氓 funksjonsevne inng氓r. Denne egenmeldingen skal s氓 brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dersom en ansatt blir syk og g氓r til lege etter 氓 ha brukt egenmeldingsdager, regnes disse som brukt. Legeerkl忙ringen gjelder i hovedsak fra dagen den ansatte blir unders酶kt av lege.
Egenmelding ved barns sykdom se .

3.1.6 Sykmelding

Ved sykefrav忙r som ikke dekkes av egenmelding, m氓 arbeidsuf酶rheten bekreftes av lege ved utstedelse av sykmelding. Alt legemeldt sykefrav忙r f酶lges opp digitalt p氓 nav.no.

For sykmelding fra utenlandsk lege, m氓 fylles ut og sendes sammen med den utenlandske legeerkl忙ringen til 产氓诲别 UiO og NAV.

3.1.7 Tiltak p氓 arbeidsplassen

Dersom en arbeidstaker er midlertidig eller varig ute av stand til 氓 utf酶re sitt vanlige arbeid p氓 grunn av skade eller lyte, skal personalansvarlig sammen med arbeidstaker vurdere hvordan problemet kan l酶ses mest hensiktsmessig internt ved for eksempel endring av arbeidsoppgaver, fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen osv. Enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) kan bist氓 med r氓d og veiledning, f.eks. om tilrettelegging og utforming av arbeidsplassen. Les mer om tilrettelegging av arbeidsforhold. Se ogs氓 (lovdata.no).

Arbeidsmilj酶loven stiller krav om at det skal utarbeides mellom arbeidsgiver og sykmeldt arbeidstaker for 氓 f氓 den sykmeldte raskest mulig tilbake i jobb og hindre tidlig avgang fra arbeidslivet. Det er viktig at arbeidet med 辞辫辫蹿酶濒驳颈苍驳蝉辫濒补苍en starter s氓 tidlig som mulig i sykdomsforl酶pet, og senest innen arbeidstaker har v忙rt helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Oppf酶lgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers oppgaver og funksjonsevne, dvs. hva arbeidstaker kan gj酶re/ikke kan gj酶re. Videre skal planen inneholde de tiltak for tilrettelegging som virksomheten kan gj酶re i fysiske og organisatoriske forhold for 氓 f氓 den sykmeldte tilbake i arbeid. Eksempler her er fysisk tilrettelegging, anskaffelser/tilpasninger av teknisk utstyr, endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid, nye arbeidsoppgaver, oppl忙ring/omskolering, ev. gjennom yrkesrettet attf酶ring med permisjon fra virksomheten.

Sp酶rsm氓let om hvor omfattende den enkelte 辞辫辫蹿酶濒驳颈苍驳蝉辫濒补苍 skal v忙re vil bero p氓 omfanget og varigheten av funksjonssvikten hos den sykmeldte. Arbeidsmilj酶loven viser til at plikten til tilrettelegging gjelder "s氓 langt det er mulig". I visse tilfelle kan det gis til tiltak p氓 arbeidsplassen.

I noen sammenhenger kan det v忙re "氓penbart un酶dvendig" 氓 utarbeide 辞辫辫蹿酶濒驳颈苍驳蝉辫濒补苍er. Her siktes det f酶rst og fremst til saker der sykdoms- eller skadetilfellene er av en slik art at arbeidstakeren vil vende tilbake til jobb uten at det er behov eller muligheter for s忙rlige tilretteleggingstiltak p氓 arbeidsplassen. Ogs氓 tilfeller med alvorlige sykdomstilstander hvor det kan fastsl氓s at vedkommende arbeidstaker ikke vil v忙re i stand til 氓 vende tilbake til arbeid, vil omfattes av unntaket.

3.1.8 Lokale 补迟迟蹿酶谤颈苍驳蝉迟颈濒迟补办

Fortrinnsvis skal arbeidstaker gis anledning til 氓 fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter s忙rskilt tilrettelegging av arbeidet, endringer i tekniske innretninger, attf酶ring i form av intern/ekstern oppl忙ring og lignende.

Arbeidstaker skal v忙re kjent med og enig i de tiltak som iverksettes. Ingen avgj酶relser skal tas over hodet p氓 arbeidstaker.

3.1.9 Gradert sykmelding

Gradert sykmelding (delvis sykmelding) er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som benyttes n氓r arbeidstakeren er delvis arbeidsuf酶r. Hensikten med gradert sykmelding er at den sykmeldte skal opprettholde kontakten med arbeidsplassen og delta i arbeidsrelatert aktivitet, forutsatt at det er medisinsk forsvarlig. skal ogs氓 brukes n氓r den sykmeldte delvis kan utf酶re nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder ogs氓 ved tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent.

