Uke 2
Warm up!
- Har du semesterregistrert deg? Når er fristen for å melde seg på til undervisning og eksamen?
- Har du sett gjennom emne- og semestersidene til emnene du skal ta dette semesteret?
- Hva er læringsmålene for PED1002?
- Hva tenker du er viktige begreper å kunne i PED1002?
- På hvilke måter er PED1002 forskjellig fra PED1001?
- Har du sett på undervisningsplanen for våren 2023?
- Har du fått tak i pensum (både bøker og artikler)?
- Har du laget deg en egen ukentlig timeplan basert på erfaringer fra 1. semester? Under kan du se et eksempel på en timeplan-mal. Start med å lage deg en timeplan for neste uke.
|
|
Mandag |
Tirsdag |
Onsdag |
Torsdag |
fredag |
|
08:00 |
|
|
|
|
|
|
09:00 |
|
|
|
|
|
|
10:00 |
|
|
|
|
|
|
11:00 |
|
|
|
|
|
|
12:00 |
|
|
|
|
|
|
13:00 |
|
|
|
|
|
|
14:00 |
|
|
|
|
|
|
15:00 |
|
|
|
|
|
|
16:00 |
|
|
|
|
|
Uke 3
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 1-3 & 5
| Litteratur | Oppgaver |
|
Straume, I. (2013). Kapittel 1 - Danningens filosofihistorie: en innføring. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva er danning for deg? Bruk dine forkunnskaper til å svare på dette spørsmålet. |
| Straume (2013, s. 22-26) nevner tre dimensjoner som går igjen i alle danningsteorier. Hva er disse tre dimensjonene og hva går de ut på? | |
| Hva menes med et refleksivt danningsbegrep, ifølge Straume (2013)? | |
| Forklar de tre klassiske danningsbegrepene innen vestlig tradisjon som Straume (2013) tar for seg i dette kapittelet. | |
|
Liu, F. (2013) Kapittel 2 – Konfusiansk Xiushen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva går den “konfusiansk xiushen” ut på, ifølge Liu (2013)? |
| Hvilken betydning har mellommenneskelige relasjoner i konfusianismen (Liu, 2013)? | |
|
Fossheim, H. J. (2013) Kapittel 3 – Platon og Aristoteles om dannelse. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva menes med dialektikk (Fossheim, 2013)? |
| Fossheim (2013, s. 71-73) hevder at Platon og Aristoteles deler menneskesjelen i tre. Hva består disse tre delene av? Hvordan relateres disse delene til dannelsesprosessen? | |
| Hvordan er demokrati og dannelse koblet sammen hos Platon og Aristoteles, ifølge Fossheim (2013)? | |
|
Moxnes, H. (2013). Kapittel 5 - “Den som vil følge meg”: Jesu dannelse av disiplene i Markusevangeliet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke litterære sjangre har tidligere forskning kategorisert “evangelier” under? Hvilken sammenheng trekker Moxnes (2013) mellom en litterær sjanger og danningsbegrepet? |
| På hvilke måter kan Jesu dannelse av disiplene betegnes som “oppbrudd” i Markusevangeliet, ifølge Moxnes (2013, s. 94-101)? |
Uke 4
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 6-10
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Gule, L. & Kharma, H. (2013). Kapittel 6 – Adab – om danning i den arabisk-islamske tradisjonen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Beskriv kort hva adab refererer til i den arabisk-islamske tradisjonen, ifølge Gule og Kharma (2013)? |
| Hvilke koblinger trekkes mellom adab og paideia i dette kapittelet? | |
| Hvordan forstås adab innenfor sufismen (Gule og Kharma, 2013)? | |
| Hvem var Ibn Miskawayh og hva var hans tanker rundt adab (Gule og Kharma, 2013)? | |
|
Meldahl, P. (2013). Kapittel 7 – Middelaldermenneskets dannelsesideal: Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet – hjemlige portaler til middelalderens dannelsestenkning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Meldahl (2013) skriver at all dannelsestenkning i middelalderen er underlagt en idé. Hva går dette ut på? |
