Rettigheter til medlemskap i Statens pensjonskasse
Grenser for medlemskap
Minstegrensen for innmelding og trekk til SPK er 0% fra 01.01.2025. Etter 01.01.2020 er det ikke lenger krav om minstetid på 3 år for å få utbetalt pensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger.
Full opptjeningstid
Full opptjening av tjenestepensjon ved direkte overgang til pensjon fra medlemspliktig stilling er 30 år i 100 %-stilling. Ved overgang fra oppsatt rettighet (dvs. ikke fra medlemspliktig stilling) er opptjeningen 40 år i 100 %-stilling.
Aldersgrenser og overgang til alderspensjon
En er den alderen hvor arbeidsgiver kan kreve at en ansatt fratrer sin stilling med henvisning til alder - vanligvis kalt pensjonsalder.
- De fleste ansatte ved UiO har 70 års aldersgrense og kan slutte for å motta alderspensjon 3 år før dette. Noen få stillingstyper har 65 års aldersgrense og kan motta alderspensjon ved 62 år.
Rett og plikt til medlemskap
- UiOs ansatte har både rett og plikt til medlemskap i SPK hvis stillingen fyller vikårene for medlemskap. Medlemskapet omfatter alderspensjon, etterlattepensjon og boliglån.
- Det er et krav for innmelding i SPK at man er medlem av folketrygden.
Særordninger / Spesielle avtaler
- Arbeidstakere som mottar pensjonsytelser fra SPK (AFP, uførepensjon mv.) Pensjon avkortes i henhold til arbeidet stillingsbrøk. Pensjonsmottakeren selv plikter å melde dette.
- En annen gruppe er alderspensjonister som er engasjert på pensjonistavlønning. Her skal det ikke trekkes pensjon, og det skal ikke meldes til SPK. Det blir utbetalt ordinær pensjon fra folketrygden og SPK. Pensjonister som mottar pensjonistavlønning har ikke lov å motta noen tillegg utover den til enhver tid gjeldende satsen for pensjonistavlønning.
- Vikarer fra NAVs vikartjeneste har rett til medlemskap hvis de får lønn fra UiO og hvis UiO får lønnsrefusjon fra NAV (pdf).
Medlemskap under permisjoner
- Hvis man er i hel eller delvis permisjon inntil 2 år, er man forsikret med hensyn til uførhet og død.
- Noen permisjonstyper uten lønn gir rett til medlemskap inntil den stillingsbrøken man hadde før permisjonen, hvis man oppfyller kravene i .
Presisering av permisjonsavtalen i staten i forhold til rapportering:
Permisjonsavtalens pkt. 4b - om folkevalgte:
Hvis medlemmet velger pensjonsordning for folkevalgte, så skal ikke permisjonsavtalen registreres.
Den skal rapporteres til SPK hvis den ansatte velger å ha SPK som sin pensjonsordning:
Hel permisjon:
-
Hvis den folkevalgte skal være medlem av kommunens ordning for folkevalgte (for ̽»¨¾«Ñ¡ Kommune før 2014, se kap. 20, se ellers etter 2014) skal det rapporteres permisjon uten lønn og uten permisjonsavtale.
-
Hvis den folkevalgte fortsetter medlemskapet i SPK rapporteres det permisjon uten lønn og permisjonsavtale 4b.
Delvis permisjon:
-
Hvis den folkevalgte skal være medlem av kommunens ordning for folkevalgte skal det rapporteres permisjon med delvis lønn og uten permisjonsavtale. (For ̽»¨¾«Ñ¡ kommune gjelder medlemskap i ̽»¨¾«Ñ¡ Pensjonsforsikring kun hel stilling pr. 2019).
-
Hvis den folkevalgte skal fortsette medlemskapet i SPK skal det rapporteres permisjon med delvis lønn og permisjonsavtale 4b.
Permisjonsavtale punkt 4b gjelder fra 01.01.2003. For medregning til permisjonavtale for folkevalgte før 01.01.2003 så er det SPK som registrerer dette.
°Õ¾±³¾±ð±ôø²Ô²Ô±ð»å±ð
Håndteres av UiO og DFØ-sap som vanlige stillinger. Pensjonsinnskudd og rapporteringen til SPK foretas automatisk.
Overgang til pensjon
- Arbeidsgiver er ansvarlig for at melding om overgang til pensjon meldes senest 3 måneder før lønnsopphør.
- Ved overgang til uførepensjon plikter arbeidsgiver å betale lønn ut måneden som sykepenger opphører.
- Pensjonsutbetalig starter først den 1. i måneden etter lønnsopphør fra arbeidsgiver.
- Ved overgang til delvis AFP skal arbeidstakerens reststilling alltid oppgis.