3.1.10 Sluttdato for rett til sykepenger

P氓 bakgrunn av tilbakemeldinger fra leder regner Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner i Seksjon for l酶nn ut sluttdato for rett til sykepenger i hht. folketrygdens regelverk og bestemmelsene i hovedtariffavtalene i staten.

Hovedtariffavtalene i staten 搂 18 omtaler retten til l酶nn ved sykdom eller skade.

3.1.11 Sykdom i midlertidige ansettelsesforhold

Midlertidig ansatte har samme rett til l酶nn under sykdom som fast ansatte. Dette gjelder ogs氓 korttidsvikarer formidlet gjennom eksempelvis Vikartjenesten eller NAV.

Midlertidig ansatte har likevel ikke rett p氓 sykel酶nn ut over den dagen som vedkommende skulle slutte i henhold til ansettelseskontrakten, jf 搂 18 pkt. 3 i hovedtariffavtalene. Ved tidsbegrenset ansettelse opph酶rer dermed rett til l酶nn under sykdom ved ansettelsesperiodens utl酶p.

Ved krav om sykel酶nnsrettigheter vil arbeidskontrakten v忙re dokumentasjonsgrunnlag for arbeidsgivers eventuelle forpliktelser. Det gj酶res derfor spesielt oppmerksom p氓 betydningen av 氓 inng氓 arbeidskontrakter i forkant av tiltredelsen, med entydig angivelse av fratredelsestidspunktet. Dersom dette er uklart vil arbeidsgiver kunne ha plikt til 氓 utbetale sykel酶nn utover den perioden arbeidstakeren opprinnelig var tiltenkt 氓 v忙re ansatt.

En arbeidstaker som har sagt opp sin stilling/blir syk under oppsigelsestiden, har ikke krav p氓 l酶nn ut over fratredelsesdatoen. Etter opph酶ret av ansettelsesforholdet vil sykepenger bli utbetalt av NAV.

For stipendiater gjelder egne interimsbestemmelser for sykefrav忙r over 14 dager og tilsvarende forlengelse av stipendiatperioden, se Retningslinjer for ansettelse i postdoktor- og stipendiatstillinger ved UiO pkt. 14.

3.1.12 Pensjonsmelding

(altinn.no) angir opplysninger i et arbeidsforhold som er relevante for Statens Pensjonskasse ved beregning av pensjon. P氓 bakgrunn av maksdatobrevet sender Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner i Seksjon for l酶nn pensjonsmelding til Statens Pensjonskasse med anmodning om igangsetting av pensjon fra 1. dag i m氓neden etter l酶nnsopph酶r. Selv om dato for l酶nnsopph酶r er satt tidligere i m氓neden, utbetaler Seksjon for l酶nn l酶nn til utl酶pet av m氓neden, slik at pensjon erstatter bortfall av l酶nn uten opphold.

3.1.13 Pensjonsordninger

Dersom den sykmeldte ikke blir frisk til 氓 gjenoppta arbeidet innen l酶nnsopph酶r, er alternativet 氓 s酶ke ytelser fra folketrygden og tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse. OPA bist氓r med r氓d og veiledning samt n酶dvendig saksbehandling i denne forbindelse.

