̽����ѡ

Portalen til universitetet: Per Krohgs "Atomet i verdensrommet"

Per Krohgs monumentale utsmykning i Fysikkbygningen skaper en stor bildefortelling i et komplisert rom.

Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen

Krohg integrere vinduene i Fysikkbyggningen i veggbildene. Til glassmaleriene fikk han hjelp av maler og glasskunstner Borgar Hauglid.

«Han sto i en portal som varslet om eventyrlige muligheter til å sanke viten. Inntrykket ble ikke svakere da han løftet blikket og møtte Per Krohgs ti meter høye dekorasjoner, freskoer og farget glass, som illustrerte vitenskapens mangslungne felter. Alf kunne knapt huske å ha opplevd større optimisme på egne vegne enn der, i portalen inn til Universitetet i ̽����ѡ.”

– Jan Kjærstad, Kongen av Europa

Et møte mellom kunst og informatikk: Bård Breiviks "Ligninger i rustfritt stål"

"Ligninger i rustfritt stål" består av fire monumentale, gulv-til-tak-stålrelieffer som er spredt rundt i bygget der UiOs informatikere holder til. De er formet ved hjelp av 3D-teknikk.

Breivik ønsket en konkret relasjon mellom relieffene og fagfeltene i bygget, og samarbeidet med studenter og ansatte ved Institutt for informatikk. Underliggende temaer for verkene inkluderer diffraksjon, Doppler-effekt og fraktal geometri.

Fra Pompeii til iPhone: Mari Slaattelids "Bilde for auditorium 4"

Bilde for auditorium 4 er laget spesielt for Domus Academica, et av de tre nyklassisistiske byggene på Universitetsplassen i ̽����ѡ sentrum. 

Den intense rødfargen i bildet viser til pompeianske veggmalerier. Funnene etter utgravningene av Pompeii og Herculaneum i andre halvdel av 1700-tallet inspirerte nyklassisismens interiører, inkludert interiøret i Domus Academica. 

Midt i frisen er et kvinneansikt – Sapfo – også hun fra byene ved Vesuv. Med griffelen ettertenksomt mot munnen, bygger hun en bro til dagens studenter.

"Når jeg har valgt maleri som medium og Pompeii som påskudd, er selve dateringen et tema. Andre tilganger til tiden de lever i har studentene i det de strømmer ut av auditoriet og slår på mobilen."

– Mari Slaatelid

Opplysning og samfunnsspørsmål: Torbjørn Kvasbøs "Stakker"

I 2022 ble Domus Bibliotheca transformert fra det juridiske fakultetets bibliotek til Universitetet i ̽����ѡs nye arena for debatt og forskningsformidling.

Ved ferdigstillelse av restaureringen inngikk Universitet i ̽����ѡs kunstsamling og Kunstnerforbundet et samarbeid om å utvikle kunstprosjektet i bygningen.

Interiørets nyklassisistiske utforming har pekere bakover i tid mot idealer som fremmet kunnskap og fornuft.

Den nye kunsten som utfolder seg innenfor denne arkitekturen, som Torbjørn Kvasbøs "Stakker", kan sees i relasjon til fortidens tankesett, men samtidig være et springbrett til vår tids aktuelle samfunnsspørsmål.

En vegg av granskende blikk: Kjell Torrisets "836 øyne"

Den skrånende vestveggen i Universitetsbiblioteket er dekket av 836 svartmalte plater montert over tre etasjer. Hver tavle har et lite, unikt øye i sentrum. 

Med motivet prøver Kjell Torriset å underbygge øyets sentrale rolle og funksjon i vår billedlige kulturhistorie. 

"Jeg har valgt øyet fordi det er i sentrum for hele synsakten, selve instrumentet vi observerer med. Øyet som ser på øyet. Øyet har en sterk, sentral plass i vår billedlige kulturhistorie, og et hav av litterært tilfang. "

– Kjell Torriset

Gjentakelse i tid og rom: Olav Christopher Jenssens "Lack of memory II"

Ved første øyekast kan verket Lack of Memory II i vestibylen i Helga Engs hus se ut  som en grå, håndpusset vegg. 

Foto: Thomas Tveter/UiO Kunstsamlingen / Amalie Skevik

Tre steder i verket har kunstneren satt inn navnene på sin kone, eldste datter og eldste sønn.

Tittelen Lack of Memory gir assosiasjoner til mangel på eller tap av hukommelse. Det danner et konsept om tid og rom, som går tilbake igjen og igjen i søken etter noe – eller kanskje noen.

Det skjulte teppet: Hannah Ryggens "Trollveggen"

"Trollveggen" er en over sju meter lang billedvev laget spesielt for universitetets rådssal, et møterom med begrenset tilgang.

I sentrum av veven er ��å�����ԲԱ��: Både et bibelsk motiv og et bilde på universitetslæreren som sår blant de unge. Noen frø faller på steingrunn, andre i god jord.

På hver side av ��å�����ԲԱ�� finnes representanter for kunsten. Lenger ute på sidene er det Hannah Ryggen selv kalte "skyskrapere". I dem plasserte hun politiske ledere som snakker og snakker, uten at det leder til noe annet enn flere våpen. De ytterste feltene skal symbolisere forgjengelighet og ensomhet.

Se også

Kunsten i Universitetets aula

Universitetet i ̽����ѡs mest monumentale kunstrom: Edvard Munchs verdenskjente malerier forteller historier om universitetet og vitenskapene.

Mer fra UiOs kunstsamling