| Hvilke typer bok er Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet? Hvordan er de knyttet til middelaldermenneskets dannelsesideal (Meldahl, 2013)? | |
|
Fjågesund, P. (2013). Kapittel 8 - “The Grand Tour”: Dannelsesreisens vekst og fall. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvordan forklares “The Grand Tour” i dette kapittelet? |
| Hvilke forestillinger finnes om Sør- og Nord-Europa rundt 1700 til 1800-tallet og hvordan er disse knyttet til Touren, ifølge Fjågesund (2013, s. 127-128)? | |
|
Rømer, T., A. (2013). Kapittel 9 – Jean-Jacques Rousseau: Imellem kosmos og polis. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke to grunnspørsmål løftes frem i Rousseaus tenkning, ifølge Rømer (2013) i dette kapittelet? |
| For å beskrive den voksnes rolle i Rousseau tenkning, bruker Rømer (2013) betegnelsen “spøgelseslærer”. Hva mener Rømer med “spøgelseslærer”? | |
| Hvordan er natur og oppdragelse knyttet sammen i Rousseaus tenkning, ifølge Rømer (2013)? | |
|
Fauskevåg, O. (2013). Kapittel 10 – Kant: Fridom gjennom fornuft. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva handler det “å utvikle det menneskelege ved mennesket” for Immanuel Kant (Fauskevåg, 2013, s 147)? |
| Hva vil det si “å ha ein vilje”, i Kants filosofi (Fauskevåg, 2013, s. 152-154)? Hvordan er dette knyttet til menneskelig frihet, ifølge Fauskevåg (2013)? |
Uke 5
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 13, 18, 20 & 21
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Straume, I. S. (2013). Kapittel 13 – Wilhelm von Humboldt: Fra antikkens Hellas til det moderne universitetet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva handler “den tyske nyhumanismen” om, ifølge Straume (2013)? |
| Straume (2013, s. 188) skriver at “den sentrale ideen i Humboldts danningsbegrep” er “nemlig at individets unikhet kan realiseres gjennom allsidig virksomhet”. Hva går dette ut på? | |
| Hva går Humboldts universitetsidé ut på, ifølge Straume (2013)? | |
|
Løvlie, L. (2013). Kapittel 18 – John Dewey: Danning til demokrati. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
ø du har lest kapittelet: Hva kan du om John Dewey fra før av? |
|
Etter å ha lest kapittelet: Har du lært noe nytt om John Deweys tenkning rundt “Danning til demokrati”? |
|
| Løvlie (2013, s. 255) skriver at danning for Dewey “er i videste forstand et politisk prosjekt”. Hva menes med det? | |
| Hvordan beskrives Deweys metodebegrep, presentert av Løvlie (2013)? | |
|
Jepsen, P. (2013). Kapittel 20 – Theodor W. Adorno: Dannelse i den barbariske kultur. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Jepsen (2013, s. 276) skriver at Adorno “hører til blandt de viktigste repræsentanter for den såkaldte kritiske teori”. Hva kjennetegner kritisk teori? |
| Hva er Adornos idé om “halvdannelsen” uttrykk for, ifølge Jepsen (2013)? | |
|
Bøyum, S. (2013). Kapittel 21 – John Rawls: Danning til Rettferd. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hva er Rawls to rettferdighetsprinsipper, som beskrevet i Bøyum (2013)? |
| På hvilke måter kan man argumentere for at Rawls har en danningsteori, ifølge Bøyum (2013, s. 293)? |
Uke 6
Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 23 &-27
Straume, I. (2011). Danning i en flerkulturell lærerutdanning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(1).
