Sensorveiledning PED1001 høst 2024
Om emnet og undervisningen
PED 1001 – læring og utvikling er første halvdel av 40 studiepoeng ‘innføring i pedagogikk’. Med utgangspunkt i at pedagogikk er et stort og sammensatt fag, er felles målsetning for de to delemnene (PED1001 og PED1002) å gi studentene en bred innføring i sentrale temaer, teorier og forskningstradisjoner i det pedagogiske fagfeltet.
«Emnet gir en første innføring i pedagogikk som fagfelt. Det tar for seg ulike måter å forstå læring på, samt hvordan læring kan tilrettelegges i undervisning og opplæring» står det i emnebeskrivelsen til PED1001. Emnet er særlig orientert mot pedagogiske prosesser hos individer, samtidig som det også understrekes hvordan disse formes i sosiale sammenhenger. Sentrale begreper er ‘læring’, ‘undervisning’ og ‘sosialisering’.
Sentrale læringsmål er at studentene skal «redegjøre for ulike teoretiske perspektiver på læring og undervisning» og «forklare hvordan mennesker lærer og utvikler seg i samspill med andre og i institusjoner som barnehage og skole». Videre understreker læringsutbyttebeskrivelsen at studentene skal vise at de kan «lese og orientere [s]eg i viktige fagtekster og forskningsbasert kunnskap», og «bruke aktuell forskningslitteratur til å belyse enklere pedagogiske problemstillinger». Eksamensoppgaven er ment å skulle prøve dem i dette.
Undervisningsaktiviteter og oppgaver:
Emnet har hatt et omfattende undervisningstilbud til studentene. I tillegg til en rekke fagforelesninger har studentene fått forelesninger om studiestrategier, lesing og skriving spesielt tilpasset studentgruppa. Det har vært avholdt fellesseminarer der ph.d.-stipendiater har gitt studentene introduksjon til utvalgte pensumtekster. Videre har studentene fått tilbud om å delta på ukentlige seminarer ledet av ph.d.-stipendiater. Seminarene har hatt fokus på lese- og skrivetrening, og vært orientert mot to skriveoppgaver. Den første oppgaven var obligatorisk for alle, og gikk ut på at de skulle skrive et sammendrag av en valgfri pensumtekst. Den andre oppgaven gikk ut på at de skulle redegjøre for, og å drøfte likheter og forskjeller mellom tre ulike teorier om læring. Den siste oppgaven var frivillig, og de som leverte fikk tilbud om veiledningssamtale. Studentene har også, hver uke, hatt tilbud om å komme på Sentralen, som er et fast drop-in veiledningstilbud ledet av de samme ph.d.-stipendiatene. Studentene har i varierende grad deltatt på undervisningsaktivitetene.
Om eksamensoppgaven
Eksamensoppgaven består av to deler, del A og B. Del A er en klassisk drøfteoppgave der et oppgitt tema skal diskuteres i lys av pensum. Oppgaven er ment å la elevene vise faglig kunnskap (kjennskap til pensum) og evne til å bruke denne kunnskapen (gjennom å redegjøre og drøfte). Del B er en ren refleksjonsoppgave. Hensikten med denne oppgaven er gi studentene mulighet til vise at de har forstått hva som kjennetegner en akademisk tekst (særlig redegjørelse, drøfting og referansehåndtering), men også å gi dem mulighet til å si litt om prosessen bak den endelige eksamensbesvarelsen (altså hvordan de gikk frem for å løse oppgaven, hva de synes var vanskelig osv.). For vurdering av besvarelser som ikke «når helt opp» (jf. beskrivelser av hva som kjennetegner sterke, middels og svake oppgaver nedenfor) kan denne refleksjonsoppgaven kanskje også være klargjørende for den endelige vurderingen.
Om vurdering av oppgaven
Følgende kriterier bør du som sensor se etter:
- I hvilken grad besvares oppgaven?
- Tilfredsstiller besvarelsen de formelle kravene?
- Viser kandidaten relevante kunnskaper (kjennskap til relevant pensum) og forståelse for temaet?
- Evner kandidaten å disponere og diskutere kunnskapen på en selvstendig måte?*
Se gjerne etter:
-
- Hvordan er besvarelsen disponert? Er det mulig å følge en rød tråd?
- Klarer kandidaten å skape sammenheng mellom pensumkilder og oppgavens tema/problemstillingen som diskuteres?
