.jpg)
Så langt tilbake Philip kan huske, har han vært interessert i naturvitenskap. Fysikk og kjemi likte han spesielt godt. Tanta hans så at han brant for fagene. Allerede som 7-åring fikk han sitt første kjemisett. Hun så at jeg brant for fagene, forteller Philip.
- Jeg har alltid stilt spørsmålet om hvorfor noe skjer. Da jeg skulle velge utdanning, stod valget mellom UiO og NTNU. Jeg valgte UiO for å studere nanoteknologi.
Philip startet med bachelorstudiet «Fornybar energi og nanoteknologi». Studiet er tverrfaglig med fysikk og kjemi, og hvor realfagsmatten er et krav.
Forskeroppgave som bachelorstudent
Et bachelorstudium er på tre år. I løpet av det siste året er det mulig å gjøre forskeroppgave. Philip valgte en oppgave innenfor uorganisk kjemi, nærmere bestemt tynnfilm og luminescence, som er viktig for å forstå solceller og sensorer. (I følge Store norske leksikon er luminescens utsendelse av lys som skyldes andre prosesser enn varmestråling).
Da Philip skulle fortsette med masterstudiet, kom pandemien. Den førte med seg sosiale og praktiske utfordringer og han syntes at det var tøft å være student. Han tok en pause og jobbet i stedet for. Nå er han tilbake som student og er på plass i miljøet. I dag deler han kontor med en stipendiat og annen masterstudent.
.jpg)
«Hands on»-studium med det nyeste innen forskning
Philip skryter av studiemiljøet på Kjemisk institutt. Han er omtrent midtveis på masteren i «Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi».
Hva er det mest givende med studiet ditt?
- Veldig mye av undervisningen er «hands on». Vi lærer det nyeste og bringer forskningen videre. Båndene mellom kullene er tette og det er også tett kontakt med kjemi-, fysikk og biologistudentene. Vi skaper et godt miljø sammen, og det er kult!
Han synes at faglærerne er kule og greie å snakke med.
- De er litt «laid back» og uformelle. Mange av oss tar en master i samarbeid med industrien. Det vi lærer er aktuelt for Norge, Akademia og norsk næringsliv.
Hva er det kuleste som du har du har opplevd som kjemistudent?
- En av de kuleste tingene som jeg har opplevd er å bruke elektronmikroskopet. Det er et instrument som koster mange millioner. Her er det faktisk mulig å se at et atom i en krystallstruktur er byttet ut!
Lærer mye og lærer å være selvstendig
Som kjemistudent er du mye på lab. For Philip var overgangen stor fra å være elev på videregående skole til å være student.
- Det å være student betyr at du har mye ansvar for egen læring. Du er mye på lab, lærer å sette sammen forsøk og evaluerer etterpå. Du får også hjelp av eldre studenter og veiledere. Jeg synes at det er veldig gøy å være på lab. Du lærer å tenke selv – og på masteren lærer du virkelig mye! Da kommer du enda tettere på forskerne og forskningen.
Han forteller videre:
- Du styrer din egen tid til læring og skaper et faglig nettverk. Dette er nyttig med tanke på jobb etterpå. Du vet hva som må til for å komme fra A til Å.
Jobber for å redusere verdens drivstofforbruk
Akkurat nå er Philip midt i et samarbeidsprosjekt med to forskningsmiljøer. Han jobber med nanopartikler som skal inkorporeres i en organisk struktur. Målet er å katalysere en reaksjon som skal omdanne klimagassen karbondioksid til andre produkter som smøremidler, farmasøytiske kjemikalier og drivstoff. Resultatet er mindre fritt karbondioksid. Philip er fornøyd:
- Jeg bidrar til det grønne skiftet!
(Intervjuet fortsetter under bildet).
.jpg)
Nanoteknologi er fremtiden
Philip er spent på fremtiden. Når han er ferdig med masteren, ønsker han å kombinere kunnskapen fra studiene med «business».
- Det tror jeg vil gagne begge bransjer. Da kan jeg bringe kunnskap og kompetanse i nanoteknologi til et voksende energimarked.
Philip er tankefull.
- Alt til sin tid. Det lærte jeg i ungdomsårene. Da jeg drev jeg med konkurransesvømming. Nanoteknologi derimot, - det er fremtiden!