̽»¨¾«Ñ¡

Feministisk filosofi og teori i et historisk perspektiv

Hvorfor er det så få kvinner representert på den europeiske filosofihistoriske kanon, og hvorfor fremstilles ofte feministisk teori som om den startet i USA på 1960-70 tallet? Er den en sammenheng mellom filosofihistoriens marginalisering av kvinners bidrag, og tendensene til nåtidsskjevet («presentism») i dagens feministiske teori og diskusjoner om likestilling?

Dette emnet gir et historisk bilde av feministisk tenking og dens tidlige filosofiske røtter frem til Harriet Taylor Mill, Charlotte Perkins Gilman og Emma Goldman. Studentene fÃ¥r innblikk i tenkning om °ìÂáø²Ô²Ô bÃ¥de i det gamle Egypt, antikken og i middelalderen, og vil bli introdusert til relativt ukjente tenkere som for eksempel Anna Doyle Wheeler (1785-1848), Juana Inés de la Cruz (1648-1695) og Damaris Cudworth Masham (1658/9-1708).Vi undersøker ogsÃ¥ ekskluderings- og inkluderingsprosesser knyttet til feministisk kunnskapsproduksjon. Dette gjør vi ikke bare ved Ã¥ analysere hvordan en mannsdominert filosofisk kanon har ekskludert kvinnelige tenkere som har vært i tett dialog med kanoniserte filosofer, men ogsÃ¥ hvordan nyere feministisk tenkning har hatt en tendens til Ã¥ ekskludere sine forgjengere. Studentene vil ogsÃ¥ lære hvordan etablerte tenkere som Platon, Aristoteles, Locke og Descartes har bidratt til feministisk tenkning, og hvordan ideer som ikke umiddelbart fremstÃ¥r som feministiske, har pÃ¥virket den historiske utviklingen av feministiske tenkemÃ¥ter.

Undervisning:

Emnet vil bestå av 10x3 møter med forelesninger og diskusjoner knyttet til de ulike tenkerne på pensum. Det legges vekt både på å sette de ulike tenkerne inn i en bredere filosofihistorisk kontekst, og på fremstillingen av de ulike tenkernes teorier gjennom nærlesning av utvalgte tekster. Det forventes aktiv deltagelse i diskusjoner og nærlesing av tekstene på seminaret.

 

Obligatorisk arbeidskrav: Forberede og organisere studentdiskusjoner.

Kunnskap:

  • Kunnskap om marginaliserte feministiske tenkere og deres teorier
  • Kunnskap om utviklingen av ulike posisjoner innen feministisk teori og filosofi
  • Kunnskap om forholdet mellom sekulære og religiøse tradisjoner 
  • Kunnskap om inkluderings- og ekskluderingsmekanismer i kunnskapsproduksjon
  • Kunnskap om ulike sjangere, tekstkulturer, endringer av disiplinære grenser og fagforstÃ¥elser.
  • Kunnskap om hvordan nÃ¥tidsskjevhet kan fungerer ekskluderende pÃ¥ samme mÃ¥te som andre former for partiskhet (f.eks. etnosentrisme)

Ferdigheter:

  • Bidra kritisk og konstruktivt i dagens diskusjoner om utfordringer knyttet til feminisme og likestilling 
  • Bidra kritisk og konstruktivt i debatter om kunnskapsproduksjon, pensum, ekskludering og inkludering av ulike grupper og perspektiver bÃ¥de i og utenfor akademia
  • ForstÃ¥ hvordan oppfatninger om fortiden (eller mangel pÃ¥ sÃ¥danne) kan legger føringer pÃ¥ hvordan vi vurderer utfordringer i vÃ¥r egen tid, dermed de valg vi gjør for fremtiden
  • Lese og forstÃ¥ tekster skrevet i en annen kontekst
  • Lære Ã¥ skrive akademiske tekster, samt praktisere og utvikle muntlig argumentasjon
  • Utvikle begrepsmessige verktøyer til Ã¥ identifisere, problematisere, sammenligne og evaluere ulike feministiske posisjoner og argumenter.

 

Emneord: °ìÂáø²Ô²Ô, tenkere historie, filosofi, teori
Publisert 31. mars 2020 13:30 - Sist endret 2. okt. 2024 14:33