3.1.13.1 Uf酶repensjon fra Statens Pensjonskasse

Uf酶repensjon er betegnelsen p氓 tjenestepensjon som gis p氓 grunn av sykdom. Rett til uf酶repensjon har arbeidstaker som midlertidig eller varig m氓 tre ut av et arbeidsforhold p氓 grunn av sykdom. Dersom vedkommende kan fortsette delvis i sitt arbeid eller er delvis arbeidsf酶r til annet arbeid, kan det tilst氓s pensjon etter en redusert uf酶regrad.
Uf酶repensjon kan tilst氓s for enhver sykdom eller skade som gj酶r at arbeidstakeren helt eller delvis er ute av stand til fortsatt 氓 utf酶re sitt arbeid. Lidelsen kan v忙re av fysisk eller psykisk art n氓r det p氓 medisinsk basis er dokumentert at arbeidstakeren har m氓ttet slutte p氓 grunn av sykdommen.
Arbeidstakeren m氓 selv s酶rge for at s酶knad blir sendt til Statens Pensjonskasse p氓 . Det er ikke tilstrekkelig at det blir sendt melding fra arbeidsgiver om permisjon eller avsluttet ansettelsesforhold p氓 grunn av sykdom. Selv om det alt er satt frem krav om ytelser fra folketrygden, m氓 det sendes s忙rskilt s酶knad til Statens Pensjonskasse. Av hensyn til den videre saksbehandlingen fra arbeidsgivers side er det fordelaktig at Gruppe for frav忙r og NAV-refusjoner i Seksjon for l酶nn blir kontaktet.
厂酶办nadsskjemaet leveres s酶kerens lege i utfylt og underskrevet stand - eventuelt fylles det ut i samr氓d med lege. Etter 氓 ha avgitt sin erkl忙ring skal legen sende s酶knadsskjemaet til Statens Pensjonskasse.
Fulle pensjonsrettigheter er oppn氓dd ved 30 氓rs tjenestetid i pensjonspliktig stilling (=ansiennitet i Statens pensjonskasse). Pensjonen vil da utgj酶re 66 % av pensjonsgrunnlaget og er stort sett lik vanlig alderspensjon. Er tjenestetiden mindre enn 30 氓r, eller ville den blitt det ved fortsatt tjeneste frem til pensjonsalder, avkortes pensjonen forholdsmessig.
Ut fra m氓lsettingen om at sykmeldte arbeidstakere skal raskest mulig tilbake i arbeid, er Statens Pensjonskasse sv忙rt fleksibel n氓r det gjelder 氓 fatte individuelle vedtak. For 氓 bli tilst氓tt pensjon fra 50% grad eller mer m氓 det samtidig s酶kes ytelser fra folketrygden gjennom NAV.

3.1.13.2 Ytelser fra folketrygden under medisinsk og yrkesrettet rehabilitering

(lovdata.no) omtaler retten til arbeidsavklaringspenger.
Et vilk氓r for rett til arbeidsavklaringspenger er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten og at s酶keren har behov for aktiv medisinsk behandling eller har behov for arbeidsrettede tiltak.
Arbeidsavklaringspenger erstatter tidligere rehabiliteringspenger og attf酶ringspenger.

3.1.13.3 Uf酶repensjon fra folketrygden

Det er et vilk氓r for uf酶repensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten.
Videre er det et vilk氓r at vedkommende har gjennomg氓tt hensiktsmessig behandling for 氓 bedre arbeidsevnen. Med mindre 氓penbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uf酶repensjon bare gis dersom vedkommende har gjennomf酶rt eller har fors酶kt 氓 gjennomf酶re individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.
Uf酶repensjon fra Statens Pensjonskasse samordnes med uf酶repensjon / arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

3.1.14 Bedriftsinterne 补迟迟蹿酶谤颈苍驳蝉迟颈濒迟补办

Bedriftsintern attf酶ring omfatter tiltak for en arbeidstaker som ikke lenger kan utf酶re sitt vanlige arbeid p氓 grunn av sykdom, skade eller lyte. Tiltaket settes i verk p氓 bedriften, og har som m氓l at arbeidstakeren skal beholde sitt ansettelsesforhold.

I henhold til (lovdata.no) har arbeidsgiver hovedansvaret for at det blir satt i gang 补迟迟蹿酶谤颈苍驳蝉迟颈濒迟补办 for egne ansatte. Fortrinnsvis skal arbeidstaker gis anledning til 氓 fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter s忙rskilt tilrettelegging av arbeidet, endringer i tekniske innretninger, attf酶ring i form av intern/ekstern oppl忙ring o.l. Enhet for bedriftshelsetjeneste (BHT) kan bidra med r氓d og veiledning. Forebyggende tiltak er viktige. N氓r bedriften selv organiserer disse, vil tiltakene kunne komme tidlig i gang og de skjer i et kjent og trygt milj酶 for arbeidstaker.

Erfaringsmessig kan ikke attf酶ringssaker alltid finne sin l酶sning innenfor arbeidstakerens eget lokale arbeidsmilj酶. Det kan v忙re forhold p氓 arbeidsplassen som gj酶r det hensiktsmessig 氓 foreta omplassering til andre arbeidsmilj酶er og andre arbeidsoppgaver.

Et viktig prinsipp i alt bedriftsinternt attf酶ringsarbeid er at arbeidstaker selv medvirker p氓 alle trinn i prosessen. Arbeidstaker skal v忙re kjent med og enig i de tiltak som iverksettes.

Dersom en arbeidstaker er midlertidig eller varig ute av stand til 氓 utf酶re sitt vanlige arbeid p氓 grunn av sykdom, skade eller lyte, skal linjeledelsen vurdere hvordan problemet kan l酶ses mest hensiktsmessig internt, ved for eksempel endring av arbeidsoppgaver, fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen o.l., avhengig av problemets art. Ved samarbeidsproblemer kan det v忙re aktuelt med intern flytting. M氓lsettingen og utgangspunktet for en vellykket l酶sning b酶r imidlertid v忙re at arbeidstaker kan fortsette i sitt vanlige arbeid.