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Dobson, S. (2013). Kapittel 23 – Dannelse som selvteknologi: Michel Foucaults flerfaglige forståelse. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Hvilke spørsmål forsøker dette kapittelet å svare på? |
| Hvordan forstår Foucault begrepet diskurs, ifølge Dobson (2013, s. 312-313)? | |
|
Jakobsen, J. (2013). Kapittel 27 – Axel Honneth: Anerkjennelse, danning og utdanning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk) |
Nevn de tre anerkjennelsesformene som er avgjørende for en vellykket identitetsdannelse for Honneth og hva de går ut på (Jakobsen, 2013). |
| Hva kan konsekvensene være ved fravær av anerkjennelsesformene hos Honneth, ifølge Jakobsen (2013)? | |
|
Straume, I. (2011). Danning i en flerkulturell lærerutdanning. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(1). |
Straume (2011) viser til at dagens lærerutdanning står overfor nye utfordringer i forbindelse med at samfunnet er blitt flerkulturelt. Forklar hva hun mener med dette. |
| Hvordan har forholdet mellom danning og lærerutdanning utviklet seg gjennom historien (i Norge), ifølge Straume (2011)? | |
| Hvilke aspekter ved danning i en flerkulturell lærerutdanning kan Honneths teori om anerkjennelse kaste lys over (Straume, 2011)? |
Uke 7
Kilder:
Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 1-4
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 1 – Forskjeller i klassen – kjønn i kontekst (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
Hva går “Paradokser av likhet og forskjell” ut på, ifølge Nielsen (2014, s. 12-13)? |
| Hvordan forklarer Nielsen (2014, s. 18) “guttepanikken”? | |
| Nielsen (2014, s. 27-28) skriver at de “bruker begrepet kjønn både i betydningen distinksjon, diskurs og distribusjonsmønstre”. Hva går disse tre betydningene ut på, ifølge Nielsen? | |
|
Rudberg, M. (2014). Kapittel 2 – Hørte ikke riktig hjemme der: Skole og maskulinitet i tre generasjoner (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
I kapittel 2 blir vi kjent med tre generasjoner av menn og deres forhold til utdanning. Hva kan det å undersøke tre generasjoner, som Rudberg (2014) har gjort, kunne gi av kunnskap? |
| Hva går Nielsens og Rudbergs forskningsprosjekt “Jenter og gutter i tre generasjoner” ut på (Rudberg, 2014)? | |
|
Kleppe, R. (2014). Kapittel 3 – Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) |
Oppsummer kort hva Kleppe (2014) har sett nærmere på i dette kapittelet. |
| Basert på to kvalitative studier, hevder Kleppe (2014) at synet på konfliktløsning i barnehagen har endret seg fra 1967 til 2008. På hvilke måter? | |
| Hva refererer “Spidermankjole” til i Kleppe (2014) sitt kapittel? | |
| Beskriv hva Kleppe (2014) mener en historisk sammenligning kan lære oss. | |
| Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 4 – Nye jenter? Kjønnede læringsmønstre i nye kontekster (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) | “Kroppsprosjektet har også klassedimensjoner”, skriver Nielsen (2014, s. 86). Hva innebærer det? |
| Nielsen (2014, s. 91) skriver at debatten om den feminiserte skolen der guttene er tapere er “en sterk forenkling”. Hva menes med dette? |
Uke 8
Kilder: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 5-8
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Overå, S. (2014). Kapittel 5 – Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse på barnetrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
I hvilke kontekster refereres det til betegnelsen “antiskolekultur” i dette kapittelet? |
| Overå (2014) har presentert sitt datamateriale hovedsakelig gjennom å fortelle om de tre guttene Pål, Magne og Espen. Hva tror du kan være grunnen til dette? | |
| Overå (2014, s. 108) beskriver et ideal om “uanstrengt skolemestring”. Hva går dette ut på? | |
|
Godø, H. T. (2014). Kapittel 6 – Skolemotstand: Betydninger av kjønn og relasjoner på ungdomstrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hvilke spørsmål tar Godø (2014) for seg i dette kapittelet? |
| Hvordan tolkes jentenes skolemotstand i dette kapittelet? | |
|
Eng, H. (2014). Kapittel 7 – Når faget får kjønn: Kroppsøving og idrettsfag i ungdomsskolen (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hva vil det si at “vi kan snakke om fagets kjønn i stedet for elevenes kjønn” i faget kroppsøving (Eng, 2014, s. 149)? |
| Eng (2014) skriver at skolen hun har samlet sitt datamateriale fra, fremstår som en “ekstremskole”. Hva legger hun i det? | |
|