Særlige grupper og presisering av regelverk
Professor II - Stillingskode 1013 (før 1.5.2021: 9301)
- Regelverket springer ut av en lovendring i 1967 i lov om Statens Pensjonskasse om opptjening av pensjon i pålagte bistillinger. Ordningen er endret flere ganger, og senest presisert i 2014. Forutsetningen for at lønn i bistilling som Professor II skal være pensjonsgivende er at stilling/stillingsinnehaver oppfyller følgende kriterier:
- Bistilling 20 % ved universitet, høgskole eller helseforetak
- Professor II-stilling med pensjonsopptjening ved UiO må være pålagt av hovedarbeidsgiver
- Hovedstilling og bistilling må være varig sammenhengende. Det innebærer en rett og en plikt til å inneha både hovedstilling og bistilling.
- Pensjonsopptjening i bistilling gjelder kun Prof I i hovedstilling kombinert med pålagt stilling i helsevesen/annen statlig stilling, eller pålagt Prof II ved universitet/høyskole kombinert med stilling i staten eller helsevesen.
- For medlemmer av KLP i hovedstilling omfatter ordningen kun leger.
- Samlet pensjonsgrunnlag i hovedstilling og bistilling kan ikke overstige 12 G. Lønn i bistilling rapporteres manuelt som et pensjonsgivende tillegg til lønn i hovedstilling.
Dette gjøres ved ̽»¨¾«Ñ¡ fÃ¥r lister over prof. II som opptjener pensjon i hht denne ordningen fra SPK en gang i Ã¥ret. Det kontrolleres mot Ã¥rslønn ved UiO og meldes tilbake til SPK.
Rapporteringen til de andre pensjonskassene er ikke klar. - De som oppfyller kravene over skal trekkes i pensjonsinnskudd så fremt lønn i hovedstilling ikke overstiger 12 G. De som tjener over 12 G må orienteres om at de plikter å informere bistillingsarbeidsgiver hvis de tjener mindre enn 12 G i hovedstilling. Alle plikter å informere bistillingsarbeidsgiver om endringer i hovedarbeidsforhold.
Les mer om pensjonsopptjening for professor II.
±õ²Ô²õ³Ù°ù³Ü°ì³Ùø°ù³Ù²¹²Ô²Ô±ô±ð²µ±ð°ù
Ordningen med pensjonsopptjening for instruktørtannleger i små stillingsbrøker ble initiert av UiO med gyldighet fra og med 01.01.2001, og pensjonsopptjening for disse skal rapporteres til den pensjonskassen de har tilhørighet i hovedstilling.
Les mer om pensjonsopptjening for instruktørtannleger.
Denne ordningen utgår etter 01.01.2025, fordi minstegrensen for medlemskap i SPK reduseres.
³¢Ã¦°ù±ð°ù±ð
³¢Ã¦°ù±ð°ù±ð med pedagogiske stillinger i skoleverket har krav pÃ¥ medlemskap i SPK for stillinger under minstegrensen ved universitet og høyskole (samlet begrenset oppad til 100 % stilling). Hvis vedkommende mottar bÃ¥de lønn som timelærer og honorar som sensor / eksaminator, sÃ¥ skal sistnevnte rapporteres som pensjonsgivende variable tillegg, se brev av 30.05.1995 fra SPK.
Universitetets barnehage før 01.01.1994
- Før 01.01.1994 hadde Universitetet ikke rett til å ha barnehage for ansattes barn siden dette ikke var del av UiOs kjernevirksomhet. Følgelig var det umulig for UiO å drifte og melde inn ansatte fra Universitetets Daginstitusjon (barnehage for ansattes barn) i SPK. Universitetets daginstitusjon ble derfor opprettet som en privat institusjon, og de ansatte der ble meldt inn i KLP fra opprettelsen i 1970. Denne ordningen ble avviklet 31.12.1993, og fra og med 01.01.1994 ble barnehagen del av UiOs ordinære drift og de ansatte meldt inn i SPK.
- Ved overføring av Universitetets Daginstitusjon (dvs. barnehagen) til UiO (pdf) fikk de ansatte en oppsatt rettighet til pensjonsopptjening i KLP, og gjennom overføringsavtalen signert av UiO for disse i 2005 inngår de som del av offentlig pensjonsopptjening.
Eldre medlemskap i SPK
- Lov om statens pensjonskasse ble endret 01.07.1979 med tilbakevirkende kraft til 01.01.1977. Alle arbeidstakere i statens tjeneste i heldagsstilling og deltidsstilling med minimum 15 uketimer samt timelønnede med samme minstegrense ble etter dette medlem av SPK (gjaldt ikke Universitetets daginstitusjon, se over).
