Jakobsen, J. (2013). Kapittel 27 – Axel Honneth: Anerkjennelse, danning og utdanning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Nevn de tre anerkjennelsesformene som er avgjørende for en vellykket identitetsdannelse for Honneth og hva de går ut på (Jakobsen, 2013).
- Hva kan konsekvensene være ved fravær av anerkjennelsesformene hos Honneth, ifølge Jakobsen (2013)?
Haaland, Ø. (2013). Kapittel 28 – Epilog: Om mangfoldigheten og rikdommen i naturen som er vår felles bolig. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Haaland (2013, s. 369) skriver at “Thoreau ser det som ‘livsviktig’ å lære med blikket tett på småting, for bare slik blir vi i stand til å erkjenne det partikulære mangfoldet i verden”. Hva handler dette om, ifølge Haaland?
- Haaland (2013, s. 374) skriver at: “Thoreaus bidrag står fast i en påminnelse om at vi ikke bare er del av naturen, men vi er avhengig av naturen for å leve”. Hvordan forstår og tolker du dette, med utgangspunkt i kapittelet?
Kilder: Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 21-28
Bøyum, S. (2013). Kapittel 21 – John Rawls: Danning til Rettferd. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva er Rawls to rettferdighetsprinsipper, som beskrevet i Bøyum (2013)?
- På hvilke måter kan man argumentere for at Rawls har en danningsteori, ifølge Bøyum (2013, s. 293)?
Straume, I. (2013). Kapittel 22 – Cornelius Castoriadis: Danning som ansvar. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Beskriv kort hvordan Castoriadis ser på danning, ifølge Straume (2013).
- Hva handler Castoriadis’ begreper om “autonomi” og “heteronomi” om, og hvordan er de knyttet til Castoriadis’ danningsidé, ifølge Straume (2013, s. 296-306)?
- Straume (2013, s. 302) skriver om “demokrati som en selvrefleksiv styreform” hos Castoriadis. Hva menes med det og hvordan er dette knyttet til danning?
Dobson, S. (2013). Kapittel 23 – Dannelse som selvteknologi: Michel Foucaults flerfaglige forståelse. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvilke spørsmål forsøker dette kapittelet å svare på?
- Hvordan forstår Foucault begrepet diskurs, ifølge Dobson (2013, s. 312-313)?
Sørensen, A. (2013). Kapittel 24 – Habermas: Offentlighed, diskurs og politik. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva går Habermas’ idé om “viljesdannelse” ut på, ifølge Sørensen (2013)?
- Hvordan forstås dannelse hos Habermas, ifølge Sørensen (2013)?
Sundsdal, E. (2013). Kapittel 25 – Richard Rorty: Med håp om en bedre fremtid. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva handler “utdanning som sosialisering og individualisering” om hos Rorty, ifølge Sundsdal (2013)?
- Hva menes med det som Rorty kaller “følelsenes utdannelse”, sett i lys av dette kapittelet?
Bøyum, S. (2013). Kapittel 26 – Amy Gutmann: Deliberasjon som danningsideal. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Bøyum (2013) nevner to sentrale spørsmål Gutmann har om hva som kan fungere som et offentlig danningsideal. Hva er disse to spørsmålene?