Arkivering av forskningsdata tilrettelegger for gjenbruk, og bidrar til å gjøre forskningen mer transparent og etterprøvbar. Det er viktig å følge de til enhver tid gjeldende anbefalinger for arkivering av forskningsdata, og arkivene bør følge FAIR-prinsippene, slik at dataene blir gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare.
Det finnes nasjonale og internasjonale, generelle og mer fagspesifikke arkiver, som imøtekommer standarder for arkivering av forskningsdata. Forskere ved UiO kan velge arkiveringsløsninger som er best egnet, og vi oppfordrer til å legge dataene i et fagspesifikt arkiv. og Universitetsbiblioteket står for kuratering i UiOs samling der.
Hva skal du tenke på i valg av arkiv?
- Vi oppfordrer til å bruke fagspesifikke arkiver der det er mulig. Et fagspesifikt arkiv vil gjøre dataene dine mer synlige for andre forskere på feltet.
- Når det ikke finnes passende fagspesifikke arkiv, anbefaler vi å bruke et generelt arkiv.
- Arkivet bør legge til rette for god gjenfinning, følge anbefalte metadatastandarder, bruke persistente identifikatorer og tilby kuratering. Les mer om dette på vår side om FAIR-prinsippene.
- Hvis arkivet tilbyr kuratering, blir dataene ivaretatt av spesialister på det aktuelle fagområdet og på dataarkivering. Kuratering innebærer en dialog med forskeren med sikte på å øke kvaliteten på metadataene før datasettet blir arkivert.
- Ønsker du å lese mer om valg av arkiv, anbefaler vi sin guide.
Fagspesifikke arkiv
- For å finne fagspesifikt arkiv kan det beste være å snakke med kolleger på instituttet og på UB, samt se hva som anvendes av fagfeller internasjonalt.
-  – en oversikt over dataarkiv. Dersom du ikke er sikker på hvilke arkiver som brukes innen ditt felt, kan du søke etter fagspesifikke arkiv her.
- – en oversikt over databaser og dataarkiv. Her kan du også søke etter fagspesifikke arkiv.
Generelle arkiv
- – nasjonalt arkiv for generell forskningsdata fra alle fagfelt. . Data kurateres av UB. I forkant av opplasting er det viktig å lese .
- – et nasjonalt arkiv som forvaltes av Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør). Fokuset ligger på å bevare data fra samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, samt noe fra medisinsk og helseforskning. NSD kuraterer arkiverte data.
-  – nasjonalt arkiv for generell forskningsdata. Arkiverte data ivaretas og er tilgjengelige i minimum 10 år.
-  – EUs arkiv for forskningsdata. Her kan du arkivere data og andre dokumenter fra alle fagområder. Zenodo kurateret ikke arkiverte data.
-  – en internasjonal plattform for åpen forskning. Her kan du deponere data fra alle forskningsområder. OSF kurateret ikke arkiverte data.
Andre arkivløsninger
- ved Universitetsbiblioteket har som mål å bidra til bevaring og tilgjengeliggjøring av vitenskapshistoriske kilder og samlinger. Målet er å digitalisere og gjøre tilgjengelig arkiver, samlinger og enkeltobjekter som er av verdi for universitetets fagmiljøer og allmenheten forøvrig. Det digtaliserte materialet gjøres tilgjengelig gjennom kulturarvsplattformen , og boklig materiale også gjennom . Universitetsbiblioteket bidrar med kompetanse innen ordning, registrering, digitalisering og migrering.
- Arkivverket tar i noen tilfeller imot etter forskere. Dette gjøres etter nærmere vurdering og avtaleinngåelse. I tillegg har Arkivverket ansvar for nasjonal koordinering av arbeidet med privatarkiv og vil kunne gi råd om hvilke andre bevaringsmuligheter som kan være aktuelle. På nettsiden til Arkivverket finnes
- har til formål å ta vare på alle nettsteder som er registrert under toppnivådomenet .no, i samsvar med . Nettsider under utenlandske domener vil også høstes hvis innholdet anses som avleveringspliktig. Bruker du kilder fra nett som er omfattet av pliktavleveringsloven, kan det være hensiktsmessig å ha en dialog med nettarkivet om innsamling og bevaring.