Kilde: Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skolen: utdanningshistorie for lærere. Universitetsforlag. Kapittel 6-8.
Kvam, V. (2016). Kapittel 6 – Den sosiale utjevningsskolen (I Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skolen: utdanningshistorie for lærere. Universitetsforlag)
- Hva er de fire likhetsbegrepene som Hernes analyserte, som beskrevet av Kvam (2016, s. 95-96)? Hva går disse fire likhetsbegrepene ut på?
- Hva menes med “sentral styring av skolen” og “lokal styring av skolen” (Kvam, 2016)?
- Hva handler “påtvunget kollegialitet” om, ifølge Kvam (2016, s. 111)?
- Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1975 ble det drevet en segregeringspolitikk innad skolen, forklarer Kvam (2016). Forklar hva dette gikk ut på.
Kvam, V. (2016). Kapittel 7 – Den globaliserte kunnskapsskolen (I Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skolen: utdanningshistorie for lærere. Universitetsforlag)
- Hva går “Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringen” ut på, ifølge Kvam (2016, s. 125-126)? Når ble det etablert? Med hvilket hensyn?
- Hvilke kritikker har enhetsskolen som begrep fått (Kvam, 2016)?
- Hva mener Kvam (2016, s. 137) med at “en problemfokusert tilnærming til den flerkulturelle skolen [kan] snus til en ressursfokusert tilnærming”?&Բ;&Բ;
Kvam, V. (2016). Kapittel 8 – Fremtidens skole. (I Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skolen: utdanningshistorie for lærere. Universitetsforlag)
- Hva menes med at “Opplæringen skal både danne og utdanne” (Kvam, 2016, s. 144)?
Refleksjonsspørsmål etter å ha lest hele boken:
- Kvam (2016) har kategorisert perioder i skolens historie som kristendomsskolen, kulturskolen, enhetsskolen, utjevningsskolen og kunnskapsskolen. Kunne periodene sett annerledes ut? Hvis ja, på hvilken måte da?