̽»¨¾«Ñ¡

------------------------------------------- o 0 o --------------------------------------------------------

Nærmere regler til forskriftens § 3.3 om programbeskrivelser

Nærmere regler til forskriftens § 3.4 om emnebeskrivelser (under oppdatering)

Nærmere regler til forskriftens § 7.2 om studiepermisjoner

Nærmere regler til forskriftens § 8.1 om vitnemål

Nærmere regler til forskriftens § 10.1 om datoer og frister

------------------------------------------- o 0 o --------------------------------------------------------

Innledning

Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ 20. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, og endret senest 11. februar 2025.

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2006 for grader, studier og eksamener ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. For forskerutdanningen gjelder forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, fastsatt av universitetsstyret 22. juni 2010. Om overgangsregler, se § 10.

Forskriften gjelder studenter som har opptak til og er deltagere i flerårige, ettårige, mer kortvarige studier eller i enkeltemner, herunder i ulike typer videreutdanningstilbud og i studieopphold tilknyttet utvekslingsavtaler.

Forskriften gjelder ogsÃ¥ personer som avlegger eksamen etter lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler (uh-loven av 8. mars 2024) § 11-4 uten Ã¥ være opptatt som student.

§ 2. Grader

Fastsatt med hjemmel i § 3-8 i uh-loven av 8. mars 2024, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler av 16. desember 2005 og Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005.

§ 2.1 Tildeling av grader

(1) Fakultetet selv tildeler gradene bachelor og master for de studieprogrammene fakultetet administrerer.

(2) Fakultetet selv tildeler graden bachelor for fritt sammensatte grader med emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang innen fakultetets fagområder.

(3) Det teologiske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.).

(4) Det juridiske fakultet selv tildeler gradene master i rettsvitenskap og Master of Laws (LL.M.).

(5) Det medisinske fakultet selv tildeler graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.).

(6) Det samfunnsvitenskapelige fakultet selv tildeler gradene candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) og Master of Arts (M.A.).

§ 2.2 Tilleggsbetegnelser for graden bachelor

(1) NÃ¥r graden bachelor tildeles pÃ¥ grunnlag av et treÃ¥rig studieprogram, skal tilleggsbetegnelsen for graden være «Bachelor i (programnavn)» / «Bachelor in (programnavn pÃ¥ engelsk)».

(2) NÃ¥r graden bachelor tildeles pÃ¥ grunnlag av et treÃ¥rig studieprogram med faglig tyngde i matematisk-naturvitenskapelige fag, skal tilleggsbetegnelsen for graden være «Bachelor i (programnavn)» / «Bachelor of Science in (programnavn pÃ¥ engelsk)».

(3) NÃ¥r graden bachelor tildeles pÃ¥ grunnlag av tre Ã¥rs studier (fritt sammensatt bachelorgrad), skal tilleggbetegnelsen for graden være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngde:

• «Bachelor i kultur og samfunnsfag» / «Bachelor of Arts»
• «Bachelor i realfag» / «Bachelor of Science»

(4) NÃ¥r graden bachelor tildeles pÃ¥ grunnlag av delvis gjennomført lektorutdanning, skal tilleggsbetegnelsen være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngde:

• Bachelor i kultur- og samfunnsfagutdanning / Bachelor of Arts and Education
• Bachelor i realfagsutdanning / Bachelor of Science and Education

§ 2.3 Tilleggsbetegnelser for graden master

(1) Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av toårig studieprogram med faglig tyngde i kultur- og samfunnsfag skal være «Master i (programnavn)» / «Master of Philosophy in (programnavn på engelsk)».

(2) Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av toårig studieprogram med faglig tyngde i matematisk-naturvitenskapelige fag skal være «Master i (programnavn)» / «Master of Science in (programnavn på engelsk)».

(3) Tilleggsbetegnelsen for erfaringsbasert mastergrad på grunnlag av studieprogram av 1½ års omfang skal være «Master i (programnavn)» / «Master of Arts in (programnavn på engelsk)».

(4) Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av femårig studieprogram skal være «Master i (programnavn)» / «Master in (programnavn på engelsk)».

(5) Tilleggsbetegnelsen for graden master på grunnlag av Lektorprogrammet skal være en av følgende, avhengig av studienes faglige tyngdepunkt:

• «Master med lektorkompetanse i humaniora og samfunnsfag» / «Master of Philosophy and Education»
• «Master med lektorkompetanse i realfag» / «Master of Science and Education»

(6) Tilleggsbetegnelsen for graden Master of Laws på grunnlag av studieprogram av 1½ års omfang ved Det juridiske fakultet skal være «Master of Laws in (programnavn)».

(7) Tilleggsbetegnelsen for graden Master of Arts skal være «Master of Arts in (programnavn)».

(8) Graden master i rettsvitenskap skal ha den engelske oversettelsen «Master of Laws».

§ 2.4 Krav til sammensetning av graden bachelor

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av et treÃ¥rig studieprogram, tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:

• examen philosophicum (10 studiepoeng)

• examen facultatum (10 studiepoeng)

• programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng)

• eventuelt emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(2) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av et treÃ¥rig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive

• examen philosophicum (10 studiepoeng)

• programdefinerte emner (minst 120 studiepoeng)

• eventuelt emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet eller Det odontologiske fakultet.

(3) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av et treÃ¥rig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:

• examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)

• examen facultatum (10 studiepoeng eller mer)

• en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)

• en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)

• øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(4) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av et treÃ¥rig studieprogram tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:

• examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)

• en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)

• en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)

• øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt

når studieprogrammet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

(5) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av tre Ã¥rs studier tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:

• examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)

• examen facultatum (10 studiepoeng eller mer)

• en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)

• en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)

• øvrige emner (inntil 40 studiepoeng) som kan velges fritt

når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det teologiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet, Det humanistiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet eller Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

(6) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden bachelor oppnÃ¥s pÃ¥ bakgrunn av tre Ã¥rs studier tilsvarende 180 studiepoeng, inklusive:

• examen philosophicum (10 studiepoeng eller mer)

• en emnegruppe (minst 80 studiepoeng)

• en emnegruppe (minst 40 studiepoeng)

• øvrige emner (inntil 50 studiepoeng) som kan velges fritt

når studiet har sin faglige tyngde innen fagområder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet eller Det odontologiske fakultet.

(7) Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til graden bachelor kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) eller examen facultatum (10 studiepoeng).

§ 2.5 Krav til sammensetning av graden master

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden master av 2 Ã¥rs omfang oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultetet tilbyr til denne graden.

(2) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden master av 5 Ã¥rs omfang oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av studieprogrammene i farmasi, informatikk, klinisk ernæring, odontologi, samfunnsøkonomi samt for lektorprogrammet. Examen philosophicum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden, unntatt for studieprogrammet i farmasi. Examen facultatum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden nÃ¥r den oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av studieprogrammet i samfunnsøkonomi.

(3) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden master som erfaringsbasert mastergrad av 1½ Ã¥rs eller 2 Ã¥rs omfang oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av de studieprogram som det enkelte fakultetet tilbyr til denne graden.

(4) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden Master of Laws av 1 ½ Ã¥rs omfang oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det juridiske fakultet.

(5) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden Master of Arts oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av fastsatte studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

(6) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden master i rettsvitenskap oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av studieprogrammet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden.