Eriksen, I. (2014). Kapittel 8 – Tøffe krave og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i videregående skole (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Erisksen (2014, s. 152) skriver at “I det følgende kapitlet blir det klart at bråk i klasserommet ikke bare handler om skolen eller klasserommet, men at bråket også er en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”. På hvilke måter er bråket også “en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”? |
| Eriksen (2014) kobler “gangsterimage” opp mot jentenes atferd i hennes studie. Hun mener imidlertid at dette er uttrykk for noe mer. Hva er hennes refleksjoner rundt dette? |
Uke 9
Kilde: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 9-11
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Aarseth, H. (2014). Kapittel 9 – Lyst til læring eller “fit for fight”? Middelklassefamiliens læringskulturer (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Aarseth (2014) betegner middelklassen i to grupper med tanke på foreldrepraksiser. Identifiser og forklar dem. Hva kan være grunnen til en slik deling? |
| Hva refererer “intensivering av foreldreskapet” til i forskningen, ifølge Aarseth (2014, s. 171)? | |
|
Bråten, B. (2014). Kapittel 10 – Gagns mennesker og gode liv: Utdanning i foreldres oppdragerstrategier (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Hvordan ser foreldrene som Bråten (2014) har intervjuet på utdanning for sine barn? |
|
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 11 – Nye perspektiver på kjønn og skole i forandring (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag) |
Se på overskriften “Gamle mønstre i nye kontekster”. Hva skrives det om i dette underkapittelet (Nielsen, 2014)? Hva kan konsekvensen være hvis man ikke leser underkapittelet i sammenheng med resten av kapittelet eller boken? |
| Hva er forskjellen mellom det “interseksjonelle perspektivet” og “det psykososiale perspektivet”, ifølge Nielsen (2014, s. 215-216)? Hva går disse to perspektivene ut på? |
Uke 10
Kilder:
Bachmann, K., Haug, P. og Myklebust, R. (2010). Med rett til å prestere. I Elstad, E. og Sivesind, K. (red.) (2010). PISA: sannheten om skolen? Universitetsforlaget.
Solbrekke, T. D., Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic studies in education. Vol. 31(3).
Simons, M. (2014). Governing Trough Feedback: From National Orientation Towards Global Positioning. In Ozga, J., Mangez, E. and Fenwick, T. (red.) (2014). World Yearbook of Education 2014. Routledge.
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Bachmann, K., Haug, P. og Myklebust, R. (2010). Med rett til å prestere. I Elstad, E. og Sivesind, K. (red.) (2010). PISA: sannheten om skolen? Universitetsforlaget. |
I deres artikler mener Bachmann, Haug og Myklebust (2010, s. 298) at “PISA-undersøkelsene bidrar til viktig kunnskap” i et område. I hvilket område bidrar PISA-undersøkelsene til viktig kunnskap? På hvilken måte er resultatene fra PISA-undersøkelsene relevant i Norge? |
| Hva menes med at tilpasset opplæring kan bidra til å forsterke sosiale ulikheter mellom elever (Bachmann et al., 2010)? Hvilke svakheter kan muligens trekkes ved tilpasset opplæring? | |
|
Solbrekke, T. D., Østrem, S. (2011). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic studies in education. Vol. 31(3). |
Hva er denne artikkelens overordnede problemstilling og forskningsspørsmål? |
| På hvilke måter har profesjonsutøvelsen i barnehager forandret seg, ifølge Solbrekke og Østrem (2011)? | |
| Hva refererer “New Public Management” til, ifølge Solbrekke og Østrem (2011)? | |
| Hva er forskjell mellom “accountability” og “responsibility” (Solbrekke, Østrem, 2011)? Hvilke tradisjoner kommer de fra? Hva innebærer spenningen mellom dem? | |
|
Simons, M. (2014). Governing Trough Feedback: From National Orientation Towards Global Positioning. In Ozga, J., Mangez, E. and Fenwick, T. (red.) (2014). World Yearbook of Education 2014. Routledge. |
Hva betyr “governing through feedback”, ifølge Simons (2014)? |
| Simons (2014) trekker paralleller mellom Foucaults prinsipp om Panopticon og dagens (belgiske) skole. Hva går eksemplet som trekkes frem i artikkelen ut på? Kan det trekkes paralleller til en norsk skolekontekst? |
Uke 11
Kilde:
Foucault, M. (1999). Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av Østerberg, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975). Side 121-195
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Foucault, M. (1999). Den føyelige kroppen. (I Foucault, M. (1999). Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av Østerberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 121-151)) |
Hva mener Foucault (1999, s. 123) med at “Å holde disiplin er noe annet enn være slavedriver”? |
| Foucault (1999, s. 127-133) skriver om disiplinens fire teknikker for den romlige inndelingen av individene. Hva går disse fire teknikkene ut på? | |
