Feltarbeid en av de viktigste grunnene til at Sara Edland ville studere geofag. Hun holder nå på med en mastergrad, og studiet er lagt opp slik at studentene får mye praksiserfaring i form av feltturer. Turene er varierte, fra dagsturer til Bygdøy for å se på fossiler, til ukelange turer til Jotunheimen for å se på isbreer og sporene de etterlater seg.
Feltarbeid er viktig for undervisningen
I forkant av feltturene jobber studentene med teori som er relevant for feltene de skal besøke. De jobber blant annet med bilder og kart for å danne en grunnleggende forståelse.
– I emnet «Geomorfologi» jobbet vi hele semesteret med området rundt Nigardsbreen. Da syntes jeg det var veldig kult å dra på felttur og endelig få se denne breen jeg hadde lest om og gjort flere innleveringer på.
– Når du har det foran deg, blir det mer virkelighetsnært. Du får en forståelse du ikke får av bilder, forteller hun.
Stort læringsutbytte i feltet
I feltet får studentene kunnskap om ulike landformer og prosessene bak dem, som hvordan tidligere klima har vært med på å forme landskapet.
– Vi lærer om hvordan klimaet har vært tidligere. Kunnskapen kan blant annet brukes til å finne naturressurser. For eksempel har steder hvor det tidligere har vært isbreer ofte mye sand, forklarer hun.
På turen til Jotunheimen ble studentene ble delt inn i mindre grupper som skulle fokusere på ulike karakteristikker av landformer som finnes rundt isbreer.
– Man får litt ulik spesialisering. Noen så på morenene, andre på blomstrer og sedimentering og andre igjen på elvene. Etterpå deler man data med hverandre for å få et helhetlig bilde.
En av teknikkene de lærer i feltet er hvordan de skal bruke en smitthammer til å måle biologisk forvitring og finne ut hvor gammel en stein er.
– Det er laven på steinen som gjør at de forvitrer. Under isbreen er det ikke noe biologisk liv. Men når breen trekker seg tilbake, kommer laven. Dette kan man også se på størrelsen av laven på steinene.
Smitthammeren sender et trykk inn i steinen, og så mottar man et trykk tilbake. Trykket som mottas, måler hvor resistent steinen er. Når signalet er svakere, betyr det at steinen er mer forvitret og altså eldre.
Målingene bruker de til å estimere hvordan isbreen har beveget seg over tid.
– Dess nærmere breen vi kom, dess yngre var steinen.
Gøy å jobbe med egne data
Selv om mye av feltarbeidet foregår ute, innebærer det mye etterarbeid i form av rapporter og statistiske analyser.
– Vi gjør observasjoner basert på hvordan landformene ser ut. Deretter gjør vi målinger for å bekrefte observasjonene.
Hun sier at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som har skjedd basert på observasjoner alene, og det er ofte mange ulike teorier og sterke meninger om hvordan ting har vært.
– Det er umulig å rent faktasjekke, ettersom det er så lenge siden isbreen var her. Så vi må gjøre modelleringer ut ifra målingene og observasjonene, og la statistikken avgjøre om teorien vår er riktig eller ikke.
– Etter feltarbeidet må vi sette oss ned og faktisk jobbe med dataene vi har samlet inn. Men det er kjempegøy å jobbe med egen data, kanskje man ser noe spennende!
Feltturene bidrar til et godt studiemiljø
I Jotunheimen var studentene sammen i seks dager. Selv om Sara syns det var litt lenge, forteller hun at det bidrar til at man blir trygg på de andre studentene.
– På kveldene spiser vi middag sammen, har forelesninger og jobber med dagens observasjoner og datainnsamlinger i grupper.
Hun forteller at studentene har lyst til å sosialisere på kvelden, selv om de er slitne etter en lang dag i feltet og etterarbeid.
– Noen spiller spill, og andre organiserer turer eller quiz.
– Det er som en god gammeldags klassetur, og dynamikken på starten av uka vil være helt annerledes enn dynamikken på slutten, forteller hun.
Det er stort engasjement for felt i klasserommet.
– Geofag kan fort spille opp til debatt og diskusjon, og det er lettere å diskutere med folk som har vært på de samme feltturene, forklarer hun.
– Samholdet gjør også at et blir lettere å stille spørsmål i forelesningene.
Elsker felt
– Jeg elsker felt. I feltet blir jeg minnet på hvorfor jeg studerer geofag.
Men hun påpeker at man også kan være geolog eller geofysiker og sitte på kontoret hele arbeidsdagen. Selv drømmer hun om noe annet.
– Jeg kunne gjerne hatt en jobb hvor jeg drar ut på et treukers tokt hvert halvår for å gjøre målinger! Det hadde ikke vært noe problem, sier hun med et smil.
Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ tilbyr to studieprogrammer innen geofag:
Geologi og geografi handler om hvordan jorda er bygd opp og hvordan liv har utviklet seg. Studentene lærer blant annet om jordplatenes bevegelser, hvorfor vulkaner har utbrudd, årsakene til istider, hvordan landskap blir til.
Geofysikk og klima handler om de fysiske lovene naturen er underlagt. Studentene lærer om vær, klima og havstrømmer, og om prosessene bak naturkatastrofer som skred, flom og jordskjelv.
Studiet krever R2.
PÃ¥ Geofag ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ møter studentene forskere som er best i Skandinavia og helt i verdenstoppen i sine felt.