(7) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal masteroppgaven utgjøre det selvstendige arbeidet som kreves for Ã¥ oppnÃ¥ graden master. Masteroppgavens omfang skal være i samsvar med kravene i Forskrift om krav til mastergrad. Det er obligatorisk med veiledning av masteroppgaven. Fakultetet oppnevner eller godkjenner veilederen.

(8) Universitetsstyret kan fastsette at enkelte studieprogram til mastergrad av 5 års omfang kan ha egne studieenheter som innholdsmessig dekker examen philosophicum (10 studiepoeng) eller examen facultatum (10 studiepoeng).

§ 2.6 Krav til sammensetning av gradene cand.theol., cand. med. og cand. psychol.

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det teologiske fakultet. Examen philosophicum og examen facultatum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden.

(2) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden candidata/candidatus medicinae (cand.med.) oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det medisinske fakultet. Examen philosophicum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden.

(3) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan graden candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) oppnÃ¥s pÃ¥ grunnlag av fastsatt studieprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Examen philosophicum skal inngÃ¥ i grunnlaget for graden.

§ 2.7 Krav til grad mht. omfang avlagt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡

(1) Til graden bachelor ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ mÃ¥ emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Emner avlagt ved utenlandsk institusjon som del av en utvekslingsavtale med Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, kan ordinært ikke være med pÃ¥ Ã¥ oppfylle kravet. Det enkelte fakultetet kan likevel i programbeskrivelsen fastsette at emner av inntil 30 studiepoengs omfang fra utenlandsk universitet, avlagt som del av en utvekslingsavtale med Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, kan være med pÃ¥ Ã¥ oppfylle kravet.

(2) Til graden master og til graden master i rettsvitenskap ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ mÃ¥ emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang, inkludert masteroppgave, være avlagt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Det enkelte fakultetet kan likevel i programbeskrivelsen fastsette at masteroppgaven kan avlegges i tilknytning til samarbeidsavtale med annen institusjon.

(3) Til gradene cand. theol., cand med. og cand. psychol ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ mÃ¥ emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.

§ 2.8 Krav til grad ved tildeling av samme grad på ny eller av flere grader

(1) Ved tildeling av graden bachelor på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. Den nye graden må ha et annet faglig tyngdepunkt enn den tidligere graden, det vil si en emnegruppe av minst 80 studiepoengs omfang eller programdefinerte emner av minst 120 studiepoengs omfang innenfor et annet fagområde enn den tidligere graden.

(2) Ved tildeling av graden master på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 60 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. De nye emnene må inkludere en annen masteroppgave enn den tidligere graden.

(3) Fakultetet selv kan i programbeskrivelsen for et femårig masterprogram fastsette at ved tildeling av graden på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden. De nye emnene må inkludere en annen masteroppgave enn den tidligere graden.

(4) Ved tildeling av gradene cand.theol., cand.med. og cand.psychol. på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må emner av til sammen minst 90 studiepoengs omfang være avlagt i tillegg til den tidligere graden.

§ 2.9 Krav til innhold og sammensetning av grad i samarbeid med andre institusjoner

(1) For grad som tildeles i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrad), gjelder ordinært de samme kravene til innhold og sammensetning av graden som til grader utstedt av Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ alene.

(2) Rektor godkjenner samarbeidsavtaler med andre institusjoner ved etablering av felles studieprogram og ved etablering av studieprogram som leder fram til fellesgrader.

§ 3. Studier og studieenheter

Fastsatt med hjemmel i § 3-4, §§ 9-1 til 9-6 og § 11-1 i uh-loven av 8. mars 2024 og forskrift 21. desember 2018 om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse.

§ 3.1 Begreper i tilknytning til studier og studieenheter

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal studiene organiseres i studieprogram. Et studieprogram kan organiseres i studieretninger, emnegrupper og emner.

(2) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal et emne være den ordinære studieenheten. Emner kan normalt ikke ha et omfang pÃ¥ mindre enn 1 studiepoeng.

(3) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal en emnegruppe være en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagomrÃ¥der hvor emnene er definert til Ã¥ utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngÃ¥ i flere emnegrupper.

(4) Studieprogram til de fem- eller seksårige gradene kan bruke andre begreper for sine emnegrupper og emner, men de skal likevel være omfattet av forskriftens bestemmelser om emnegrupper og emner.

(5) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal studieplanen for studiene fremgÃ¥ av:

• en programbeskrivelse for studieprogrammet

• eventuelt en studieretningsbeskrivelse for studieretningen innenfor studieprogrammet

• en emnebeskrivelse for emnet

§ 3.2 Etablering, endring og nedlegging av studieprogram og studieenheter

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal saker om etablering og nedlegging av studietilbud behandles slik:

• Saker om studieprogram pÃ¥ 60 studiepoeng eller mer behandles av universitetsstyret.

• Saker om studieprogram pÃ¥ mindre enn 60 studiepoeng behandles av fakultetet selv.

• Saker om studieretninger behandles av fakultetet selv.

• Saker om emnegrupper behandles av fakultetet.

• Saker om emner behandles av fakultetet.

(2) Fakultetet kan endre studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner. Rektor skal likevel behandle endringer av Examen philosophicum.

(3) Saker som innebærer etablering eller nedlegging av fag eller andre vesentlige endringer i studietilbudet skal behandles av universitetsstyret uavhengig av reglene i første og andre ledd.

(4) Saker som innebærer egenbetaling fra studenter, med unntak av videreutdanningstilbud på mindre enn 60 studiepoeng, skal behandles av universitetsstyret uavhengig av reglene i første og andre ledd.

(5) Ved nedlegging av studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner skal vedtaksorganet fastsette overgangstid for undervisning og eksamen.

(6) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3.2 fastsette bestemmelser om vedtaksprosess og saksbehandling ved etablering, endring og nedlegging av studieprogram, studieretninger, emnegrupper og emner.

§ 3.3 Program- og studieretningsbeskrivelser

(1) Alle studieprogram skal ha en programbeskrivelse. Når et studieprogram er etablert, fastsetter fakultetet selv programbeskrivelsen for studieprogram som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av programbeskrivelsen.

(2) Alle studieretninger skal ha en studieretningsbeskrivelse. Når en studieretning er etablert, fastsetter fakultetet selv studieretningsbeskrivelsen for studieretninger som administreres av fakultetet. Andre deltagende fakulteter må godkjenne sin del av studieretningsbeskrivelsen.

(3) Fakultetet kan endre programbeskrivelser og studieretningsbeskrivelser.

(4) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3.3 fastsette bestemmelser om innholdet i og utformingen av program- og studieretningsbeskrivelser.

§ 3.4 Emnebeskrivelser

(1) Alle emner skal ha en emnebeskrivelse. Fakultetet fastsetter emnebeskrivelsen for det enkelte emnet innenfor fakultetets fagområde. Rektor fastsetter likevel emnebeskrivelsen for Examen philosphicum.

(2) Fakultetet kan endre emnebeskrivelser. Rektor endrer likevel emnebeskrivelsen for Examen philosophicum.

(3) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3.4 fastsette bestemmelser om innholdet i og utformingen av emnebeskrivelser.

§ 3.5 Godskriving, fritak og godkjenning

(1) Fakultetet avgjør søknad om bruk av annen/tidligere utdanning fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ som del av utdanning som gis ved fakultetet.

