̽����ѡ

«Life sciences in the next decade” er overskriften for årets konferanse. Blant spørsmålene som skal drøftes, er: Hvilken rolle kommer kunstig intelligens til å få? Hva kan livsvitenskapen bringe oss i 2020–2030? Hvordan kan akademia, sykehus og industri samarbeide om å utvikle bærekraftige løsninger for en bedre verden? Hvordan kan ̽����ѡ og Norge styrke sin rolle som europeisk kraftsenter for livsvitenskap?

Et faglig knutepunkt

Det nye livsvitenskapsbygget er en del av svaret. Når det åpnes i 2024, blir det Norges største og mest moderne forsknings- og undervisningsbygg. Over ca 66 000 kvm legges det til rette for førsteklasses forskning, undervisning og innovasjon, og bygget skal bidra til økt samarbeid og interaksjon mellom ulike aktører. Målsettingen er intet mindre enn å skape et internasjonalt ledende forsknings- og innovasjonsmiljø innen livsvitenskap.

Livsvitenskapsbygget blir et faglig knutepunkt, men også en sentral del av ̽����ѡ Science City – innovasjonsdistriktet som går fra Marienlyst til Gaustad. Her blir det spennende å høre erfaringene fra Medical Director & Chief Scientific Officer Mark Toms i Novartis UK, som skal snakke om «New opportunities for collaboration between big pharma and academia in White City Campus in London – a role model for ̽����ѡ Science City?».

Stor pågang

Life Science-konferansen er en viktig arena for å synliggjøre UiOs sterke satsing på livsvitenskap. På programmet står en rekke internasjonale ledere - fra EU og store selskaper, statssekretær Chaffey fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, byråd Victoria Marie Evensen, samt mange av UiOs fremragende forskere, som skal fortelle om egne forsknings- og innovasjonsprosjekter. De 100 plassene til nettverksmøtet mellom PhD-stipendiater, postdoktorer og masterstudenter innen livsvitenskap ved UiO og NMBU og miljøer utenfor akademia, ble booket på rekordtid.

Tverrfaglig og åpen

Rektoratet er representert på en rekke av arrangementene. Jeg er imponert over det faglige innholdet, men jeg synes også det er fint å se at arrangørene tenker litt utradisjonelt, ved å ha egne arrangementer om «Hva er lykke?», «NanoCosmos» - en utstilling med mikroskopibilder tatt og bearbeidet av forskere i den tverrfaglige forskningsgruppen Programming Cell-Like Compartments og «Bier og blomster» et eget tilbud der barnehagebarn kan lære å programmere. Disse, og mange andre arrangementer, er kommet i stand etter flott samarbeid mellom ulike deler av UiO eller med eksterne aktører.

Dette er virkelig å tenke åpenhet og tverrfaglighet, to kjernemomenter for både livsvitenskapen og universitetet i det neste tiåret. Jeg gleder meg til konferansen, og jeg ser frem til å følge utviklingen på dette området.