Kilde: Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 5-8
Overå, S. (2014). Kapittel 5&Բ;–&Բ;Nye gutter? Maskulinitet og sosial klasse på barnetrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- I hvilke kontekster refereres det til betegnelsen “antiskolekultur” i dette kapittelet?
- Overå (2014) har presentert sitt datamateriale hovedsakelig gjennom å fortelle om de tre guttene Pål, Magne og Espen. Hva tror du kan være grunnen til dette?
- Overå (2014, s. 108) beskriver et ideal om “uanstrengt skolemestring”. Hva går dette ut på?
Godø, H. T. (2014). Kapittel 6&Բ;–&Բ;Skolemotstand: Betydninger av kjønn og relasjoner på ungdomstrinnet (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Hvilke spørsmål tar Godø (2014) for seg i dette kapittelet?
- Hvordan tolkes jentenes skolemotstand i dette kapittelet?
Eng, H. (2014). Kapittel 7&Բ;–&Բ;Når faget får kjønn: Kroppsøving og idrettsfag i ungdomsskolen (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Hva vil det si at “vi kan snakke om fagets kjønn i stedet for elevenes kjønn” i faget kroppsøving (Eng, 2014, s. 149)?
- Eng (2014) skriver at skolen hun har samlet sitt datamateriale fra, fremstår som en “ekstremskole”. Hva legger hun i det?
Eriksen, I. (2014). Kapittel 8&Բ;–&Բ;Tøffe krave og tøffe jenter: Kjønn og etnisitet i videregående skole (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag)
- Erisksen (2014, s. 152) skriver at “I det følgende kapitlet blir det klart at bråk i klasserommet ikke bare handler om skolen eller klasserommet, men at bråket også er en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”. På hvilke måter er bråket også “en kommentar til og refleksjon av samfunnet utenfor skolen”?
- Eriksen (2014) kobler “gangsterimage” opp mot jentenes atferd i hennes studie. Hun mener imidlertid at dette er uttrykk for noe mer. Hva er hennes refleksjoner rundt dette?