(2) Fakultetet avgjør søknad om godskriving av utdanning fra andre institusjoner som gÃ¥r inn under uh-loven av 8. mars 2024 som del av utdanning som gis ved fakultetet.

(3) Fakultetet avgjør søknad om fritak for deler av utdanning som tilbys ved fakultetet på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.

(4) Fakultetet selv avgjør søknad om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som gis ved fakultetet.

(5) Fakultetet selv kan i særlige tilfeller gi godkjenning etter fjerde ledd helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. Fakultetet selv kan også kreve slik prøve for kontroll av kunnskaper som er dokumentert med ikke-verifiserbare dokumenter.

(6) Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 3.5 fastsette bestemmelser om godskriving, fritak og godkjenning for bestemte grader, studieprogram, emnegrupper eller emner ved fakultetet.

§ 3.6 Examen philosophicum og examen facultatum

(1) Examen philosophicum uten tallfestet normering eller med normering 7 vekttall, skal tilsvare 30 studiepoeng i grad ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. For øvrig skal examen philosophicum og examen facultatum i grad ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ tilsvare de avlagte emnenes antall studiepoeng.

(2) For grad ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ hvor examen philosophicum tilsvarer 30 studiepoeng, skal det gis fritak fra et eventuelt krav om examen facultatum. Tidligere gitte fritak fra kravet om examen facultatum gjelder ogsÃ¥ fortsatt.

(3) Bare ett av de emner som er fastsatt til å utgjøre examen philosophicum, kan inngå med studiepoeng i en students grad eller emneoversikt på karakterutskrift. Tilsvarende kan bare ett av de emner som er fastsatt til å utgjøre examen facultatum inngå med studiepoeng i en students grad eller emneoversikt på karakterutskrift.

(4) For grad ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ som krever examen facultatum, skal alle Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s varianter av examen facultatum oppfylle kravet.

(5) For mastergrad av 5 Ã¥rs omfang og for graden cand.theol. ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, kan fakultetet gi fritak fra den respektive gradens krav om examen philosophicum eller examen facultatum dersom kandidaten har fÃ¥tt innpasset en bachelorgrad eller et tilsvarende utdanningsløp av minimum 3 Ã¥rs omfang hvor det ikke er krav om examen philosophicum eller examen facultatum.

(6) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 3.6 fastsette bestemmelser om godskriving og fritak for examen philosophicum og examen facultatum.

§ 4. Undervisning

Fastsatt med hjemmel i § 2-4, § 8-3 og § 11-2 i uh-loven av 8. mars 2024.

§ 4.1 Semestrenes varighet

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ har semestrene følgende varighet:

• Høstsemesteret, 19 uker: ca 13. august - ca 21. desember

• VÃ¥rsemesteret, 21 uker: ca 7. januar - ca 15. juni

Innen disse tidsrom skal undervisning og ordinær eksamen avholdes. Om årlig fastsettelse av nøyaktig start- og sluttdato for semesterets varighet, se § 10.1.

(2) Studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi og psykologi (cand.psychol.) kan ha annen start- og sluttdato for semesteret. Denne må kunngjøres før studie- eller semesterstart for de aktuelle studentene, jf. § 10.1.

(3) I vårsemesteret skal det ikke være undervisning mandag, tirsdag og onsdag før skjærtorsdag. Helligdager som kan falle i månedene mars, april, mai og juni samt 1. og 17. mai, innebærer årlige tilpasninger av undervisningsopplegget.

(4) Etter slutten av høst- og vårsemesteret kan det avholdes utsatt eksamen, ny eksamen og ekstraordinær eksamen som tilhører avsluttet semester.

(5) Før starten av høst- og vårsemesteret kan ulike typer kurs og prøver som er nødvendige for å begynne på undervisningen avholdes.

(6) For tidsrommet mellom vårsemesteret og høstsemesteret gjelder følgende:

• Ulike typer feltkurs som inngÃ¥r i studieprogram, emne eller studieenhet, kan av faglige Ã¥rsaker avholdes om sommeren.

• Praksisopphold kan avvikles om sommeren.

• Den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ har studietilbud som i hovedsak gis om sommeren.

• Ulike studietilbud kan gis som videreutdanning om sommeren eller i deler av denne.

• I et 1-1½-Ã¥rig studieprogram til gradene Master of Arts og Master of Laws kan masteroppgaven med tilhørende emner eller pensum gjennomføres om sommeren.

(7) Tidsrommet mellom høst- og vårsemesteret kan ved behov i vitnemål eller på karakterutskrift angis som henholdsvis vintertermin og sommertermin.

§ 4.2 Undervisningssted

(1) Undervisningsstedet er Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, herunder Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.

(2) Det enkelte fakultet kan for enkelte emner fastsette annet undervisningssted i emnebeskrivelsen.

§ 4.3 Undervisningstilbud

(1) Fakultetet fastsetter undervisningstilbudets omfang for emner ut fra universitetsstyrets fastsettelse av opptaksrammer for det enkelte studieprogram.

(2) Fastsettelsen av undervisningstilbudets omfang kan innebære begrenset adgang til obligatoriske emner i et semester ved forsinkelse i studieprogrammet og til ikke-obligatoriske emner i et semester.

(3) Fakultetet kan avlyse undervisningen i et emne dersom det melder seg for få søkere/påmeldte til emnet. Fakultetet skal sørge for at programstudenter som har emnet som obligatorisk emne likevel har anledning til å fullføre studieløpet sitt på normert tid.

(4) Fakultetet kan gjøre emner som har ledige undervisningsplasser tilgjengelige for enkeltemnestudenter, jf. § 7. Ledige undervisningsplasser tildeles kvalifiserte søkere i den rekkefølgen de melder seg inntil emnet er fullt.

(5) For helsefaglige utdanninger gjelder helsepersonellovens regler i tillegg til Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s regler om gjennomføring av undervisning, jf. lovens § 4 om forsvarlig behandling og § 5 om bruk av medhjelpere. En veileder/instruktør med autorisasjon etter helsepersonelloven kan med umiddelbar virkning ta studenten ut av undervisningssituasjonen dersom det oppstÃ¥r fare for brudd pÃ¥ helsepersonellovens bestemmelser.

§ 4.4 Obligatorisk aktivitet

(1) Fakultetet kan i program- eller emnebeskrivelsen fastsette krav om obligatorisk aktivitet (herunder obligatorisk deltagelse i undervisningen) som del av studiegjennomføringen. Fakultetet kan også fastsette hvor lenge godkjenning av obligatorisk aktivitet skal være gyldig.

(2) Godkjent obligatorisk aktivitet kan ordinært ikke gjentas. Fakultetet kan dispensere etter nærmere vurdering.

(3) Ikke-godkjent obligatorisk aktivitet gir rett til nytt forsøk, men først når kapasitetshensyn muliggjør det. Ved begrenset kapasitet skal studenter som har hatt gyldig fravær fra aktiviteten prioriteres foran studenter som ikke har hatt gyldig fravær.

(4) Det skal ordinært stilles de samme krav til dokumentasjon av gyldig fravær fra obligatorisk aktivitet som til dokumentasjon av gyldig forfall til eksamen. Fakultetet kan imidlertid etter nærmere vurdering godta egenmelding ved fravær fra obligatorisk aktivitet.

(5) Oppfølgingen av manglende godkjenning av obligatorisk aktivitet må så vidt mulig gjennomføres på en måte som innebærer at eksamen kan avlegges i tilknytning til semesteret.