| Hvordan er den menneskelige virksomheten kontrollert, ifølge Foucault (1999, 134-139)? | |
|
Foucault, M. (1999). Den gode dressurs midler. (I Foucault, M. (1999). Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av Østerberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 151-171) |
Hva er disiplinens virkemidler og hva går de ut på, ifølge Foucault (1999, s. 151-171)? |
| Hvilken funksjon har disiplinærstraff, ifølge Foucault (1999, s. 159)? | |
|
Foucault, M. (1999). Panoptismen . (I Foucault, M. (1999). Overvåkning og straff: Det moderne fengsels historie. (Oversatt av Østerberd, D.) Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 1975) (s. 171-195)) |
Hva er en “Panopticon” og hva gjenspeiler det, ifølge Foucault (1999, s. 171-195)? |
Uke 12
Kilde:
Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd. Kap 1-6
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Williamson, B. (2017). Chapter 1 – Introduction: Learning machines, digital data and the future of education. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva er formålet med boken Big Data in Education, ifølge Williamson (2017)? |
| Hva menes med “datafying” og “digitizing” av utdanning, ifølge Williamson (2017, s. 5-15)? | |
| Forklar begrepet “sociotechnical imaginaries” og i hvilken kontekst det refereres til (Williamson, 2017). | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 2 – Conceptualizing Digital Data: Data mining, analytics and imaginaries. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hvordan defineres “data” hos Williamson (2017, s. 29-30)? |
| Hva menes med “first wave big data” og “second wave of big data” (Williamson, 2017)? | |
| Hvilke sammenhenger trekkes det mellom myndighetene og “big data imaginary” (Williamson, 2017)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 3 – Software, code and algorithms: Programming, automating and governing everyday life. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Skriv hvordan “software” forklares i kapittelet. |
| Hvordan defineres “algorithms”, ifølge Williamson (2017)? | |
| På hvilke måter kan man snakke om “algorithmic governance”, ifølge Williamson (2017, s. 60)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 4 – Digital Education Governance: Political analytics, performativity and accountability. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Forklar følgende sitat ved å lese hva som står før og etter dette: “Understood as policy instruments, data processing technologies can therefore be seen as digital policy instruments that reproduce and reinforce existing regimes of performativity and accountability” (Williamson, 2017, s. 75). |
| På hvilke måter kobler Williamson (2017) store datainnsamlinger til politiske avgjørelser innen utdanning? | |
| Hva refererer uttrykket “intimate accountability” til i en skolekontekst, ifølge Williamson (2017, s. 82-86)? |
Uke 13
Kilde:
Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd. Kapittel 5-6 & 9
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Williamson, B. (2017). Chapter 5 – The Social Life of Education Data Science: Learning analytics, educational data mining and metrological platforms. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva refererer “education data science” til, ifølge Williamson (2017)? |
| Williamson (2017, s. 115) stiller spørsmålet “who owns big data”? Hvilke svar gis på dette i teksten? På hvilken måte problematiseres svaret? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 6 – The CompPsy Complex: Non-cognitive learning, psychological enhancement and behaviour change. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva handler “biopolitics” om, ifølge Williamson (2017, s. 125-126)? |
| Williamson (2017) problematiserer en “therapeutic trend in education”. Hva går “the therapeutic trend in education” ut på og på hvilke måter problematiserer han dette? | |
| Kapittel 6 har som tittel: “The CompPsy Complex”. Hva betyr “CompPsy Complex”, ifølge Williamson (2017)? På hvilke måter kan “The CompPsy Complex” påvirke det som foregår i skoler, ifølge Williamson (2017, s. 130-148)? | |
|
Williamson, B. (2017). Chapter 9 - Conclusion: Programmable public pedagogies of software and bid data. (In Williamson, B. (2017). Big Data in Education : The Digital Future of Learning, Policy and Practice. SAGE Publications Ltd.) |
Hva går “public pedagogy” ut på og hva er eksempler på “public pedagogy”, ifølge Williamson (2017)? |
| Williamson (2017, s. 201) skriver: “we are now living in a period of personalized political learning”. Hva mener han med det? |
Uke 14
Kilder:
Biesta, G.J.J. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educ Asse Eval Acc 21, 33–46 (2009).
