̽»¨¾«Ñ¡

Akvaplan-niva er et forskningsinstitutt med fokus på kyst-, hav-, ferskvannsystemer. Instituttet jobber med problemstillinger knyttet til vannkvalitet, forurensing og klimaendringer, spesielt for energisektoren og akvakultur. I tillegg til forskning gir instituttet råd til private og offentlige oppdragsgivere om mange ulike områder. Et eksempel er at de bruker modeller for å gi råd om hvor oppdrettsanlegg kan plasseres for å gi lavest mulig påvirkning på miljøet. Instituttet har kontorer i flere byer i Norge, men hovedkontoret ligger i Tromsø.

Magnus Drivdal er både seksjonsleder og forsker. Som forsker jobber han med mange ulike temaer, men har fokusert mest på fiskeoppdrett. Han undersøker blant annet hvordan medisiner mot lakselus spres med strømmen rundt et oppdrettsanlegg. Ved å studere dette kan han gi veiledning til oppdrettere om hvordan de kan begrense at medisiner beregnet på laks spres og påvirker livet i sjøen.

Arbeidshverdagen som seksjonsleder er veldig variert, forteller Magnus.

– Ingen dager er like. I løpet av en uke jobber jeg med forskningsprosjekter, kunder, rÃ¥dgivning og med Ã¥ rekruttere nye ansatte. Ã… være leder kan gÃ¥ pÃ¥ bekostning av tiden jeg bruker pÃ¥ forskningen, men til gjengjeld er det givende Ã¥ følge opp de ansatte og bidra til at de har en bra arbeidshverdag. 

Master i havets fysikk

Magnus har tatt en bachelor i geofag, og gikk videre med en mastergrad i geofag. På mastergraden valgte han studieretningen Oseanografi, som nå heter «Vann og klima». Fagfeltet handler om hvordan fysikken i havet fungerer. En oseanograf kan blant annet studere havstrømmer, temperatur, saltinnhold og bølger i havet. Mange oseanografer jobber med havmodeller, som brukes til å beregne hvordan havstrømmene beveger seg. Denne informasjonen kan for eksempel brukes til å beregne spredning av utslipp, forurensing og plastpartikler i havet.

– Jeg har alltid vært fascinert av havet, og ville studere realfag. Samtidig hadde jeg lyst til at utdanningen skulle være relevant for klima og miljø.

– Jeg fant ut at jeg likte fysikk best, og valgte derfor Ã¥ ta fordypningsfag i oseanografi, sier Magnus.  

Forsket på bevegelse av partikler i havet

Etter mastergraden begynte han Ã¥ jobbe ved Meteorologisk institutt i ̽»¨¾«Ñ¡. Da det ble lyst ut en stilling som doktorgradsstipendiat, søkte Magnus og fikk jobben. I fire Ã¥r forsket han pÃ¥ bølger og hvordan de pÃ¥virker transport av partikler i havet.

Doktorgraden var et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. En doktorgrad tar tre til fire Ã¥r, og innebærer Ã¥ forske pÃ¥ et tema og Ã¥ skrive artikler. De som er ansatt i fire Ã¥r, har ogsÃ¥ undervisning som en del av stillingen. NÃ¥r stipendiatarbeidet er over, skal artiklene redegjøres for i en presentasjon som kalles disputas.

Magnus trekker frem muligheten for å gå i dybden i fagstoffet som en av fordelene med å ta en doktorgrad.

– Under en masteroppgave fÃ¥r man satt seg godt inn i faget, men ved Ã¥ ta en doktorgrad blir man enda mer kunnskapsrik pÃ¥ feltet. Det kan hende man blir den eneste personen i verden som sitter pÃ¥ akkurat den kunnskapsbiten. 

Jobber med anvendt forskning

Med en doktorgrad blir man ekspert på ett fagfelt. Likevel kan man jobbe i mange forskjellige bransjer etterpå.

Selv hadde Magnus mest lyst til å jobbe med anvendt forskning, som vil si å bruke forskningen på konkrete problemstillinger. Den vakre naturen og friluftlivsinteressen førte ham nordover til Tromsø og Akvaplan-niva.

Det var ikke et krav om å ha doktorgrad for å bli seksjonsleder, men det var en klar fordel. For eksempel er det noen ganger nødvendig å ha doktorgrad for å kunne søke om støtte til forskningsprosjekter.

– I tillegg til å gi faglig tyngde, vil en doktorgrad i realfag gi ferdigheter som kan brukes i flere oppgaver enn det man er ekspert på.

– Kombinasjonen av fag og erfaringer fra doktorgradsutdanningen er noe jeg har hatt nytte av både som forsker, rådgiver og seksjonsleder.

– Det er mange miljøutfordringer som skal løses, og de med en doktorgrad i realfag vil derfor ha gode muligheter for å få jobb, mener Magnus.

Les om flere ting du kan bli med studiet Geofysikk og klima