Forskningsprosjekter som er aktuelle nå:
Er du psykologistudent på 6.-9. semester og lurer på hva du skal ha som hovedoppgaveprosjekt? Her er en unik mulighet til å delta i et innovativt prosjekt innen traumebehandling
Kjære student,
Vi inviterer deg til Ã¥ bli med pÃ¥ et spennende pilotprosjekt som kan bidra til Ã¥ utvikle og forbedre fremtidig traumebehandling. Ved traumepoliklinikken i ̽»¨¾«Ñ¡, Modum Bad, har vi nylig mottatt støtte fra Stiftelsen Dam til Ã¥ utforske hvordan nevrofeedback kan effektivisere traumebehandling for pasienter med komplekse dissosiative lidelser. Dette prosjektet gir en unik mulighet for deg som ønsker Ã¥ være med pÃ¥ et innovativt og praksisnært prosjekt.
Hvorfor bli en del av vårt prosjekt?
- Banebrytende forskning: Nevrofeedback er en fremvoksende metode som ser ut til å kunne styrke hjernens reguleringsevne og fremme trygghet hos mennesker med komplekse traumereaksjoner. Du får være med og undersøke hvordan dette fungerer i praksis.
- Praktisk relevans: Prosjektet gir direkte innsikt i behandling med ny metode. Din hovedoppgave/forskning vil bidra til å belyse og forbedre klinisk praksis for mennesker med traumelidelser.
- Engasjerte veiledere: Du vil samarbeide med psykologspesialist Irene Michalopoulos og spesialsykepleier Lise Berglund, som har lang erfaring med behandling av traumer. Modum Bad har egen forskningsavdeling. Vi får også ekstern veiledning av Sebern Fisher, som er en ledende ekspert innen nevrofeedback. Videre har vi et tett samarbeid med EEGInstitute i Danmark og kontakt med Othmer, som har utviklet metoden.
- Fleksibel datainnsamling: Prosjektet starter i januar 2025 og vil inkludere 10 pasienter som gjennomgår nevrofeedback trening. Her er det muligheter for kvalitativ forskning, caseanalyser og eventuelt pre-/postmålinger for å utforske effekttendenser av behandlingen. I prosjektet vil det også være fokusintervjuer.
Hva kan du bidra med?
Vi er åpne for kreative innspill til hva hovedoppgaven din kan fokusere på, men vi ser for oss temaer som: tilstedeværelse, opplevelsen av trygghet, selvregulering, økt evne til å kjenne ro (slappe av).
- Pasienters opplevelse av trygghet og selvregulering gjennom/etter nevrofeedback trening.
- Hvordan kroppslige erfaringer påvirkes av nevrofeedback.
- Kan nevrofeedback bidra til å forholde seg til sitt indre og kritiske stemmer?
- Kan nevrofeedback bidra til å stryke pasientens opplevelse av å ha kontroll over eget liv og egen behandling.
Hva vi tilbyr:
- Tilgang til prosjektets data (med godkjenning fra REK og de involverte pasientene).
- Mulighet for oppfølging og veiledning.
- Være en del av et fagmiljø med spesialisert kompetanse på traumeforståelse og behandling.
Har du lyst til å skrive en hovedoppgave som gjør en forskjell?
Om du tenker at dette er noe for deg, er det fint om du skriver en kort beskrivelse av deg selv og hvorfor du er interessert og sender til oss snarest mulig, og helst innen 30. januar 2025. De aktuelle kandidatene vil bli kontaktet av oss for nærmere avtale.
Vi ser frem til å høre fra deg!
Med vennlig hilsen,
Irene Michalopoulos og Lise Berglund
Traumepoliklinikken i ̽»¨¾«Ñ¡, Modum Bad
Irene.michalopoulos@modum-bad.no
Lastet opp 19.12.2024
Psykodynamisk korttids gruppeterapi for voksne med ADHD-diagnose
Vi har behov for 1-3 profesjonsstudenter som er interessert i å undersøke pasienters erfaringer fra et gruppebasert behandlingstilbud for ADHD med fokus på relasjons- og følelsesutfordringer.
Voksne som får diagnostisert ADHD får ofte en forklaring på eksekutive vansker (oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet). Vår erfaring er at utfordringer med sviktende emosjonsregulering, negativt selvbilde og relasjonelle vansker sjeldnere blir tematisert av behandlere, derfor utviklet vi dette gruppeterapi tilbudet.
Dette er en naturalistisk studie. En gruppeterapeutisk behandling er nå prøvd ut i seks grupper over 18 ganger, med i alt 48 pasienter. Det foreligger ca 40 transkriberte intervjuer, innhentet et halvt år etter avsluttet terapi.
Studentene vil analysere allerede innsamlede intervjuer ved hjelp av kvalitativ metode, og har tilgang til kvantitative data som ligger klar for analyse i SPSS. De vil ha mulighet til selv å utvikle egne forskningsspørsmål i samarbeid med veileder.
