Sensorveiledning for eksamen i PED1001 høst 2021
Om eksamen
PED1001 har i år vært gjennomført noe annerledes enn tidligere. Hovedmålet for emnet har vært å a) sammen med PED1002 gi en innføring i pedagogisk teori og tenkemåter, og b) å dyrke studentenes selvstendighet og vurderingsevne. Eksamensoppgaven er ment å bygge direkte på undervisningen i emnet. Studentene kan velge én av tre langsvarsoppgaver, som går ut på å diskutere ett av tre sentrale begreper i emnet – læring, undervisning, og sosialisering, fra et gitt utgangspunkt.
Om undervisningsopplegget
Undervisningsopplegget for PED1001 har vært bygget rundt disse hovedelementene:
- Forelesninger
- Obligatoriske oppgaver
- Obligatorisk hverandrevurdering
- Obligatoriske refleksjonsnotater
- Seminarer
- Kollokviesentralen
1.Forelesningene
Forelesningenes oppgave har primært vært å gi studentene kontekst for, og/eller mer detaljert innføring i tekstene og/eller tematikken som reflekteres i pensum. Siden undervisningen har foregått som strømming har forelesningene bestått av relativt mye studentaktivitet, via faglige plenumssamtaler, mentimeter, breakout-rom, og/eller andre løsninger. Noen av forelesningene ble spilt inn på video på forhånd, men de fleste ble holdt direkte.
2.Obligatoriske oppgaver
Målet for de obligatoriske oppgavene har vært å sikre at studentene skaffer seg oversikt over pensum. Studentene har skrevet to obligatoriske oppgaver dette semesteret.
I den første obligatoriske oppgaven (”oblig 1”) fikk studentene i oppgave å forklare ett av tre sentrale begreper i emnet: læring, undervisning og sosialisering. Studentene fikk oppgitt disse tre begrepene uten medfølgende definisjon, og skulle belyse det ut fra pensumtekster. De skulle velge tre tekster fra pensum og gjøre rede for hva tekstene sier om begrepet. Hovedvekten i denne oppgaven var på redegjørelsen for de valgte pensumtekstene og begrunnelsen for hvorfor pensumtekstene ble valgt. Studentene rapporterte at dette var en vanskelig og lærerik oppgave, og besvarelsene har på det jevne vært gode.
Oblig 2 fortsatte der Oblig 1 slapp. I Oblig 2 skulle studentene identifisere og forklare en sammenheng mellom de tre begrepene, og diskutere (drøfte) den ut fra tre kilder fra pensum. Valget av sammenhengen de diskuterte, og av kilder, skulle begrunnes. Erfaringen er at studentene har fått til dette bra.
3.Hverandrevurdering
Hverandrevurderingen ble gjennomført umiddelbart etter innlevering av hver av de obligatoriske oppgavene. Hver student ble tildelt to medstudenters oppgaver og skulle vurdere dem etter gitte kriterier. Kriteriene var designet for at studentene skulle kunne gi fornuftig tilbakemelding på tekstene de leste, og for at studentene kunne bruke kriteriene som ”sjekkliste” når de skriver oppgaver selv. Typiske spørsmål var her av typen ”hvilke pensumtekster er valgt, og hvordan er valget begrunnet?”, og ”gjør teksten det oppgaveteksten ber om?”. Det var ulike spørsmål etter oblig 1 og oblig 2.
4.Obligatoriske refleksjonsnotater
I forbindelse med innlevering av de obligatoriske oppgavene skulle studentene levere et kort refleksjonsnotat. Her ble studentene bedt om å gjøre litt metarefleksjon: De skulle reflektere over arbeids- og tankeprosessen frem mot ferdig oppgave, hva de hadde opplevd underveis og hva de hadde lært av å skrive oppgaven.
5.Seminarer
Seminarene har konsentrert seg tematisk om de tre hovedbegrepene i emnet. Vi var eksplisitte på at seminarene ikke skulle være ”skriveverksted” i forbindelse med de obligatoriske oppgavene, men at de skulle være et samlingssted for å diskutere og jobbe med pensum. Typisk prosess i seminarene har vært et fokus på enkelttekster i starten og mer overordnede og tversgående tematikker mot slutten av semesteret.
Om karaktersetting
Karakterer skal settes ut fra studentens evne til å:
- velge relevant faglitteratur, og begrunne valget
- gjøre klart og presist rede for den valgte faglitteraturen
- gjøre klart og presist rede for relevansen den valgte faglitteraturen har for nyhetssaken
- gjøre gode faglige vurderinger og vise selvstendighet (se UiOs karakterskala nederst i dette dokumentet)
Eksamen er ment å vise om studenten har god kjennskap til de sentrale begrepene i emnet, læring, sosialisering og undervisning. Det vil være studentens valg av pensumkilder, begrunnelsen av dette valget, og kvaliteten på diskusjonen – forstått som ”vurderingsevne” og ”selvstendighet” – som gjør utslaget for hvilken karakter som gis.
Faglig sterke besvarelser vil kjennetegnes av at de har valgt åpenbart relevante fagtekster, og/eller gir en god begrunnelse for koblingen til problemstillingen. De vil gi en god redegjørelse for fagtekstene. De vil være tydelige på hvorfor tekstene er valgt og hvordan de belyser tematikken. De lager gode koblinger mellom tekstene dersom de bruker flere. En faglig sterk besvarelse kan bruke kun to to fagtekster og gå i dybden, men den kan også bruke mange pensumtekster og dermed gå mindre i dybden. En faglig sterk besvarelse som bruker flere tekster vil gjennomgående ha gode begrunnelser og refleksjoner.
Faglig svake besvarelser vil kjennetegnes av tilfeldige og dårlig begrunnede valg av pensumtekster, uklar og/eller mangelfull redegjørelse for fagtekstene, og svak kobling til oppgaveteksten.
Generelle vurderingskriterier
1. Svarer kandidaten på oppgaven?
2. Gjør kandidaten rede for relevante kunnskaper om temaet?
3. Viser kandidaten forståelse for temaet og evne til å disponere og diskutere kunnskapen på en selvstendig måte? Viser kandidaten til en faglig refleksjon, og ikke kun synsing og egne meninger?
Generelt er vurderingskriterier for karaktersetting knyttet til faglig vurderingsevne og selvstendighet. Mer konkret handler det om graden av kunnskaps-, presisjons- og forståelsesnivå, og evne til relevant fremstilling og diskusjon.
UiOs Karakterskala
A – Framifrå
Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
D – Nokså god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.