Nettsider med emneord «filosofi»
Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. Har miljøfilosofien spelt fallitt?
Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, så misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane våre som om dei var uendelege ressursar. Har miljøfilosofien spelt fallitt?
Hvorfor er det så få kvinner representert på den europeiske filosofihistoriske kanon, og hvorfor fremstilles ofte feministisk teori som om den startet i USA på 1960-70 tallet? Er den en sammenheng mellom filosofihistoriens marginalisering av kvinners bidrag, og tendensene til nåtidsskjevet («presentism») i dagens feministiske teori og diskusjoner om likestilling?
Det er blitt sagt at Niels Treschow er den betydeligste norske filosofen fra tiden før 1900. Men det var ikke bare som filosof han hadde noe å formidle.
Vi trenger en ny etikk i vårt forhold til naturen. Det er bare når en foss blir lagt i rør og utnyttet til produksjon av kraft, at den får verdi for oss. Teologen og filosofen K.E. Løgstrup har tatt opp utfordringene fra den økologiske krisen. Mange av hans synspunkter spiller en viktig rolle i dagens forsøk på en etisk nyorientering.
Det er ikke mange pensjonister som gir seg i kast med å utgi sin egen bokserie på 20 bind. Med Platon og den kristne tro i ryggsekken går filosofiprofessor Egil A. Wyller standhaftig mot nye mål.
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og «kartesianisme»? Vulgær vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og følelsesløshet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 år. Hva sto han egentlig for?
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Et universitet har en status som muliggjør at ansvarsbevisste, men ofte uhyre upopulære holdninger kommer klart og velartikulert frem i den offentlige debatt. Høstsemesteret ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ 1945 eksemplifiserer denne universitetenes viktige funksjon, skriver filosofen Arne Næss.
– All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.
Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?
Teknologi er ikke bare viktig for behandling av sykdom, den er også med på å skape sykdom. Dette hevder doktor i medisinsk filosofi og sivilingeniør Bjørn Hofmann. Moderne medisin og moderne teknologi henger uløselig sammen, men vi bør stoppe opp og tenke før vi ukritisk gir oss all ny teknomagi i vold, mener han.
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
Krig er et spørsmål om liv eller død. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene på spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker på etikkens plass i væpnede konflikter.
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i sÃ¥ rask endring at vÃ¥r etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen fører krav om høy vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
Lars Fr.H. Svendsen (red.), Norsk filosofisk tidsskrift 1-2, Universitetsforlaget, 2003, 187 s.
– Vitenskapelige framskritt har ført til at vi trenger ny forståelse av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bjørn Ramberg og Olav Gjelsvik.