Se tidligere utlyst forskerlinjeprosjekt for utdypende informasjon:
Kontakt:
Phd Hanne-Sofie Johnsen Dahl
Epost: h.s.j.dahl@psykologi.uio.no
Tlf: +47 97145384
Simulering av psykose og kognitiv svikt på IoP-29
Vi har behov for en eller to studenter som kan sette opp en eksperimentell studie av simulering av psykisk lidelse i form av depresjon, psykose og kognitiv svikt på Inventory of Interpersonal Problems-29, et generelt selvrapportmål på simulering. Deltakerne vil bli randomisert til typen psykisk lidelse, og deretter få presentert en vignette med en troverdig historie og noen generelle kjennetegn ved depresjon/psykose/kognitiv svikt som grunnlag for å forsøke å simulere. Deltakerne skal først fylle ut helt ærlig, deretter tilfeldig, og så simulere. Det kan være aktuelt å legge inn en kort personlighetstest i tillegg. Det er en fordel, men ikke en forutsetning, om studentene har gjennomført PSYC4320 der denne tematikken tas opp. Prosjektet inngår i det overordnede prosjektet Personlighet og plager, alle tillatelser og rammer for datainnsamling er klare.
Kontakt Cato Grønnerød
catogro@psykologi.uio.no
Mestring og sosiale nettverk blant enslige mindreårige flyktninger bosatt i egen hybel
Asker kommune har tatt initiativ til å undersøke bosetting av enslige mindreårige flyktninger direkte i egen hybel, et tiltak som de siste årene har blitt tatt i bruk i flere kommuner i Norge. Bakgrunnen for dette er høyere ankomsttall og en begrenset kapasitet til å bosette i bofellesskap eller i familiehjem. Prosjektet har til nå fått delvis finansiering av SOS-Barnebyer. Enslige mindreårige flyktninger er som kjent en svært sårbar gruppe, og forskning viser at disse ungdommene i stor grad er i behov av tett oppfølging og sosial støtte for å øke deres mulighet for å gjennomføre skolegang og utvikle seg til selvstendige individer i et nytt samfunn. Det finnes likevel lite forskning knyttet til sammenheng mellom botiltak og opplevd mestring og sosial støtte.
I forbindelse med det aktuelle prosjektet om enslige mindreårige flyktninger bosatt i egen hybel har Asker kommune inngått et samarbeid med seniorforsker Brit Oppedal ved Folkehelseinstituttet, for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Brit har lang erfaring med forskning på enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, og lang forskningserfaring som kan bidra til å kvalitetssikre Asker kommunes prosjekt. I tillegg gjør forskningsetiske hensyn at vi ønsker å oppbevare data på FHI som har infrastruktur for dette, i motsetning til hva som er tilfellet i kommunen
Overordnet tematikk for prosjektet pr i dag er mestring og sosiale nettverk hos enslige mindreårige flyktninger bosatt direkte i egen hybel, og målet er å få informasjon om det er forskjell i opplevd mestring og mulighet for å danne sosiale nettverk blant ungdom bosatt for seg selv og de som er bosatt i familiehjem eller i bofellesskap. Vi vil tilpasse intervjuguider («Mestringsintervjuet» og «Identitetsintervjuet») som FHI har benyttet i tidligere forskning blant EMA-ungdommer. I tillegg vil vi kartlegge ungdommenes sosiale nettverk, både jevnaldrende og voksne.
For å øke kapasiteten til datainnsamling og databehandling ønsker vi å knytte til oss en masterstudent/hovedfagsstudent. Studenten vil få tilgang til datamateriale og vil selv kunne ha mulighet for å utforme problemstillinger knyttet til dette. Videre vil studenten få mulighet for å være med på utforming av prosjektet, og førstehåndserfaring med gjennomføring av et forskningsprosjekt i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Kontaktperson er Toril Jore, fagkoordinator i Intro-Ung i Asker kommune
Tlf: 917 99 344, toril.jore@asker.kommune.no
Simulering og normering med Personality Assessment Inventory - Adolescent (PAI-A)
Vi har behov for en eller to profesjonsstudenter til et prosjekt som involverer uttesting av ny norsk versjon av PAI-A.
Hovedoppgaven kan involvere simulering i PAI-A og/eller Inventory of Problems-29, men også andre problemstillinger ved bruk av PAI-A kan være aktuelle (en oppgave er i gang med skolefravær som tema). Parallelt med hovedoppgave er det ønskelig å samle normdata til PAI-A som skal følge publisering av norsk versjon høsten 2024. Prosjektet kan med fordel gjøres som del av hovedpraksis i BUP for å få tilgang til ungdom i alderen 16-18 som deltakere. Prosjektet inngår i det overordnede prosjektet Personlighet og plager.
Kontakt Cato Grønnerød
catogro@psykologi.uio.no
Selvskading og selvmord
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) skal gjennomføre en spørreundersøkelse om psykisk helse blant ungdom, i samarbeid med en fylkeskommune og kommune. Dataene fra spørreundersøkelsen skal brukes til å kartlegge selvskading, selvmordstanker og sosiale medier-vaner hos ungdom på videregående skole.
Vi trenger en eller flere studenter som kan utføre spørreundersøkelsen og analysere de innhentede dataene. Studenten(e) vil da kunne utforme noen av spørsmålene selv, og LFSS + fylkeskommune og kommune utformer de resterende spørsmålene. Studenten(e) vil få tilgang på respondenter (videregående elever, noen hundre stk), og LFSS, fylkeskommune og kommune vil bistå i arbeidet og bidra med hjelp og eventuelle ressurser der det trengs. Studenten(e) kan bruke dataene inn i sitt eget arbeid (etter avtale med LFSS), men må dele de innhentede dataene og resultater fra dataanalyse med oss.
For mer informasjon, ta kontakt med Kristine Helliesen, kommunikasjonsrådgiver i LFSS.
E-post: kristine.helliesen@lfss.no