- Er diskusjonen faglig forankret (i relevant pensum)?
- Viser kandidaten evne til å reflektere, nyansere og problematisere (dvs. til å tenke kritisk)?
*NB! I forhold til UiOs karakterskala nedenfor, er det verdt å merke seg at ‘sjølvstende’ ikke betyr «synsing» basert på egne meninger/erfaring, men snarere evne til å diskutere faglige perspektiver på en selvstendig måte. Følgelig bør ansatser til kobling av faglige perspektiver og tematikk vektes høyere enn en evt. spennende refleksjon uten faglig forankring.
Kjennetegn på sterke, middels og svake besvarelser:
At oppgaven besvares (kriterium 1), er et minimumskrav. Dette gjelder både del A og B. Det finnes imidlertid både gode og mindre gode besvarelser på en oppgave (særlig del A), og følgelig får vi trolig et spekter her.
Videre bør det også kunne forventes, som et minimumskrav, at formelle krav (kriterium 2) imøtekommes, inkludert det å bruke APA-malen. I forhold til referansehåndtering er det imidlertid viktig å skille mellom mangelfull/slurvete bruk av APA-malen og det og evne å referere i forhold til APA på en god måte. Svake besvarelser vil kanskje preges av slurv eller liten forståelse for hvordan, hvor og når referansehenvisninger bør inkluderes i teksten samt av hvordan litteraturlisten bør utformes, mens gode og middels gode besvarelser vil vitne om større grad av kjennskap og følgelig strekke seg mot en høyere karakter i forhold til dette.
Når det gjelder kriteriene 3 og 4, er det trolig først og fremst i forhold til disse kriteriene at eksamensbesvarelsene vil spres på ulike karakterer.
Sterke besvarelser (A) vil kjennetegnes av god kjennskap til og forståelse for både pensum og tematikken/problemstillingen i oppgaven. Besvarelsen vil ha god struktur som er lett å følge, og som henger godt sammen med oppgavens problemstilling. Besvarelsen vil preges av gode og relevante redegjørelser og diskusjoner. Sammenheng mellom relevante pensumtekster og oppgavens tema vil påpekes. Kandidaten vil dessuten vise evne til å reflektere, nyansere og kanskje også til å problematisere.
Gode/Middels oppgaver (B-C-D) vil kjennetegnes av ansatser til det som beskrives over, men også av at de ikke når helt opp. Hvorvidt den enkelte besvarelse befinner seg nærmest beskrivelsen over (sterke besvarelser) eller under (svake besvarelser), vil være en pekepinn på hvilken av de tre karakterene (B-C-D) som bør gis.
Svake besvarelser (E-F) vil kjennetegnes av upresise redegjørelser som vitner om liten grad av forståelse for pensumlitteraturen og/eller tema. Drøfting mangler eller preges av «synsing» og egne meninger snarere enn faglig forankret refleksjon. Besvarelsen er dårlig disponert og referansehåndteringen mangelfull.
Skillet mellom E og F er vesentlig for studentene da karakteren E er laveste stå-karakter. Sensor må ta denne beslutningen basert på en helhetsvurdering av den aktuelle besvarelse. En pekepinn kan imidlertid være at for å få karakteren E (som er laveste stå-karakter) kreves følgene:
- Oppgaven må være (forsøkt) besvart,
- noe pensum må være redegjort for
- Det må være noe (forsøkt) drøfting
- Formalia må (i hovedsak) være på plass
Ved mistanke om fusk
Studenter kan bli fristet til å bruke KI-roboter (som ChatGPT), selv om dette anses som fusk.
Kjennetegn på en KI-generert tekst er at de gjerne er overfladiske og oppramsende. De kan vise til feil kilder eller kilder som ikke finnes. Det er derfor viktig at sensor kontrollerer kildene.
Flere kjennetegn på en tekst generert av KI-robot kan være: Brå overganger mellom ulike språkstiler (at det ser ut som om det er ulike personer som har skrevet ulike deler av teksten), setninger preget av flotte ord og begreper, men lite innhold/mening bak dem, eller dårlig samsvar mellom det som står i kilden og det som står i besvarelsen.
Ved mistanke om fusk, ta kontakt med Cindy.
Se ogsÃ¥: Fusk - Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (uio.no)
UiOs karakterskala
A – Framifrå
Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
D – Nokså god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.
(Hentet fra: Karakterar og sensur - Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (uio.no))