(6) Obligatoriske aktiviteter er omfattet av bestemmelsene om fusk i uh-loven av 8. mars 2024, jf. § 12-4. Denne forskriften § 5-7 fjerde ledd, § 6.2 sjette ledd og 7-6 sjette ledd gjelder sÃ¥ langt de passer ogsÃ¥ for obligatoriske aktiviteter.   

§ 5. Eksamen

Fastsatt med hjemmel i § 11-6 og § 11-7 i uh-loven av 8. mars 2024.

§ 5.1 Eksamensformer og forkunnskapskrav

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan følgende eksamensformer benyttes hver for seg eller sammen for det enkelte emnet:

• hjemmeeksamen

• klinisk prøve

• mappeeksamen

• masteroppgave

• muntlig presentasjon, individuell

• muntlig presentasjon i gruppe

• muntlig prøve, individuell

• muntlig prøve i gruppe

• praksis

• praktisk prøve

• rapport

• skriftlig oppgave, individuell

• skriftlig oppgave i gruppe

• skriftlig prøve, individuell

• deltagelse (bare for obligatoriske aktiviteter)

• øving (bare for obligatoriske aktiviteter)

(2) Fakultetet kan i program- eller emnebeskrivelsen fastsette at visse obligatoriske aktiviteter skal være godkjent eller at visse eksamener skal være bestått før oppmelding til eller gjennomføring av den enkelte eksamen.

§ 5.2 Tidsrom av semester for eksamen for examen philosophicum

Eksamen for examen philosophicum skal ordinært ha fast ukedag og tilnærmet en fast uke i semesteret. Andre eksamener kan ordinært ikke legges til dette tidspunkt.

Om årlig fastsettelse av eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieårs høst- og vårsemester, se § 10.1.

§ 5.3 Eksamenssted

(1) Eksamensstedet er ordinært Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, herunder Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s datanettverk og sykehusene med universitetsundervisning.

(2) Fakultetet kan fastsette annet eksamenssted i emnebeskrivelsen. Fakultetet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon mht. fastsatt eksamenssted.

§ 5.4 Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk

(1) Eksamensoppgaver som blir gitt pÃ¥ norsk, skal foreligge pÃ¥ bokmÃ¥l eller nynorsk i samsvar med den mÃ¥lformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamenen, jf. § 11-5 i uh-loven av 8. mars 2024. 

(2) Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk.

(3) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette regler om bruk av engelsk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

(4) For emner knyttet til det enkelte studieprogram i språk, inkludert norsk, kan fakultetet i emnebeskrivelsen fastsette regler om språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

§ 5.5 Utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen

(1) Fakultetet skal avholde utsatt eksamen for eksamenskandidater med gyldig forfall til ordinær eksamen dersom det ikke avholdes ordinær eksamen i det påfølgende semesteret. Utsatt eksamen avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen. Fakultetet kan for øvrig avholde utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen etter behov.

(2) Fakultetet avgjør søknad om adgang til utsatt eksamen, ny eksamen, ny praksisperiode og ekstraordinær eksamen og angir hvordan melding til slik eksamen og eventuelt trekk fra denne skal foretas.

(3) Ved utsatt eksamen kan en eksamenskandidat etter gyldig forfall til ordinær eksamen gi avkall på å avlegge utsatt eksamen uten å ha gyldig forfall til denne. Det avholdes ordinært ikke ytterligere utsatt eksamen ved gyldig forfall til utsatt eksamen.

(4) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi avholder fakultetet utsatt eksamen etter hver ordinære eksamen for studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen. Studenter som ikke kan møte til ordinær felles avsluttende skriftlig deleksamen i siste semester av medisinstudiet pÃ¥ modul 8, fÃ¥r imidlertid ikke adgang til ny skriftlig eksamen før ordinær eksamen i pÃ¥følgende semester.

(5) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi avholder fakultetet ny eksamen etter hver ordinære eksamen for studenter som har fÃ¥tt "ikke bestÃ¥tt" til ordinær eksamen. Studenter som ikke bestÃ¥r ordinær felles avsluttende skriftlig deleksamen i siste semester av medisinstudiet pÃ¥ modul 8, fÃ¥r imidlertid ikke adgang til ny skriftlig eksamen før ordinær eksamen i pÃ¥følgende semester.

§ 5.6 Antall forsøk til eksamen

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan det ordinært ikke gis adgang til mer enn tre eksamensforsøk for den enkelte eksamen.

(2) En masteroppgave som har fÃ¥tt et ikke-bestÃ¥tt eksamensresultat, kan bare én gang leveres pÃ¥ nytt som et nytt eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form. En masteroppgave som har fÃ¥tt et bestÃ¥tt eksamensresultat, kan ikke leveres pÃ¥ nytt i bearbeidet form. Det er ordinært ikke anledning til Ã¥ skrive ny masteroppgave innenfor det samme fagomrÃ¥det (disiplinen). Dette punktet gjelder ogsÃ¥ for den avsluttende oppgaven i studieprogrammene i psykologi (cand.psychol.) og teologi (cand.theol.) samt for prosjektoppgaven i medisinstudiet (cand.med.). 

(3) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette at en semesteroppgave eller tilsvarende som har fått et bestått eksamensresultat ikke kan leveres på nytt i bearbeidet form.

(4) Dersom flere eksamener bygger direkte på hverandre, kan fakultetet i emnebeskrivelsen fastsette at tidligere beståtte eksamener ikke lenger kan gjentas etter at påfølgende eksamener er bestått.

(5) Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også ved nytt opptak til det samme eller et annet studieprogram hvor emnet inngår.

(6) Fakultetet avgjør søknad om dispensasjon med hensyn til antall eksamensforsøk og med hensyn til gjentak av eksamen.

(7) For eksamener i masterstudiet i rettsvitenskap har en eksamenskandidat en kvote pÃ¥ til sammen fire gjentak av bestÃ¥tt eksamen. I kvoten teller ogsÃ¥ ikke bestÃ¥tt, trekk under eksamen og ikke møtt til eksamen. Eksamenskandidaten velger selv nÃ¥r i studiet gjentakene skal benyttes gitt at emnesperrereglementet eller øvrige begrensinger i adgangen til Ã¥ gjenta eksamen som følger av denne forskrift ikke er til hinder for dette. Gjentak avlagt vÃ¥ren 2008 eller tidligere teller ikke med i kvoten. For studenter med opptak til masterstudiet som fÃ¥r innpasset studieÃ¥rsemner pÃ¥ programmet, reduseres kvoten med ett forsøk for hvert studieÃ¥r som innpasses. Det blir telt som ett forsøk i kvoten dersom det er ønskelig Ã¥ avlegge ett studieÃ¥rsemne som allerede er innpasset. For overgangsordninger, se § 10.

(8) Dersom en student ikke består en praksisperiode i Lektorprogrammet eller i praktisk-pedagogisk utdanning, kan studenten gjennomføre samme praksisperiode bare en gang til. Fakultetet definerer hva som er en praksisperiode.

(9) Dersom en eksamen annulleres pÃ¥ bakgrunn av fusk, teller det som et eksamensforsøk, jf. første ledd. En annullert masteroppgave eller tilsvarende kan ordinært ikke leveres pÃ¥ nytt i bearbeidet form, jf. andre ledd. 

§ 5.7 Gjennomføring av eksamen

(1) Fakultetet har ansvaret for gjennomføringen av eksamen i emner som fakultetet administrerer. Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 5.7 fastsette bestemmelser om gjennomføringen av fakultetets eksamener.

(2) Fakultetet selv kan for kliniske prøver gjøre unntak fra regelen om at muntlige eksamener skal være offentlige.

(3) For helsefaglige utdanninger gjelder helsepersonellovens regler i tillegg til Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s regler om gjennomføring av eksamen, jf. lovens § 4 om forsvarlig behandling og § 5 om bruk av medhjelpere. En eksaminator/sensor med autorisasjon etter helsepersonelloven kan med umiddelbar virkning ta eksamenskandidaten ut av eksamenssituasjonen dersom det oppstÃ¥r fare for brudd pÃ¥ helsepersonellovens bestemmelser.

(4) Fakultetet skal gi studentene informasjon om tillatt bruk av hjelpemidler og kilder ved eksamen, og om fakultetets kontrollordninger for hjelpemidler og kilder, slik at studentene vet hvordan de skal forholde seg for ikke Ã¥ bli mistenkt for fusk/forsøk pÃ¥ fusk.  

§ 6. Karaktersystem og sensur

Fastsatt med hjemmel i § 11-7, § 11-10 og § 11-11 i uh-loven av 8. mars 2024.

§ 6.1 Karaktersystem

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser pÃ¥ bokmÃ¥l:

Symbol	Betegnelse	Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	Brukbar	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

(2) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser pÃ¥ nynorsk:

Symbol	Nemning	Generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium
A	¹ó°ù²¹³¾¾±´Ú°ùÃ¥	¹ó°ù²¹³¾¾±´Ú°ùÃ¥ prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
B	Mykje god	Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C	God	Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
D	Nokså god	Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
E	Tilstrekkeleg	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
F	Ikkje greidd	Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

(3) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ er det for UH-lovens graderte karakterskala fastsatt følgende generelle, kvalitative beskrivelser pÃ¥ engelsk:

Symbol	Description	General, qualitative description of valuation criteria
A	Excellent	An excellent performance, clearly outstanding. The candidate demonstrates excellent judgement and a high degree of independent thinking.
B	Very good	A very good performance. The candidate demonstrates sound judgement and a very good degree of independent thinking.
C	Good	A good performance in most areas. The candidate demonstrates a reasonable degree of judgement and independent thinking in the most important areas.
D	Satisfactory	A satisfactory performance, but with significant shortcomings. The candidate demonstrates a limited degree of judgement and independent thinking.
E	Sufficient	A performance that meets the minimum criteria, but no more. The candidate demonstrates a very limited degree of judgement and independent thinking.
F	Fail	A performance that does not meet the minimum academic criteria. The candidate demonstrates an absence of both judgement and independent thinking.

(4) NÃ¥r UH-lovens karakterskala bestÃ¥tt / ikke bestÃ¥tt benyttes ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, skal dette være et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng med den graderte karakterskalaen.

§ 6.2 Sensur

(1) Fakultetet oppnevner sensorer. 

(2) Sensuren for masteroppgaven og tilsvarende større skriftlige arbeider skal foreligge senest 8 uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider.

(3) Sensur skal foreligge senest 31. august for vÃ¥rsemesteret og senest 31. januar for høstsemesteret. Sensur for utsatt eller ny eksamen kan likevel foreligge senere. 

(4) Dersom samme eksamen avlegges flere ganger, vil den beste karakteren gjelde som endelig karakter.

(5) Fakultetet selv kan gi midlertidig forskrift om lengre frist for enkelte eksamener dersom det ikke er mulig å skaffe det antallet kvalifiserte sensorer som trengs for å avvikle sensuren innen fristen.

(6) Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan ogsÃ¥ lagre og bruke disse i forbindelse med framtidig plagiatkontroll.

§ 6.3 Anonymitet ved sensur og ved klage over karakterfastsettingen

Eksamenskandidatens anonymitet skal sikres så langt det er faglig eller praktisk mulig både ved ordinær sensur og ved eventuell klage over karakterfastsettingen.

§ 6.4 Klage over karakterfastsettingen ved løpende vurdering/eksamen

(1) Ved løpende vurdering som skal eller kan inngå i eksamen i et emne, skal eventuell klageprosedyre i tilknytning til karakterfastsettingen finne sted først når det samlede resultatet fra emnet er kunngjort.

(2) Fakultetet kan i emnebeskrivelsen fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat prøve når resultatet er til hinder for videre studieprogresjon i semesteret.

§ 6.5 Beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer

(1) Ved beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterene for de ulike emnene i en emnegruppe, må karakteren fra de enkelte emnene inngå i forhold til emnenes studiepoengantall. Et eventuelt tidligere beregnet gjennomsnitt for emner i en mindre emnegruppe kan ikke benyttes ved beregning av gjennomsnittskarakteren for en større emnegruppe. Avrunding skal skje kun én gang.

(2) For beregning av gjennomsnitt av bokstavkarakterer fastsettes følgende tallverdier for bokstavkarakterene: A = 65, B = 64, C = 63, D = 62, E = 61, F = 60.

(3) Gjennomsnittet beregnes med én desimal. Etter ordinære avrundingsregler foretas avrunding til helt tall, som gir bokstavkarakter i samsvar med tallverdien i punkt 2.

(4) Det skal med grunnlag i foreliggende forskrift ikke foretas omregning mellom tidligere graderte karaktersystemer med tallkarakterer og gjeldende graderte karaktersystem med bokstavkarakterer.

§ 7. Programstudent, enkeltemnestudent og privatist

Fastsatt med hjemmel i § 8-1, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 8-5, § 11-3 og § 11-4 i uh-loven av 8. mars 2024.

§ 7.1 Krav til en programstudent mht. studierett

(1) En person mÃ¥ pÃ¥ fastsatt mÃ¥te og innen fastsatt frist søke om opptak til et studieprogram for Ã¥ fÃ¥ tilbud om studieplass. ³§Ã¸°ìeren mÃ¥ innen fastsatt frist akseptere tilbudet om studieplass for Ã¥ oppnÃ¥ studierett til studieprogrammet og dermed bli programstudent.

(2) En programstudent må ved studiestart/semesterstart der dette er påkrevd levere fastsatt dokumentasjon (for eksempel politiattest eller tuberkulinprøve) og/eller på fastsatt måte delta ved obligatorisk fremmøte.

(3) En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist hvert semester betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.

(4) En programstudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist hvert semester registrere seg for semesteret med undervisnings- og eksamensmelding.

(5) En programstudent må ordinært følge studieprogresjonen for studieprogrammets fastsatte emner for det enkelte semester. Jf. likevel § 7.2 om permisjon, endret studieprogresjon og tilrettelegging og § 7.3 om tap av studierett og ny studierett.

(6) En programstudent i et studieprogram som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale det beløpet som er fastsatt som egenbetalingen for studieprogrammet, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.

(7) En programstudent må på forespørsel legge fram originalene av dokumentasjonen som lå til grunn for søknaden om opptak.

§ 7.2 Krav til en programstudent mht. permisjon, endret studieprogresjon og tilrettelegging

(1) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om reservert studieplass eller utsatt studiestart i inntil to år.

(2) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om permisjon fra studieprogrammet.

(3) En programstudent kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om deltidsstudier, utsatt innlevering av masteroppgaven eller endret studieprogresjon ved forsinkelse i studiegjennomføringen.

