Gå til studieprogrammet Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens
På videregående var Nikitha Neerupudi (21) ikke interessert i IT og informatikk, og planen var å bli flyingeniør. Et friår og en reise til Japan skulle imidlertid omvende henne.
– I Tokyo besøkte jeg litt forskjellige firmaer, spesielt innenfor teknologi, robotikk og kunstig intelligens. Det ble en ordentlig åpenbaring. Jeg forsto plutselig hvor mye teknologi vi har rundt oss, som vi ikke tenker over. Dette fikk jeg lyst til å jobbe med i framtiden!
Da søknadsfristen kom, ble informatikk pÃ¥ Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ et naturlig valg. Nikitha hadde hørt mye bra om studiene. Hun hadde imidlertid ikke forestilt seg hvor godt hun skulle trives her.
– Vi ble tatt imot med åpne armer. Miljøet var varmt og inkluderende. Fadderne tok veldig godt imot oss, og det var så fin stemning. Jeg fikk fort venner, og det var som vi hadde kjent hverandre lenge.
Engasjerende undervisning
Det faglige på studiet kan til tider være vanskelig, men Nikitha synes likevel det går greit å følge med.
– Det hjelper at vi har gruppetimer med mulighet for gruppearbeid og diskusjoner. Alle gruppelærerne er selv studenter som har kommet lengre i løpet og vet hva vi synes er vanskelig.
Det er mye teori på informatikkstudiene, men samtidig en god del interaktivitet og praktisk læring.
– Foreleserne er veldig flinke til å legge det opp sånn at vi forstår det. Det er egentlig det beste med å studere informatikk. Vi har forelesere som er superengasjert i det de driver med og holder kreative forelesninger. Vi har for eksempel hatt et stort gruppearbeid hvor vi løser oppgaver som er mysteriebasert. Så for de som ikke liker å ha det altfor teoretisk, går det likevel helt fint.
Metoden bak kunstig intelligens
Selv om studieprogrammet Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens er nytt fra høsten, lærer også Nikitha mye om begge deler i studiet sitt. Maskinlæring er å bygge et datasystem som lærer av data og tidligere observasjoner. Dette er kjernen i kunstig intelligens, selve metoden, og det er maskinlæring, særlig i form av dyp læring med nevrale nett, som har muliggjort den rivende teknologiutviklingen vi nå opplever. I dag er maskinlæring en like sentral metode i IT-verdenen som for eksempel programmering.
– Det er morsomt at du kan gi KI et minimum av data, og ut fra det kan modellen bygge opp forskjellige løsningsforslag. Du kan velge hva som passer best for deg eller akkurat den oppgaven du vil løse. Noen av forslagene har du kanskje aldri tenkt på, og de kan vise seg å være mye smartere. Det mest spennende er at man kan bruke kunstig intelligens i alt, ikke bare innen teknologi, men i alle bransjer.
Forventer mange søkere til studiet
Informatikkstudiene ved UiO er veldig populære, med stor rift om studieplassene. Stephan Oepen er professor ved Institutt for informatikk og ansvarlig for det nye studieprogrammet i maskinlæring og kunstig intelligens. Han forventer at det vil bli veldig mange søkere til programmet.
– Programmet tar opp 70 studenter. Antagelig burde vi hatt plass til noen flere.
Sterkt etterspurt kompetanse
– Regjeringens digitaliseringsstrategi sier at alle statlige virksomheter skal benytte seg av KI innen 2030. Enhver bedrift, enhver offentlig instans – alle holder på å videreutvikle teknologienheter. Det er behov for flere utviklere, konsulenter og forskere på feltet. Vi forventer en kraftig økning i etterspørselen etter denne typen kompetanse, forteller Stephan.
Etikk er en viktig del av det nye programmet, og studentene skal reflektere rundt utfordringene som følger med KI.
– KI og maskinlæring preger hverdagen og samfunnsutviklingen. Det foregår en rivende teknologiutvikling som påvirker verden helt grunnleggende.
Viktig å sørge for ansvarlig utvikling
Mange av spørsmålene som reises, ligger i grenselandet mellom teknologi, etikk, jus og samfunnsvitenskap – hvordan kan vi sørge for at utviklingen skjer på en ansvarlig måte?
– KI er tatt inn i hverdagen vår, for eksempel med ChatGPT, selvkjørende biler og Google Maps, men også på områder vi kanskje ikke tenker over, som kredittkortselskaper og forsikringsselskaper, eller sosiale medier og nettaviser som velger hvilken type reklame som skal vises med hver artikkel til hver enkelt bruker. Det er store kommersielle interesser involvert. Samtidig er energi-, strøm- og vannforbruket knyttet til datasentrene raskt økende, mye på grunn av KI.
Stephan ser likevel først og fremst det positive i utviklingen.
– Det er mye å tjene på det, også med tanke på grønn og digital omstilling. Fram til nå har det vært teknologiutvikling, nå handler det om å ta det i bruk på forskjellige områder. Studentene på det nye programmet vil få en veldig aktuell kompetanse, som vil holde seg, og som de kan bygge videre på etter hvert som faget utvikler seg.
Gå til studieprogrammet Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens
