̽»¨¾«Ñ¡

Hva er dine oppgaver og ansvar på jobben?

– Jeg jobber med Ã¥ overvÃ¥ke miljøgiftene i naturen, og gir rÃ¥d om hvordan Norge skal ta vare pÃ¥ havomrÃ¥dene langs norskekysten. Vi følger med pÃ¥ miljøtilstanden i Norge. jobber i seksjon for havforvaltning og miljøovervÃ¥kning i industriavdelingen ved ²Ñ¾±±ôÂáø»å¾±°ù±ð°ì³Ù´Ç°ù²¹³Ù±ð³Ù. Vi

– Vi designer overvÃ¥kningsprogrammer. Hvert program har hver sin ting Ã¥ finne ut av. For eksempel gÃ¥r én ut pÃ¥ hvor mye ³¾¾±±ôÂáø²µ¾±´Ú³Ù±ð°ù det er i torsk og blÃ¥skjell langs norskekysten, en annen tar for seg hvor mye ³¾¾±±ôÂáø²µ¾±´Ú³Ù±ð°ù norske elver fører med seg ut i havomrÃ¥dene. Vi undersøker ogsÃ¥ lufttilførsel, hvor vi mÃ¥ler ³¾¾±±ôÂáø²µ¾±´Ú³Ù±ð°ù som kommer langveisfra ved hjelp av luftstasjoner. Dette medfører at nÃ¥r vi vet hva situasjonen er her, mÃ¥ vi ogsÃ¥ være med pÃ¥ internasjonalt arbeid - norske havomrÃ¥dene grenser jo til andre land. Mine arbeidsoppgaver er altsÃ¥ Ã¥ ha hovedansvaret for slike overvÃ¥kningsprogrammer, og Ã¥ sitte i konvensjoner og møter, for Ã¥ finne ut av hvordan vi kan gjøre ting bedre.

Beskriv en typisk arbeidsuke for deg.

– Én dag sitter jeg og tegner økosystem for å levere inn en skisse til en figur som skal lages. En annen dag arbeider jeg med statistikk. Så kan jeg være i London og redde verden, mens dagen etter sitter jeg og leser meg opp på gråmåkas økologi og fysiologi. I teorien kan alt dette skje innenfor en uke. Vi er med på hele prosessen: Når vi står overfor et miljøproblem må vi finne ut av hva vi skal overvåke for å få kunnskap om miljøtilstand. Når rapportene fra forskerne kommer tilbake til oss, så må vi finne ut av hva vi skal gjøre med resultatene. Hva er viktig å videreformidle til miljøvernministeren? Til folk generelt? Det er derfor veldig mye formidling også. Jeg er med på å skrive kronikker og pressemeldinger, og holde presentasjoner.

Hva er det beste med jobben din?

– Det er så mye!

Etter Ã¥ ha tenkt seg litt om, svarer Norith at det beste med jobben hennes er at hun fÃ¥r være med pÃ¥ Ã¥ redde verden, og Ã¥ dele ³¾¾±±ôÂáø°ì³Ü²Ô²Ô²õ°ì²¹±è med mange forskjellige folk.

– Jeg får være med i samfunnet, og får bruke kunnskapen min til å utrette noe. En annen ting som er bra er at jeg får jobbe så tverrfaglig. Jeg jobber med samfunnsøkonomer, jurister, geologer, kjemikere, forskningskommunikatører, journalister, inforgrafikere, IT, og alt mulig innen biologi. Noe jeg merket med denne jobben er at jeg raskt ble tatt for å være en voksen person med kompetanse: På det første møtet jeg gikk på, ante jeg ikke hva det handlet om. Likevel ble jeg spurt om min mening om saken, selv om jeg var helt fersk. De mente at jeg hadde et annet og friskt perspektiv, og de tok mine innspill med seg. Da slo det meg at jeg faktisk har en gyldig mening, og hvis det er noe jeg ikke skjønner, så er det kanskje ingen andre som skjønner det heller.

Hvorfor valgte du UiO, og hvorfor biologi?

– Egentlig skulle jeg ikke studere biologi. Jeg skulle gÃ¥ pÃ¥ film- og TV-linja pÃ¥ en privat utdanningsinstitusjon. To uker før jeg skulle begynne der, etter litt snakk med foreldrene mine og mye mas og styr, endte det opp med at jeg brast i grÃ¥t, løp opp pÃ¥ rommet mitt og hentet frem en biologiprøve fra videregÃ¥ende. Det gikk opp for meg at den type spørsmÃ¥l som jeg hadde fÃ¥tt pÃ¥ biologiprøven var den type spørsmÃ¥l jeg hadde lyst til Ã¥ svare pÃ¥ i fremtiden. Jeg trodde biologi bare var noe jeg syntes var gøy, ikke at det var noe jeg faktisk skulle studere. PÃ¥ skolen husker jeg at faget var sÃ¥ gøy at jeg forstyrret timen fordi jeg fant noe som var sÃ¥ morsomt at jeg begynte Ã¥ le. Jeg stilte mye spørsmÃ¥l, syntes det var gøy Ã¥ dissekere ting, og lagde mye ut av det. Videre ble ̽»¨¾«Ñ¡ et naturlig valg Ã¥ ta siden søsteren min bodde der.

Har du vært på utveksling under studiene?

– Jeg var to måneder i Canada under mastergraden min. Under min master hadde jeg én veileder ved UiO og en fra . Etter hvert skjønte jeg nytten av utveksling, siden jeg fikk knyttet viktige nettverk.

Følte du det gikk en naturlig linje fra da du begynte å studere til det du jobber med nå?

– Nei. Alt har vært veldig tilfeldig. Jeg begynte å studere det jeg synes var morsomst. Jeg har hatt perioder hvor jeg tenkte jeg skulle bli noe annet, og var hele tiden på utkikk etter hva slags jobb jeg skulle ha.

Til slutt, har du noen gode tips til nye studenter, for hvordan de skal få en bra studietid og en jobb de trives med?

– Biologi er det beste studentmiljøet! Biologer er ålreite mennesker, og man får lov til å være seg selv. Instituttet er mitt andre hjem.

– Jeg mener man ikke skal ta seg et friår for å finne ut av hva man skal bli. Begynn rett på universitetet med det man synes er morsomst, for det er en grunn til at man synes det er morsomt: Man er god i det. Og hvis man er god i noe, så betyr det at man kommer til å få seg jobb. Når man har en interesse, så jobber man hardt for det. Det er det som er så fint med universitetet: Når du studerer et fag, så er faget fellesinteressen for alle der. Når flere har en felles interesse, så gjør man hverandre bedre. Du kommer til å møte mange mennesker, men det er ikke nødvendigvis foreleser eller veileder som gjør at du finner ut av hvor du skal gå - det kan være folka du møter og som du studerer med. De har alltid tanker og erfaringer som kan gi deg hint på veien om hvordan du bør fortsette.

– Man bygger sin egen kompetanse, plukker fra forskjellige fag, og til slutt har man samlet en pakke som gjør at man kan ta en spesialisert mastergrad. Du blir ikke utlært etter endt utdanning, men du lærer deg til å brenne for noe, og du lærer deg å lære, å sette ting sammen slik at du kan forstå verden. Det er opp til deg selv hva slags kunnskap du har lyst til å ha, og hvor du har lyst til å jobbe i samfunnet etterpå, hvor du skal bruke kunnskapspakka di. Det er dette du får fra universitetet til slutt, og det er veldig fint, synes jeg.

Norith fortsetter lenge å snakke engasjert om alt mulig hun driver med, og det er helt tydelig at hun elsker det.

– I morgen skal jeg ut og fange måker!