Mitt råd er å konsentrere undervisning i emner som vekker litt glød og dermed sikre at de som forlater skolen, er begeistret ved tanken på å lære mer. Hensynet til hva som vanligvis ansees som nyttig eller viktig , må ikke få for stor plass. (Det er oppmuntrende for meg å se at Apollons lederartikkel nr. 1/99 har den korte overskrift "Glød".)
Det er selvsagt viktig at elever får erfare forskjellen mellom solid og grundig kunnskap om et emne og overflatisk snakk. Men det er også viktig å berøre i høy grad inspirerende emner elevene ikke har mulighet for å forstå faglig tilfredsstillende. Det gjelder for eksempel overgang fra tre til n rom eller romtid dimensjoner. Treffende og morsomme ting kan sies om det.
Vi må bryte ned stengsler for undring, samtidig som vi som lærere understreker grensene for hvor dypt vi går inn i et emne. For grunnfagsutdannelsen i matematikk og fysikk på universitetsnivå bør noe lignende gjelde. Det bør ikke i for høy grad sikte på å bli godt grunnlag for videre studier, men være maksimalt givende i seg selv.
Som filosof med vitenskapsteori som et hovedemne har det vært gledelig å være etterspurt som seminardeltager eller foreleser inn et mangfold av humanistiske og naturfag. En som er professor i fysikk, kan lett komme til å miste kontakten med andre i seminaret ved å forsvinne i en vanskelig formel. Student Ludvig Løvstad, også kalt "mannen med den korte lunten", var i stand til å forfølge en fysikkprofessor helt inn i en ille formel, og eventuelt uttale at å akseptere formelen ikke vesentlig bidrar til debatten.
Uten å måtte ta tilbake hva jeg har sagt, vil jeg innrømme at jeg, som de fleste andre, synes fysikk er og blir et vanskelig fag. Mye tenkning og lite husking. Veien fram er steil, men man kan bygge ut mange trappetrinn. Det skjer i boken som omfatter den generelle relativitetsteoriens matematikk og fysikk. Som forfattere navngis Øyvind Grøn og Arne Næss. Ved en enorm rekke av innlegg fra min side av typen "nei, det forstår jeg ikke", fikk jeg den høyst profesjonelle fysiker til å legge inn så mange trappetrinn i de over 900 bevisene, at trinnhøyden ble bare 2 eller 3 centimeter. Jeg er stolt av min innsats som dumrian! Nå kan alle som er tålmodige nok, forstå Einsteins fantastiske generelle teori.