Arbeidsmilj酶loven, og lovverket for 酶vrig, forventer at universitetet har en smidig personalpolitikk som gir en vanskeligstilt arbeidstaker den hjelp og st酶tte i arbeidssituasjonen som det m氓tte v忙re behov for. Det er derfor helt avgj酶rende at milj酶ene viser solidaritet og medvirker aktivt ved foresp酶rsel om hjelp i slike personalsaker.

I omplasseringssaker vil en avtale mellom avgivende og mottakende enhet skissere vilk氓rene. Dersom forutsetningene endres, vil avtalen kunne vurderes p氓 nytt. 脴办辞苍辞尘颈ske forhold b酶r v忙re avklart i avtalen. Normalt dekker avgivende enhet utgiftene i forbindelse med en omplassering for en periode p氓 inntil 1 氓r. Ved en varig vellykket omplassering forutsettes det at mottakende enhet innarbeider l酶nnsutgiftene i eget budsjett. Avhengig av omstendighetene i saken kan en tenke seg ogs氓 andre l酶sninger. Det kan f.eks. v忙re aktuelt med en deling av utgiftene mellom avgivende og mottakende enhet. Helt unntaksvis, og i en kortere overgangsperiode, kan det v忙re mulighet for 氓 belaste sentrale l酶nnsmidler.

Det er linjeledelsen som til enhver tid har ansvar for 氓 utarbeide og iverksette n酶dvendige tiltak for 氓 skape og tilrettelegge et godt milj酶 i virksomheten for 氓 hindre frafall/utst酶ting fra arbeidsforholdet. Likes氓 er det linjeledelsens ansvar 氓 legge forholdene til rette slik at arbeidstakere som har behov for attf酶ring snarest mulig skal kunne fortsette sitt arbeidsforhold, evt. annet tilpasset arbeid.

En oppst氓tt konflikt b酶r s酶kes l酶st internt i f酶rste omgang og i et s氓 lite forum som mulig. AP er imidlertid en naturlig instans 氓 henvende seg til for r氓d og veiledning i slike saker. Dersom grunnenheten ikke finner tilfredsstillende l酶sning, er det den lokale linjeledelsenes ansvar 氓 bringe saken videre til ansettelsesniv氓ene som personalsak.

Det finnes ingen oppskrift p氓 hvordan konflikter kan l酶ses. Det avhenger av problemenes art og omfang. 碍辞苍蹿濒颈办迟丑氓苍诲迟别谤颈苍驳 inng氓r i linjeledelsens ansvar som del av lederfunksjonen. Oppf酶lging av slike saker er s氓ledes en lederoppgave.

Et godt arbeidsmilj酶 vil alltid v忙re konfliktforebyggende og trivselsskapende. Medarbeidersamtaler vil kunne v忙re en viktig faktor for 氓 oppn氓 st酶rst mulig grad av 氓penhet i forholdet mellom arbeidstaker og leder og mellom medarbeidere for 酶vrig, samt 酶ke arbeidstakernes motivasjon og medvirkning i utformingen av egen arbeidssituasjon og eget arbeidsmilj酶.

3.1.15 Permisjon uten l酶nn

3.1.15.1 Sykdom under permisjoner

En arbeidstaker som blir syk mens vedkommende er i permisjon uten l酶nn har ikke rettskrav p氓 l酶nn under sykdom. Arbeidsgiver kan likevel innr酶mme arbeidstakeren hel eller delvis l酶nn for den del av permisjonen som vedkommende har v忙rt syk. I slike situasjoner m氓 form氓let med permisjonen tas i betraktning, sammen med permisjonens lengde, sykdommens varighet og art m.v. Hvis arbeidstakeren for eksempel har f氓tt permisjon for 氓 utdanne seg videre for statstjenesten, vil vedkommende kunne f氓 l酶nn under lengre sykefrav忙r. 尝酶苍苍 vil derimot ikke kunne tilst氓s hvis permisjonen gjelder overgang til stilling i privat sektor.

I tilfeller av sykdom ut over permisjonstiden, f氓r arbeidstakeren l酶nn under sykdom etter reglene i (sph.dep.no) fra det tidspunkt permisjonen opph酶rer. 尝酶苍苍 utbetales alts氓 fra det tidspunktet arbeidstakeren skulle ha gjeninntr氓dt i tjenesten hvis dette ikke var blitt forhindret p氓 grunn av sykdom. Det tidsrom arbeidstakeren har f氓tt utbetalt sykepenger/l酶nn under sykdom i permisjonstiden, g氓r til fradrag i det tidsrom vedkommende har rett til l酶nn etter fellesbestemmelsene.