Biesta, G.J.J. (2010) Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Stud Philos Educ 29, 491–503 (2010).
Kvernbekk, T. (2018). Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser. Internasjonal Politikk, 4(0), 136–153.
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Biesta, G.J.J. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educ Asse Eval Acc 21, 33–46 (2009). |
Hva referer Biestas (2009) begrep om “learnification” til? |
| Biesta (2009) skriver at utdanning har tre ulike funksjoner. Hvilke tre funksjoner er disse og hva går de ut på? | |
|
Biesta, G.J.J. (2010). Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Stud Philos Educ 29, 491–503 (2010). |
Forklar hva “evidence-based-practice" er og hvilke spørsmål Biesta (2010) stiller rundt dette. |
| Hva handler “complexity reduction” om, ifølge Biesta (2010, s. 497-498)? | |
| Hva betyr det at “Education is a teleological practice”, ifølge Biesta (2010, s. 500)? | |
|
Kvernbekk, T. (2018). Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser. Internasjonal Politikk, 4(0), 136–153. |
Hva henviser EBP til (Kvernbekk, 2018)? |
| Hvilke 4 kontroverser om EBP diskuterer Kvernbekk (2018) og hva går de ut på? | |
| Hvordan problematiserer Biesta EBP, ifølge Kvernbekk (2018)? Hva er Kvernbekks (2018) tanker rundt dette? | |
| Hva er en kausal sammenheng? Finnes det kausale sammenhenger i pedagogisk praksis, ifølge Kvernbekk (2018)? | |
| Hvilket standpunkt tar Kvernbekk (2018) i forhold til evidensbasert praksis? |
Uke 15
Kilder:
Lile, S. H. (2014). Grunnlovfesting av retten til utdanning. Kritisk Juss. 2014 (40) s. 81-104
Gloppen, S. (2003). Kampen for sosiale rettigheter - er rettsalen riktig arena? Nordic Journal of Human Rights, 21(1), 61–74.
| Litteratur | Oppgaver |
|---|---|
|
Lile, S. H. (2014). Grunnlovfesting av retten til utdanning. Kritisk Juss 2014 (40) s. 81-104 |
På hvilke måter argumenterer Lile (2014) for at formålet med opplæringen som beskrevet i Grunnloven om å “fremme respekt for menneskerettigheter” ikke er oppfylt? |
| Hva er menneskerettigheter for, ifølge Lile (2014)? | |
| Lile (2014, s. 91) bruker et eksempel om “islamsk sharia” for å understreke et poeng han har. Forklar hva dette eksempelet går ut på og hva det er Lile forsøker å understreke med dette? | |
|
Gloppen, S. (2003). Kampen for sosiale rettigheter - er rettsalen riktig arena? Nordic Journal of Human Rights, 21(1), 61–74. |
Hva handler Gloppens (2003) artikkel om? Skriv en oppsummering med egne ord. |
| Gloppen (2003, s. 66) skriver at: “Et fungerende demokrati krever mer enn bare lik formell frihet – alle må også sikres de grunnleggende betingelsene for å kunne realisere frihetens verdi”. Hva mener Gloppen med “formell frihet” og med “grunnleggende betingelsene for å kunne realisere frihetens verdi”? Hvordan henger de to sammen? |