̽»¨¾«Ñ¡

Hvorfor valgte du master i nukleærteknologi?

Jeg startet egentlig på en bachelor i Kjemi og biokjemi, og fant ut at jeg likte radioaktivitet. Da endte jeg opp med å bruke de frie emnene i graden til å kombinere fysikk og kjemifag.

Det var egentlig en studiekonsulent som foreslo at jeg kunne søke pÃ¥ ±·³Ü°ì±ô±ðæ°ù³Ù±ð°ì²Ô´Ç±ô´Ç²µ¾±. Den var helt ny, og jeg hadde ikke hørt om den før, men den var pÃ¥ en mÃ¥te litt det jeg sÃ¥ etter. Jeg hadde nemlig lyst pÃ¥ noe praktisk fra kjemilaben, og noe teoretisk fra fysikken. Generelt gÃ¥r masteren i to retninger. Den ene retter seg mot kjernekraft og reaktorer, den andre mot medisinsk bruk. Jeg har valgt Ã¥ gÃ¥ den medisinske veien.

Hvilke emner har vært interessante?

«Medisinske anvendelser av kjernefysikk» var ganske morsomt. Da fikk jeg se hvor bredt kjernefysikk kan brukes innen medisin. Vi så hvordan man diagnostiserer med for eksempel PET-skan, og vi hadde litt om røntgen. I tillegg lærte vi om TAT (Targeted Alpha Therapy) som kan brukes som kreftbehandling, som er det jeg driver med i min masteroppgave. Det var et veldig fint introduksjonsemne. «Reaktorfysikk» synes jeg også var interessant, men jeg ville ikke skrive en masteroppgave om det.

Hvordan er det sosiale miljøet på studiet?

Det er bra. PÃ¥ masteren min i ±·³Ü°ì±ô±ðæ°ù³Ù±ð°ì²Ô´Ç±ô´Ç²µ¾± er det bare meg, men jeg er sammen med de som tar master i Kjerne- og partikkel fysikk. Det har gjort at vi er en typisk studentgruppe pÃ¥ rundt ti–tolv stykker og det har vært veldig godt Ã¥ samarbeide med dem. Vi ble ganske godt kjent etter en to ukers reise til Sør-Afrika i forbindelse med 5-poengs emnet FYS4525 - avanserte kjernereaksjon og applikasjoner i astrofysikk. Da mÃ¥tte vi være sammen 24 timer i døgnet. SÃ¥nn sett har det vært veldig bra sosialt pÃ¥ kjernefysikk. 

Hvordan ser en normaluke ut?

Fra mandag til onsdag er jeg på Bayer, et farmasiselskap på Lysaker, som jeg skriver masteroppgaven min i samarbeid med. Der skal jeg gjøre eksperimentet til masteroppgaven. Jeg gjør også oppgaver for dem. Da får jeg trening i bruk av laben deres, strålevern og GMP (Good Manufacture Practice).

Torsdag og fredag er jeg stort sett på universitetet. På torsdager har jeg undervisning i et spesialpensum som handler om TAT, og fredager er ofte åpne. De bruker jeg for det meste til å skrive på oppgaven eller lese litt artikler. Fredagene blir ofte en sånn halv-dag, så jeg får ofte en litt lengre helg, som er behagelig. Det fine med timeplanen er at jeg har valgt alt selv, noe som er den store fordelen med å ta master.

Har studiet forberedt deg på arbeidsmarkedet?

Fordi jeg skriver master i samarbeid med en bedrift, så er jeg jo allerede på jobbmarkedet. Jeg vil derfor si at jeg er veldig godt forberedt. Det var også et av ønskene mine med masteroppgaven.

Hva vil du jobbe med?

Det er en stor statlig satsing pÃ¥ kompetanse innen strÃ¥ling, kjernefysikk, nukleærteknologi og kjernekjemi. Fordi jeg gÃ¥r en vei som retter seg veldig mot medisin/farmasi, ser jeg for meg Ã¥ jobbe med strÃ¥ling og farmasi, eller med medikamenter. 

Til slutt: Hvorfor valgte du Ã¥ studere i ̽»¨¾«Ñ¡?

Det begynte med at jeg hadde lyst til Ã¥ studere kjemi. Jeg spurte kjemilæreren min, og han sa at kjemiutdannelsen fra ̽»¨¾«Ñ¡ gir kunnskap om bredden i kjemifaget, mens kjemiingeniører ofte jobber mer pÃ¥ lab. Etter noen Ã¥r pÃ¥ studiet, er det ikke helt sÃ¥nn jeg ser det. Mange som er utdannet her fÃ¥r ingeniørjobber, hvor tittelen for eksempel er kjemiingeniør. SÃ¥ i senere tid viste det seg altsÃ¥ Ã¥ være et bedre valg Ã¥ studere i ̽»¨¾«Ñ¡ enn det jeg hadde trodd