(4) En programstudent som på grunn av funksjonsnedsettelse, helsetilstand eller annen spesiell grunn trenger tilrettelagt undervisning, kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om tilrettelagt undervisning. En programstudent som får behov for tilrettelagt undervisning etter den fastsatte fristen og kan dokumentere at behovet oppsto etter fristen, må sende søknaden snarest mulig etter at behovet oppsto.

(5) En programstudent som har foreldrepermisjon, kan velge å betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift og bekrefte utdanningsplanen i permisjonsperioden, jf. § 7.1. En programstudent som gjenopptar studiene etter foreldrepermisjon, skal prioriteres først ved inntreden i kull med begrenset kapasitet.

(6) En programstudent i et studieprogram som er organisert i kull, kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om overføring til lavere kull ved forsinkelse i studiegjennomføringen. Overføring til lavere kull forutsetter at det er ledig plass i kullet.

(7) En programstudent som har hatt lengre fravær fra studieprogrammene i farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi eller psykologi (cand.psychol.), kan av fakultetet pålegges å gjennomføre fastsatte prøver som må være godkjent før programstudenten får adgang til å gå videre i studiet.

(8) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 7.2 fastsette utfyllende bestemmelser om permisjon. Fakultetet selv kan i nærmere regler til § 7.2 fastsette egne bestemmelser om søknadsgrunner og dokumentasjon for øvrige saker i tilknytning til paragrafen her.

§ 7.3 Krav til en programstudent mht. tap av studierett og ny studierett

(1) En programstudent mister studieretten til studieprogrammet dersom programstudenten:

• a) ikke fyller kravene til studierett og studieprogresjon angitt i § 7.1 og § 7.2.

• b) har benyttet maksimalt antall forsøk uten Ã¥ ha fÃ¥tt godkjent obligatorisk aktivitet eller bestÃ¥tt eksamen i et emne som er obligatorisk for studieprogrammet, jf. § 4.4 og § 5.6.

• c) har oppnÃ¥dd grad eller slutteksamen, og fakultetet har ikke gitt forlengelse av studieretten.

(2) En programstudent kan beholde studieretten til studieprogrammet ved forsinkelser i studieløpet dersom programstudenten har bestått emner med minst:

• 30 studiepoeng etter 1 Ã¥r i et ett- eller flerÃ¥rig studieprogram

• 60 studiepoeng etter 2 Ã¥r i et ett- eller flerÃ¥rig studieprogram

• 90 studiepoeng etter 3 Ã¥r i et flerÃ¥rig studieprogram

• 120 studiepoeng etter 4 Ã¥r i et flerÃ¥rig studieprogram

• 150 studiepoeng etter 5 Ã¥r i et flerÃ¥rig studieprogram

• 180 studiepoeng etter 6 Ã¥r i et flerÃ¥rig studieprogram

For fem- og seksårige studieprogram og for studieprogram som inneholder emner større enn 30 studiepoeng gjelder bestemmelsen tilsvarende. Innvilgede permisjoner og andre godkjente forlengelser av studietiden skal tas hensyn til ved beregning av forsinkelse, jf. § 7.2.

(3) For medisinstudiet gjelder følgende bestemmelse i stedet for bestemmelsene i tredje ledd:

• En programstudent som blir mer enn fire semester forsinket totalt i medisinstudiet, mister ordinært studieretten til studieprogrammet.

(4) En programstudent som mister studieretten til studieprogrammet og ønsker ny studierett til det samme eller et annet studieprogram, må søke på ny på fastsatt måte.

(5) En programstudent som har oppnÃ¥dd graden master eller tilsvarende høyere grad ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, kan ordinært ikke fÃ¥ opptak til et masterprogram eller en masterstudieretning innenfor det samme fagomrÃ¥det (disiplinen) pÃ¥ nytt.

§ 7.4 Krav til en enkeltemnestudent

(1) En person som ønsker undervisningsopptak til et emne uten å ha gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå, må:

• ha studiekompetanse for emnet.

• fylle eventuelle spesielle opptakskrav og andre forkunnskapskrav for emnet.

• pÃ¥ fastsatt mÃ¥te og innen fastsatt frist søke om undervisningsopptak til emnet for det aktuelle semesteret.

Forutsatt at søkeren får undervisningsopptak til emnet, blir søkeren enkeltemnestudent i emnet for semesteret.

(2) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift og eventuell annen fastsatt avgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader og forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.

(3) En enkeltemnestudent må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med undervisnings- og eksamensmelding.

(4) En enkeltemnestudent i et emne som har egenbetaling fra studenter, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale det beløpet som er fastsatt som egenbetalingen for emnet, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler.

(5) En enkeltemnestudent må på forespørsel legge fram originalene av dokumentasjonen som lå til grunn for søknaden om opptak. Enkeltemnestudenten mister adgangen til å være enkeltemnestudent dersom kravet ikke oppfylles.

§ 7.5 Krav til en privatist

(1) En person som ønsker å avlegge eksamen i et emne uten undervisningsopptak til emnet og uten å ha gyldig studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå, må:

• ha studiekompetanse for emnet.

• fylle eventuelle spesielle opptakskrav og forkunnskapskrav for emnet.

• pÃ¥ fastsatt mÃ¥te og innen fastsatt frist melde fra om ønsket om Ã¥ avlegge eksamen i emnet.

Forutsatt at det er mulig å avlegge eksamen i emnet uten undervisningsopptak til emnet, blir personen privatist i emnet for semesteret.

(2) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale semesteravgift for semesteret, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader.

(3) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist registrere seg for semesteret med eksamensmelding.

(4) En privatist må på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale eksamensgebyr, jf. § 10.

(5) En programstudent som avlegger eksamen i et emne uten undervisningsopptak til emnet, skal ikke regnes som privatist når programstudenten har studierett til et studieprogram hvor emnet kan inngå.

§ 7.6 Krav til en eksamenskandidat mht. trekk, tilrettelegging og forfall til eksamen

(1) En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra eksamen på fastsatt måte. Dersom kandidatens eksamensmelding ikke skal bli registrert som et eksamensforsøk, må trekk fra eksamen skje senest 2 uker før følgende tidspunkt for start av eksamen:

• den aktuelle eksamensdato

• første eksamensdag ved flere eksamensdager

• fristen for innlevering av semesteroppgave eller tilsvarende

• dato for utlevering av hjemmeeksamensoppgave

• fristen for siste innlevering ved mappelevering eller annen form for eksamen eller vurdering gjennom undervisningsperioden

(2) En eksamenskandidat som har behov for tilrettelagt eksamen, må på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke fakultetet om tilrettelegging. En eksamenskandidat som får behov for tilrettelagt eksamen etter fristen og kan dokumentere at behovet oppsto etter fristen, må sende søknad snarest mulig etter at behovet oppsto.

(3) En eksamenskandidat må fremstille seg (møte) til eksamen på fastsatt måte. Ved eksamen med tilsyn har eksamenskandidaten møtt når eksamenskandidaten er til stede i eksamenslokalet idet første oppgave gjøres kjent.

(4) En eksamenskandidat som ønsker å trekke seg etter trekkfristen eller under eksamen, må gjøre dette på fastsatt måte. En eksamenskandidat som trekker seg etter trekkfristen eller under eksamen uten godkjent gyldig forfall, har benyttet et eksamensforsøk.