- Universitetet ba i 2000 SPK gi en redegjørelse for reglene om medlemskap i perioden 1964 - 31.12.1976 (pdf) fordi UiO hadde mange timelønnet personale ved UiOs EDB-sentral som i mange Ã¥r verken hadde stillingshjemmel eller ´Ú²¹²õ³Ù±ôø²Ô²Ô±ð³Ù stilling. SPK redegjorde for regelverket i perioden (pdf) og oppga følgende minstegrenser for medlemskap:
| Dato | Minstegrense pr. uke | Timer pr. uke = full stilling |
|---|---|---|
| før 01.07.1957 | 100 % | 36,0 t = 100 % |
| fra 01.07.1957 | 50 % | 37,5 t = 100 % |
| fra 01.05.1976 | 17 t eller 45,33 % | 37,5 t = 100 % |
| fra 01.01.1977 | 15 t eller 40 % | 37,5 t = 100 % |
| fra 01.07.1993 | 14 t eller 37,33 % | 37,5 t = 100 % |
| fra 01.04.2016 | 20% stilling | 37,5 t = 100 % |
| fra 01.01.2025 | 0% stilling | 37,5 t = 100 % |
- Konklusjon:
-
Frem til 01.07.1957 måtte alle stillinger innlemmes særskilt ved stortingsvedtak. I tillegg måtte arbeidstakeren være i 100 prosent stilling.
Ved lovendring i 1957 ble det bestemt at en statsstilling skulle regnes som innlemmet hvis den var innført på statens alminnelige lønnsregulativ, eller på særregulativ fastsatt av Stortinget, med mindre Stortinget bestemte noe annet. En stilling var dermed innlemmet hvis den var opprettet over statsbudsjettet. Særskilte stortingsvedtak var deretter bare nødvendige for ikke statlige etater. I juni 1979 kom det en lovendring som hadde tilbakevirkende kraft fra 01.01.1977. Da fikk alle statsstillinger uansett lønningsmåte medlemskap i SPK med virkning fra 01.01.1977.
Inntil 01.01.1977 var det et krav at arbeidstakeren hadde fast ansettelse eller hadde minst 1 års midlertidig tjeneste.
- Fra 01.01.1977 ble det åpnet for at virksomheten selv kunne være medlem med alle sine ansatte.
-
- Hjelpelærere fikk etter 01.01.1977 medlemskap i SPK (pdf). Det ble vurdert slik at to hjelpelærerstillinger tilsvarte 15 uketimer og dermed innenfor minstegrensen for medlemskap.
- Lærlinger har rett til medlemskap i SPK hvis lærlingekontrakten er inngått før 1. mai 1998 eller etter 01.08.2021.
Lov om pensjonstrygd for statens arbeidere 30. juni 1950 nr. 21
I henhold til over nevnte lov hadde arbeidere i Staten krav pÃ¥ pensjonsopptjening dersom de var tarifflønnet (dvs. ´Ú²¹²õ³Ù±ôø²Ô²Ô±ð³Ù) med fast ukentlig arbeidstid pÃ¥ minst 24 uketimer (dvs. 50% stilling). For UiO sin del, omfattet dette primært renholdspersonell og garderobevakter.
Det var minstekrav på 100 måneders medlemstid for å kunne få utbetalt pensjon, men det forutsetter pensjonstrekk.
I enkelte tilfeller hvor samlede pensjonsgivende tjenestetid er oppgitt over forskjellige tidsrom, brukes timer per år eller per måned for å fastsette tjenestetid.
|
Dato |
Minstegrense pr. uke |
Timer pr. uke |
Timer pr. mnd. |
Timer pr. år |
|
før 01.03.59 |
50 % |
48,00 t |
200,00 t |
2400 t |
|
fra 01.03.59 |
50 % |
45,00 t |
187,50 t |
2250 t |
|
fra 01.07.68 |
50 % |
42,50 t |
177,00 t |
2124 t |
|
fra 01.04.76 |
50 % |
40,00 t |
167,00 t |
2004 t |
For statsarbeidere er det ikke nødvendig med 1 års sammenhengende tjeneste for å få rett til medregning av tjenestetiden. Det er altså ingen minstekrav til varigheten på arbeidsperioden. Samlet tjenestetid på tre år må likevel oppfylles for å gi rett til oppsatt pensjon.
I den tidligere statsarbeiderloven eller Pensjonsloven er det ikke bestemmelser om nedre aldersgrense for rett til medlemskap.
Ordningen opphørte 01.01.1972, og statens arbeidere ble lagt inn under ordinær ordning i SPK med likelydende krav til medlemskap.
Lovteksten finnes også på .
Permisjoner med og uten pensjonsopptjening fom. 1956
Det går et vesentlig skille pr. 01.07.1982. Da trådte den første permisjonsavtalen i kraft.
Se SPK Rundskriv PT 3-82 side 11 om § 20 d.
