̽ѡ

English version of this page

8 unike kunstverk du enkelt kan oppleve på UiO

UiOs kunstsamling teller over 1600 verk. Mens noen er skjult bak låste dører og i bortgjemte møterom, er andre lett tilgjengelige for en liten kunstpause. Her er åtte anbefalte kunstverk du enkelt kan utforske.

1. Per Krohg: "Atomet i verdensrommet"

Utstitt fra vestibylen i Fysikkbygningen med fargerike motiver fra verdensrommet
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Per Krohgs ikoniske kunstverk dekker hele vestibylen i Fysikkbygningen, og inkluderer både vegg- og glassmalerier. Her omsluttes du av fargerike fortellinger om verdensrommet, mennesket og vitenskapene. 

Passende nok inkluderer rommet også en kopi av Jean-Bernard-Leon Focaults berømte pendel-eksperiment – dog ikke en del av Krohgs kunstverk. 

 

2. Olav Christopher Jenssen: “Lack of Memory II”

Utsnitt av veggkunstverk med ovale former preget med vertikale streker
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Det du kanskje har trodd var en håndpusset murvegg i Helga Engs hus, er i virkeligheten et verk i Lack of Memory-serien – billedkunstner Olav Christopher Jenssens store gjennombrudd. Ved nærmere inspeksjon vil du oppdager mange fascinerende detaljer ristet inn for hånd i et komplekst geometrisk landskap. 

Abstraksjonsnivået er høyt, og det opp til deg å skape dine egne assosiasjoner og tolkninger av verket.

 

3. Kjell Torriset: "836 øyne"

Rekker av tavler med individuelle øyne midt i hver tavle
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Har du følt deg beglodd på Universitetsbiblioteket? Kjell Torrisets 836 øyne følger med fra hver sin sorte tavle, montert over tre etasjer på den skrå vestveggen i Georg Sverdrups hus.

Her kan du utforske de ulike blikkene og grunne over kunstnerens fascinasjon over øyets rolle i vår billedlige kulturhistorie og opplevelsen av visuell kunst.

 

4.  Naum Gabo: "Constructed Head No. 2"

En geometrisk hodeskulptur i glassmonter
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Russisk-amerikanske Naum Gabo var en ledende skikkelse innen den konstruktivistiske kunsten. Fra 1916 begynte han å lage hodeskulpturer bygd opp av plater i ulik størrelse. Gabos hoder finnes i dag i store kunstsamlinger rundt om i verden, og det er stor stas at ett av dem står på Blindern.  

Skulpturen var opprinnelig plassert utendørs, men tålte ikke norsk klima og ble flyttet inn i Sophus Lies auditorium.

 

5. Aase Texmon Rygh: "Torso"

Nærbilde av skulptur som forestiller en stilisert torso
Foto: UiO Kunstsamlingen

I vestibylen på Niels Treschows hus står en hvit figur i plastbetong og balanserer elegant på grensen mellom det abstrakte og det figurative. Åse Texmon Rygh, en pioner innen norsk modernisme, laget flere versjoner av Torso i løpet av sin karriere, inspirert av andre kunstnere som jobbet med forenkling av menneskekroppen.

Skulpturen ble gitt i gave til universitetet i 1967 av Blinderns hovedarkitekt Leif Olav Moen.

 

6. Bård Breivik: "Ligninger i rustfritt syrefast stål"

Monumentalt stålrelieff preget av bølgeformasjoner
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Hva skjer når en av våre fremste samtidskunstnere samarbeider med ansatte på Institutt for informatikk? Du får fire monumentale relieffer i stål formet ved hjelp av 3D-teknikk, som på ulike måter gjenspeiler viktige prinsipper innenfor fagfeltene i informatikkbygget.

Kort oppsummert handler relieffet «Orions Belte» om diffraksjon, «Kammertone A» om Doppler-effekten, «Høy C» om tonefrekvenser og «Fraktal» om fraktal geometri.

 

7. Arne Ekeland: "Før avreise"

Utsnitt av maleri med mange mennesker i et detaljert landskap
Foto: UiO Kunstsamlingen

Arne Ekelands monumentale maleri skulle i utgangspunktet henge på ̽ѡ sentralstasjon, men endte til slutt opp på Blindern. I orange, fiolett, blått og rødt, inspirert av kubisme, ekspresjonisme og realisme, skildrer Ekeland store grupper mennesker i arbeid og samhandling. 

Ekeland var sosialpolitisk engasjert, og bak det tilsynelatende harmoniske og rolige verket gjemmer det seg noen kritiske spørsmål om menneskets plass og vilkår i det moderne industri- og maskinsamfunnet.

 

8. Gustav Vigeland: "Monument over Henrik Abel"

Skulptur på sokkel med trær og blå himmel i bakgrunn
Foto: Julie Bløchlinger/UiO

Til slutt et kunstverk i ̽ѡ sentrum: Vigelands forslag til et monument over «det matematiske overmennesket» Nils Henrik Abel var ikke i tråd med utlysningen fra universitetet, og ble i utgangspunktet vraket. Etter mye diskusjon ble skulpturen likevel kjøpt inn og plassert i enden av Slottsparken – den åtte meter høye gransittsokkelen ble for voldsom for Universitetsplassen. 

Skulpturen er en symbolsk fremstilling av det unge geniet Abel.

  • ٲٱԲ:&Բ;1905–1908
  • Sted: Abelhaugen, Slottsparken

 

Mer fra UiOs kunstsamling

 

Publisert 8. des. 2024 08:19 - Sist endret 14. feb. 2025 14:04