(5) En eksamenskandidat som pÃ¥ grunn av sykdom eller annen gyldig grunn mÃ¥ trekke seg etter trekkfristen eller under eksamen, mÃ¥ pÃ¥ fastsatt mÃ¥te levere legeattest eller tilsvarende dokumentasjon for Ã¥ fÃ¥ godkjent gyldig forfall til eksamen. Legeattesten mÃ¥ opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til eksamen ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, og mÃ¥ leveres eller være poststemplet senest tre dager etter eksamen. Ved trekk under eksamen med tilsyn mÃ¥ legeattesten i tillegg være utstedt pÃ¥ eksamensdagen.

(6) En eksamenskandidat som har levert besvarelse til eksamen, kan ikke unndra seg sensur.

(7) En eksamenskandidat mÃ¥ gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som kan benyttes til den enkelte eksamen, den ordningen for kontroll av hjelpemidler som gjelder for den enkelte eksamen og hva som anses som fusk/forsøk pÃ¥ fusk i tilknytning til bruk av hjelpemidler eller kilder for den enkelte eksamen. 

En eksamenskandidat kan mistenkes for fusk/forsøk pÃ¥ fusk hvis kandidaten utfører handlinger som bryter med reglene om gjennomføring av den enkelte eksamen og med de akademiske forventningene som stilles til kandidaten. Handlingen skal være egnet til Ã¥ gi kandidaten en urettmessig fordel pÃ¥ eksamenen, men det er ikke krav om at kandidaten har brukt fordelen. 

Mistanke om fusk/forsøk pÃ¥ fusk kan oppstÃ¥ hvis kandidaten for eksempel:  

• lar være Ã¥ gi opplysninger om kilder eller oppgir fiktive kilder  
• gir inntrykk av at besvarelsen er mer selvstendig enn den faktisk er  
• har tilgang til eller bruker hjelpemidler som ikke er tillatt  
• samarbeider med andre pÃ¥ mÃ¥ter som ikke er tillatt  
• gjenbruker eget arbeid pÃ¥ mÃ¥ter som ikke er tillatt
• har urettmessig tilgang til eksamensmaterialet utenom eksamen 

I vurderingen av om en handling skal regnes som fusk/forsøk på fusk, skal universitetet ta hensyn til kandidatens studieerfaring og eksamenens studienivå samt til den informasjonen og opplæringen om kildebruk og akademisk redelighet kandidaten har hatt tilgang til.

(8) For studieprogrammene i klinisk ernæring, medisin og odontologi er det ingen frist for å trekke seg fra eksamen. Manglende frammøte til eksamen uten gyldig forfall regnes ikke som et eksamensforsøk og utløser ikke rett til utsatt eller ny eksamen.

§ 7.7 HÃ¥ndtering av studieavgifter 

(1) Studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits skal på fastsatt måte og innen fastsatt frist betale studieavgift i tråd med uh-loven av 8. mars 2024 § 2-6. Studieavgiften justeres årlig, og studentene skal betale den avgiften som til enhver tid gjelder for det aktuelle studieåret eller semesteret.

(2) Betalingspliktige studenter kan på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om unntak fra betaling av studieavgift i tråd med uh-loven av 8. mars 2024 § 2-6. Unntak kan gis for en bestemt periode eller være varig. Det kan gis betinget unntak dersom vilkårene for unntak kan oppfylles senest ved studiestart.

(3) Betalingspliktige studenter som ikke er fulltidsstudenter skal betale studieavgift for den utdanningen de melder seg til. Studieavgiften beregnes etter antall studiepoeng studentene melder seg til i et studieår eller et semester, med utgangspunkt i full studieavgift for det samme studieåret eller semesteret.

(4) Betalingspliktige programstudenter som har betalt full studieavgift for et studieår eller et semester, kan ta ekstra emner i det samme studieåret eller semesteret uten å betale ny studieavgift.

(5) Betalingspliktige programstudenter som har betalt studieavgift for hele programmets varighet, men blir forsinket, kan fullføre programmet uten å betale ny studieavgift. Dersom disse studentene ønsker å ta andre emner, gjelder punkt 3.

(6) Betalingspliktige programstudenter som får innvilget permisjon, betaler ikke studieavgift i permisjonsperioden med mindre de avlegger emner, jf. punkt 3.

(7) Betalingspliktige programstudenter som reiser pÃ¥ utveksling, skal betale studieavgift til Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ ogsÃ¥ under utvekslingsoppholdet.

(8) Betalingspliktige studenter som har betalt studieavgift for et emne, kan melde seg til utsatt eller ny eksamen i emnet eller gjenta eksamen i emnet uten å betale ny studieavgift.

(9) Betalingspliktige studenter som avbryter studiene sine, kan pÃ¥ fastsatt mÃ¥te og innen fastsatt frist søke om delvis refusjon av eventuell innbetalt studieavgift. Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan refundere studieavgiften for antallet hele mÃ¥neder som gjenstÃ¥r av perioden det er betalt studieavgift for.

(10) Dersom betalingspliktige studenter ikke betaler studieavgift eller får innvilget unntak innen fristen, vil studieretten deres til studieprogram eller enkeltemner bli inndratt.

§ 8. Vitnemål m.m.

Fastsatt med hjemmel i § 11-12 i uh-loven av 8. mars 2024.

§ 8.1 Vitnemål

(1) Vitnemål om fullført grad skal opplyse om grunnlaget for tildeling av graden. Alle studieenheter som inngår i graden, skal fremkomme på vitnemålet.

(2) Vitnemål om fullført studieprogram eller utdanning som ikke gir grad, skal opplyse om grunnlaget for utstedelsen av vitnemålet.

(3) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8.1 fastsette bestemmelser om utformingen av vitnemål.

(4) Fakultetet selv utsteder vitnemål, og det enkelte vitnemålet utstedes bare én gang. Etter søknad kan fakultetet ved tap av vitnemål utstede duplikat.

§ 8.2 Karakterutskrift

(1) Karakterutskrifter skal inneholde en oversikt over alle emner en person har bestÃ¥tt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. En karakterutskrift kan inneholde bÃ¥de emner som ikke inngÃ¥r i en grad eller fullført utdanning, og emner som gjør det.

(2) Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8.2 fastsette bestemmelser om utformingen av karakterutskrifter.

(3) Fakultetet sørger for utstedelsen av karakterutskrifter.

§ 8.3 Diploma Supplement

Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8.3 fastsette bestemmelser om utformingen av Diploma Supplement.

§ 8.4 Autorisasjon for helsepersonell

Universitetsdirektøren kan i nærmere regler til § 8.4 fastsette nærmere bestemmelser om autorisasjon.

§ 9. Annullering av eksamen eller prøve, bortvisning, utestenging mv.

Fastsatt med hjemmel i §§ 12-1 til 12-8 og § 14-1 i uh-loven av 8. mars 2024.

(1) I saker hvor uh-loven av 8. mars 2024 lar det være opp til styret eller institusjonens nemnd for studentsaker Ã¥ fatte vedtak, skal saken ordinært avgjøres av Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s nemnd for studentsaker (heretter nemnda for studentsaker).

(2) Universitetsdirektøren eller fakultetet selv kan fremme sak for nemnda for studentsaker om falske dokumenter, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-1.

(3) Fakultetet selv kan fremme sak for nemnda for studentsaker om politiattester med merknad, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-2.