"Vilkårene for medregning av tjenestetid under permisjon uten lønn og for å fastsette løpende medlemskap utover to år ble inntatt i § 20 d. Den alminnelige rett til å betale innskudd i to år bortfaller. Ved tariffavtale skal det fastsettes i hvilken utstrekning permisjonstid skal medregnes og på hvilke vilkår, Inntil slike tariffavtaler er inngått og nye retningslinjer gitt, vil praksis fortsette som før.
Den eneste tariffavtale som hittil foreligger og hvor pensjonsordningen er særskilt nevnt, er Hovedavtalens 1.8 der det er bestemt at valgte tillitsmenn i tjenestemannsorganisasjoner har rett til å opprettholde medlemskapet og dessuten få den lønn som vedkommende mottar fra organisasjonen som pensjonsgrunnlag"
Se SPK R-skriv PT 4-83 om den første permisjonsavtalen
Før 01.07.1982 var det følgende praksis:
Før 01.07.1982 kunne medlemmet velge om han ville betale frivillig pensjonsinnskudd til SPK ved permisjon:
- Hvis medlemmet valgte å betale pensjonsinnskudd under permisjonen ble tiden medregnet som pensjonsgivende. Pensjonsinnskuddet ble regnet ut ifra lønnen i stillingen medlemmet hadde permisjon fra.
- Hvis medlemmet ikke valgte å betale pensjonsinnskudd i permisjonstiden var han likevel forsikret i henhold til uførhet og død i inntil to år. Permisjonstiden ble da ikke medregnet som pensjonsgivende tjenestetid. Etter to år ble arbeidstakeren ansett som fratrådt.
Medlemmet måtte selv gi skriftlig beskjed til SPK dersom pensjonsinnskudd skulle betales når han hadde permisjonen. Fristen for å gi beskjed var innen permisjonstidens utløp, og ikke lenger enn to år etter at permisjonen startet. Dersom fristen var løpt ut måtte saken behandles i styret i SPK.
Det var som hovedregel ikke mulig å betale pensjonsinnskudd ved permisjon for å ta annet arbeid. Det var imidlertid noen lærere som skulle skrive lærerbøker, og disse fikk mulighet til å betale pensjonsinnskudd mens de hadde permisjon for å arbeide ved forlaget.
For å få medregnet permisjon utover to år måtte saken behandles i styret etter søknad fra medlemmet. Det måtte foreligge særlige grunner for at permisjonen skulle medregnes. Det var imidlertid ikke regnet som særlig grunn at medlemmet hadde omsorgs- eller utdannelsespermisjon. Styret ga medregning for tilfeller som tjenestegjøring i internasjonale organisasjoner, utviklingshjelp, offentlige verv, kvalifisering for sitt arbeid og for valgte tillitsmenn i tjenestemannsorganisasjoner.
Noe av dette fremgår av SPK Rundskriv M – P – 1956, men også muligens av senere rundskriv etter vedtak fra departementet eller fra styret i SPK
1956-1982:
Rundskriv M-P-1 1956: Regler om medlemmers innskuddsforhold under permisjon, om vikarers medlemsplikt og tjenestemyndighetenes meldeplikt. Gjelder fra 01.07.1956.
16.12.1968: Særskilte innskuddssatser for innskuddsbetaling til Statens Pensjonskasse under permisjon utover 2 år
Rundskriv 3332/71: Rundskriv til godkjente tjenestemannsorganisasjoner med valgte tillitsmenn som er permittert fra stilling innlemmet i Statens Pensjonskasse
Etter 1982:
Permisjonsavtalen i Staten slik vi kjenner den ble i utgangspunktet innført som en konsekvens av endring i Lov om Statens Pensjonskasse 21.05.1982. Permisjonsavtalen har blitt endret en rekke ganger etterpå, her er oversikt over de mest sentrale rundskrivene/avtalene:
PT 3/82 Endringer i lov om statens pensjonskasse og i Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. Lover av 21. mai 1982. I dette rudskrivet (§20d s. 11) presiseres det at retten til å selv betale innskudd under permisjon uten lønn bortfaller, og at retten til permisjon med medregning av pensjonsopptjenening skal tariffestes.
Permisjonsavtalen 01.07.1982: Avtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid for medlemskap i Statens Pensjonskasse inngått i medhold av lov av 28.07.49 om Statens Pensjonskasse § 20, 1. ledd, pkt. D. Dette er kopi av tariff-festede rettigheter.
R-skriv PT-4/83 : Medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid
PM 2002/34: Avtale om medtregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse - permisjonsavtalen
01.07.2013: Statens personalhåndbok 2014: 9.17 Medlemskap i Statens Pensjonskasse under permisjon og annet midlertidig fravær (permisjonsavtalen)
31.12.2023: 9.17: Særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse (permisjonsavtalen)