Kilde:
Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 1-4
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 1&Բ;–&Բ;Forskjeller i klassen&Բ;–&Բ;kjønn i kontekst (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.)
- Hva går “Paradokser av likhet og forskjell” ut på, ifølge Nielsen (2014, s. 12-13)?
- Hvordan forklarer Nielsen (2014, s. 18) “guttepanikken”?
- Nielsen (2014, s. 27-28) skriver at de “bruker begrepet kjønn både i betydningen distinksjon, diskurs og distribusjonsmønstre”. Hva går disse tre betydningene ut på, ifølge Nielsen?
Rudberg, M. (2014). Kapittel 2&Բ;–&Բ;Hørte ikke riktig hjemme der: Skole og maskulinitet i tre generasjoner (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.)
- I kapittel 2 blir vi kjent med tre generasjoner av menn og deres forhold til utdanning. Hva kan det å undersøke tre generasjoner, som Rudberg (2014) har gjort, kunne gi av kunnskap?
- Hva går Nielsens og Rudbergs forskningsprosjekt “Jenter og gutter i tre generasjoner” ut på (Rudberg, 2014)?
Kleppe, R. (2014). Kapittel 3&Բ;–&Բ;Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.)
- Oppsummer kort hva Kleppe (2014) har sett nærmere på i dette kapittelet.
- Basert på to kvalitative studier, hevder Kleppe (2014) at synet på konfliktløsning i barnehagen har endret seg fra 1967 til 2008. På hvilke måter?
- Hva refererer “Spidermankjole” til i Kleppe (2014) sitt kapittel?
- Beskriv hva Kleppe (2014) mener en historisk sammenligning kan lære oss.
Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 4&Բ;–&Բ;Nye jenter? Kjønnede læringsmønstre i nye kontekster (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.)
- “Kroppsprosjektet har også klassedimensjoner”, skriver Nielsen (2014, s. 86). Hva innebærer det?
- Nielsen (2014, s. 91) skriver at debatten om den feminiserte skolen der guttene er tapere er “en sterk forenkling”. Hva menes med dette?