3.1.15.2 Universitetets praksis for permisjon i forbindelse med sykdom

I staten er det praksis for at ansatte med sykefrav忙r som regel gis permisjon uten l酶nn i inntil ett 氓r etter at sykel酶nnsperioden etter hovedtariffavtalene p氓 49 uker og fem kalenderdager har l酶pt ut. Senest 3 m氓neder f酶r utl酶p av sykel酶nnsperioden skal n忙rmeste leder innkalle til en samtale for 氓 f氓 avklart utsiktene til om den ansatte kommer tilbake til stillingen, eller om det fortsatt vil v忙re et sykefrav忙r. Det vises til rutine for leders ansvar ved sykefrav忙r. Her er det ogs氓 beskrevet hvordan den ansatte kan s酶ke om pensjon, og ytelsene vedkommende kan f氓 fra NAV og/eller Statens pensjonskasse.

Vurdering av fremtidig arbeidsevne etter ett 氓rs ul酶nnet permisjon

Hvis permisjonen har vedvart i 氓tte m氓neder, m氓 leder avklare med den ansatte hvordan den fremtidige arbeidsevnen er. Det m氓 vurderes om fortsatt permisjon skal innvilges, eller om arbeidsforholdet skal avsluttes.

Relevante momenter i vurderingen er:

Hva er prognosen? Arbeidsgiver ber den ansatte om 氓 fremskaffe dokumentasjon fra lege/behandler som viser hvilke muligheter den ansatte har for 氓酶ke arbeidsevnen innen rimelig tid.
Om vedkommende fortsatt er i et behandlingsopplegg og eksempelvis har et dokumentert langt behandlingsl酶p, venter p氓 behandling, eller deltar i et oppf酶lgingstiltak i regi av NAV.

Det kan v忙re aktuelt med et m酶te mellom leder, den ansatte, fastlegen og/eller NAV for 氓 avklare sannsynlighet for gjeninntreden i jobb, og i hvilken stillingsprosent.

Fortsatt permisjon innvilges fordi det er dokumentert av fastlege og/eller av NAV at den ansatte vil kunne gjenoppta arbeidet helt eller delvis innen rimelig tid, som normalt er 6 til 12 m氓neder avhengig av hvor sikker prognosen er.

Hel eller delvis permisjon innvilges som hovedregel for tre m氓neder av gangen. Leder har ansvar for at den ansatte f酶lges opp i den utvidede permisjonstiden i henhold til hva som er angitt ovenfor, og i henhold til eventuelle anbefalinger fra lege eller NAV.

3.1.16 Gjenoppta arbeid

Dersom arbeidstaker er tilst氓tt permisjon, skal vedkommende tre m氓neder f酶r permisjonens utl酶p melde fra dersom hun/han ikke gjeninntrer i stillingen. I motsatt fall forventes det at vedkommende gjeninntrer i stillingen ved permisjonens utl酶p.

Personalkonsulenten meddeler Seksjon for l酶nn skriftlig at arbeidstaker er gjeninntr氓dt i stilling fra dato, slik at l酶nn kan iverksettes.

3.1.17 Fratredelse/Avslutning av arbeidsforholdet

Arbeidsgiver m氓 vurdere om det er saklig grunn for oppsigelse. OPA skal i s氓 fall kontaktes for 氓 kvalitetssikre disse vurderingene.

Sentrale momenter i en slik vurdering er hvorvidt syk arbeidstaker vil komme tilbake til jobben innen rimelig tid, og om arbeidsgiver har tilrettelagt s氓 langt det er mulig for 氓 f氓 den ansatte tilbake i arbeid. I sistnevnte ligger det ogs氓 at arbeidsgiver m氓 vurdere om vedkommende kan tilbys en annen passende ledig stiling ved hele UiO som vedkommende er kvalifisert for, jf statsansattelovens 搂 20, annet ledd.

Dersom det etter dette fortsatt ikke kan dokumenteres at den ansatte kan gjenoppta arbeidet innen rimelig tid, kan enten den ansatte si opp stillingen selv, eller at arbeidsgiver gjennomf酶rer en oppsigelsesprosess.

Leder bekrefter dette ved Melding om fratredelse. Seksjon for l酶nn sender melding til Statens Pensjonskasse om opph酶r av ansettelse.

Publisert 16. jan. 2014 16:34 - Sist endret 17. feb. 2025 12:57