(4) For utdanninger hvor det etter uh-loven av 8. mars 2024 § 12-3 skal foregÃ¥ skikkethetsvurdering, skal fakultetet selv oppnevne en eller flere skikkethetsansvarlige for aktuelle utdanninger ved fakultetet. Rektor oppnevner medlemmer til skikkethetsnemnda ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. 

Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal det foregÃ¥ skikkethetsvurdering i følgende utdanninger: 

• Farmasi (femÃ¥rig masterprogram) 
• Klinisk ernæring (femÃ¥rig masterprogram)
• Klinisk farmasi (erfaringsbasert masterprogram) 
• Lektorprogrammet (femÃ¥rig masterprogram)
• Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv - pÃ¥bygningsenhet (Ã¥rsenhet)
• Medisin (seksÃ¥rig profesjonsprogram)
• Odontologi (femÃ¥rig masterprogram)
• Pedagogikk, studieretning pedagogisk-psykologisk rÃ¥dgivning (toÃ¥rig masterprogram)
• Praktisk-pedagogisk utdanning, alle varianter (ettÃ¥rig videreutdanning)
• Praktisk-teologisk utdanning (ettÃ¥rig videreutdanning)
• Profesjonsrettet master med integrert praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (toÃ¥rig masterprogram)
• Psykologi (profesjon) (seksÃ¥rig profesjonsprogram)
• Spesialistutdanning i odontologi, alle varianter (tre- eller femÃ¥rig videreutdanning)
• Spesialpedagogikk (bachelorprogram)
• Spesialpedagogikk (masterprogram)
• Tannpleie (bachelorprogram)
• Teologi (profesjon) (seksÃ¥rig profesjonsprogram)
• Teologi og pastoral praksis (toÃ¥rig masterprogram)

(5) Fakultetet selv kan fremme sak for nemnda for studentsaker om uredelig opptreden og fusk, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-4.

(6) Fakultetet kan med umiddelbar virkning bortvise en student på grunn av forstyrrende opptreden, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-5. Fakultetet selv kan gi skriftlig advarsel om bortvisning på grunn av forstyrrende opptreden samt fremme sak for nemnda for studentsaker om forstyrrende opptreden.

(7) Fakultetet selv kan fremme sak for nemnda for studentsaker om grovt klanderverdig opptreden, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-6. 

(8) Fakultetet skal sørge for at de studentene det er aktuelt for blir gjort kjent med studentenes taushetsplikt, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-7. 

(9) Fakultetet selv kan fremme sak for nemnda for studentsaker om bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, jf. uh-loven av 8. mars 2024 § 12-8. 

(10) Dersom et forhold skal anmeldes til politiet, skal politianmeldelsen ordinært foretas av universitetsdirektøren. Universitetsdirektøren kan i enkeltsaker delegere fullmakten til fakultetet selv.

(11) Dersom informasjon om et forhold skal oversendes andre institusjoner eller autorisasjonsmyndigheter, skal informasjonen ordinært oversendes av universitetsdirektøren. Universitetsdirektøren kan i enkeltsaker delegere fullmakten til fakultetet selv.

§ 10. Tidspunkt og satser. Nærmere regler. Overgangsregler.

§ 10.1 Datoer og frister

(1) Universitetsdirektøren fastsetter årlig før 1. februar følgende i nærmere regler til § 10.1:

• Nøyaktig dato for start og avslutning av kommende studieÃ¥rs høst- og vÃ¥rsemester, jf § 4.1.

• Eksamensdato for examen philosophicum for kommende studieÃ¥rs høst- og vÃ¥rsemester, jf § 5.2.

• ³§Ã¸°ìnads-, betalings- og meldefristene som skal gjelde for kommende studieÃ¥rs høst- og vÃ¥rsemester, jf §§ 7.1, 7.4, 7.5 og 7.6.

(2) Universitetsdirektøren kan etter søknad dispensere fra fristene for betaling av semesteravgift (for programstudenter, enkeltemnestudenter og privatister) og for bekreftelse av utdanningsplan (for programstudenter). Fakultetet kan etter søknad dispensere fra øvrige frister i § 7.

(3) Fakultetet selv fastsetter nøyaktig dato for start og avslutning av hvert semester for studieprogrammene som er nevnt i § 4.1, andre ledd.

§ 10.2 Eksamensgebyr for privatister

(1) Ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal privatister betale eksamensgebyr etter følgende satser:

Emner på mindre enn 30 studiepoeng	Emner på 30-40 studiepoeng	Emner på mer enn 40 studiepoeng
1 800 kr	3 950 kr	6 250 kr

(2) Det enkelte fakultetet fastsetter hvilke emner som skal være omfattet av ordningen med eksamensgebyr for privatister. Examen philosophicum skal ikke være omfattet av ordningen.

(3) For privatister som trekker seg fra eksamen før betalingsfristen for eksamensgebyret er ute, frafalles hele kravet om eksamensgebyr. Eventuelt innbetalt gebyr refunderes i sin helhet.

(4) Privatister som trekker seg fra eksamen etter at betalingsfristen er ute, men før trekkfristen for eksamen, har rett til delvis refusjon av eksamensgebyret og skal betale 500 kr til dekning av administrative utgifter.

(5) Privatister med gyldig forfall til både ordinær og utsatt eksamen gis rett til delvis refusjon av eksamensgebyret og skal betale 500 kr til dekning av administrative utgifter.

§ 10.3 Overgangsregler

(1) For studier som er påbegynt før vårsemesteret 2006, kan fakultetet etter nærmere vurdering gi overgangstid dersom enkeltbestemmelser i forskriften her får en utilsiktet virkning for en student i forhold til bestemmelser i følgende tidligere forskrifter:

• Forskrift av 6. mai 2003 om studier og eksamener ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡

• Forskrift for studiene ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, fastsatt første gang 11. mars 1997 og pÃ¥ ny 20. desember 2006

• Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡, fastsatt første gang 11. februar 1997 og pÃ¥ ny 20. desember 2006

(2) Det juridiske fakultet selv fastsetter forskrift om overgang i jusstudiet fra studieordningen av 1996 m.m. til masterstudiet.

(3) I det femårige masterprogrammet i informatikk kan en programstudent etter hvert semester være inntil 20 studiepoeng på etterskudd i forhold til full studieprogresjon pr det aktuelle semesteret. Blir programstudenten ytterligere forsinket, mister programstudenten studieretten med mindre han/hun får innvilget søknad om å gå ned et kull. Overgang til kullet under er avhengig av ledig kapasitet.

(4) Utfyllende regler til § 7.1.6 og § 7.2 i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ oppheves fra og med 1. januar 2013.

(5) Forkurs i matematikk ved opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanningen kan ha en kortere klagefrist i trÃ¥d med § 5-3 i uh-loven av 1. april 2005. Fakultetet selv fastsetter klagefristen. 

§ 10.4 Nærmere regler

(1) Universitetsdirektøren kan fastsette nærmere regler til forskriften der dette er angitt i den enkelte bestemmelsen i forskriften.

(2) Det enkelte fakultetet selv kan fastsette nærmere regler til forskriften der dette er angitt i den enkelte bestemmelsen i forskriften.

(3) Universitetsdirektøren kan fastsette generelle administrative bestemmelser for programstudenter, enkeltemnestudenter og privatister.

§ 10.5 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves forskrift 6. mai 2003 nr. 1077 om studier og eksamener ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.