̽»¨¾«Ñ¡

Aslak Roalkvam Skåra er kjemiker og jobber med radioaktivitet i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Direktoratet er et kompetanseorgan for atomsikkerhet, stråling og håndtering av radioaktiv forurensing. Her jobber det folk med mange ulike fagbakgrunner, som fysikere, kjemikere, biologer og samfunnsvitere.

Mesteparten av dagen er Aslak på lab og tester radioaktiviteten i ulike materialer. For eksempel måler han prøver fra dyr, tang, sopp, jord, vann og sedimenter.

– I jobben er det mye preparering av prøver for å få frem stoffet som skal analyseres. Om stoffet sender ut gammastråling, holder det å male det opp eller tørke det. For å måle radioaktiviteten i prøver hvor stoffet sender ut alfa- eller betastråling, må vi bearbeide prøven, slik at den kjemisk sett har så lik sammensetning som mulig, forteller Aslak.

I tillegg til å jobbe som labingeniør, er Aslak kvalitetsleder og labkoordinator. Dette betyr at han følger opp alle prosedyrene på laboratoriet og avklarer oppdrag med forskere og andre oppdragsgivere i direktoratet.

Stråling etter Tsjernobyl-ulykken i harelår

Radioaktiviteten som måles kommer fra ulike kilder. For eksempel ser forskerne i DSA på hvor mye radioaktiv stråling det er i natur og miljø i Norge etter atomulykken i Tsjernobyl i 1986.

– Vi har nettopp fått inn 155 prøver fra harelår som ble tatt i perioden 1990 til 1993. Harelårene er fra hele landet og samlet inn av Norsk institutt for naturforskning. En av forskerne våre ønsker å vite hvordan nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken gjenspeiles i harene.

– Harer jaktes på og brukes i mat. Derfor er det interessant å måle innholdet av radioaktivitet i harene forskjellige steder i landet.

Harelårene kom ferdig oppkuttet til laboratoriet, men Aslak og kollegaene måtte pulverisere dem og måle radioaktiviteten på en detektor. Derfra får de en rapport som sier noe om hvor høyt innholdet er i prøven.

MÃ¥ler radioaktivt utslipp i luften

– En annen viktig del av jobben er beredskapsarbeidet. Vi overvåker nivået av radioaktiv stråling i luften. Dette gjør vi ved å legge et luftfilter foran en luftsuger i en uke. Har det vært et radioaktivt utslipp, vil det gi utslag på målingen av filteret.

I noen sjeldne tilfeller har DSA målt radioaktivitet før utslippskilden selv har annonsert hva som har skjedd.

– Ved Tsjernobyl-ulykken ble det målt økte nivåer av radioaktivitet før Russland gikk ut med informasjon om hva som hadde skjedd.

– Vi fikk også utslag på luftfiltrene etter hendelsen ved Fukushima i 2011.

Er nivåene høyere enn normalt, må Aslak melde fra oppover i DSA, slik at saken kan undersøkes nærmere.

Strålevern i praksis på beredskapsøvelse

Dagen før intervjuet, var Aslak med på en beredskapsøvelse.

– I går var det trening i praktisk strålevern på Sessvollmoen leir ved Gardermoen. Vi trente på flere forskjellige scenarioer. For eksempel at en forsendelse med radioaktivt materiale hadde blitt ødelagt. Da måtte vi undersøke om det hadde blitt en lekkasje.

Skulle det være en hendelse i Norge, vil Aslak og kollegaene være forberedt på å rykke ut for å måle.

Studerte kjemi til tross for at faget var vanskelig på videregående

Aslak startet å studere kjemi til tross for at han ikke gjorde det særlig bra i faget på videregående. Han tok opp kjemi på en privatskole i Bergen, og innså at han egentlig forstod kjemi ganske godt.

– Jeg tenkte at det å synes at et fag er fint å jobbe med, må være en god forutsetning for å studere noe.

– Det var mye mer intuitivt den andre gangen. I tillegg tenkte jeg at kjemi er et utrolig bredt felt der man ikke vil slite med å få jobb!

Da han skulle begynne pÃ¥ en mastergrad, syntes han det virket spennende Ã¥ jobbe med miljø. Derfor begynte han pÃ¥ masterretningen Miljø- og kjernekjemi. 

– Radioaktivitet er ikke nødvendigvis det de fleste forbinder med miljø, men jeg mener at flere aspekter ved det er knyttet til viktige miljøproblemer.

Les om flere ting du kan bli ved å studere kjemi!