Djalali flyttet med sin familie til Sverige i 2009. Han tok en doktorgrad ved Karolinska Institutet i 2012 og er svensk statsborger. Han ble arrestert under en tjenestereise i Iran i 2016 og anklaget for blant annet spionasje. Et år senere ble han dømt til døden av Irans Revolusjonsdomstol. Han har siden vært fengslet under svært tøffe forhold, og hans fysiske og mentale helse sies å være sterkt redusert.
24. november rapporterte organisasjonen Scholars At Risk at Djalali var plassert i isolat og at fullbyrdelsen av dommen er nært forestående. Situasjonen har vakt betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Det resulterende presset fra nobelprisvinnere, statsledere og akademikere verden over, ser ut til å ha gitt resultater, iallefall midlertidig. Fullbyrdelsen er i det minste utsatt.
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet, sa Eli Wiesel i Universitetets aula etter at han mottok Nobels fredspris i 1986. Dette må vi som mennesker og samfunn bruke som rettesnor. Behandlingen av Djalali og hans familie er et overgrep vi ikke kan tolerere. Det er et direkte angrep på enkeltmennesket, på grunnleggende demokratiske verdier og på den akademiske friheten.
Vi krever at ansvarlige myndigheter i Iran trekker tilbake dødsdommen og umiddelbart frigir Djalali slik at han kan gjenforenes med sin familie og gjennoppta sitt arbeid innen katastofemedisin for å redde liv.