Plassen til emnet i studieløpet
Emnet PROF1015 er det første av tre emne som samla utgjer profesjonsfaget i det femårige integrerte Lektorprogrammet ved UiO. Emnet integrerer fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Kandidaten må ha minst 30 studiepoeng i 80- eller 60-gruppa i Lektorprogrammet ved UiO som obligatoriske fagkunnskapar. Kandidaten er på bachelornivå i programmet.
Generelt om eksamensforma
Eksamen integrerer empiri og pedagogikk, og dessutan til ei viss utstrekking fagdidaktikk. Sensorane skal vurdera kompetansen til kandidatane i pedagogikk og fagdidaktikk, og dessutan evna kandidaten har til å sjå samanhengar mellom praksis og teori ut frå eit sett vurderingskriterium. Desse beskriv typiske trekk for svaret på oppgåva på dei ulike karakternivåa. Det enkelte svaret vil likevel ofte ha trekk frå ulike nivå, og sensorane må bruka det faglege skjønnet sitt for å avgjera kva karakter svaret samla sett bør få.
Studentane er underlagd teieplikt i observasjon av undervisning i skulen, og dette gjeld òg i skrivinga av semesteroppgåva. All informasjon skal anonymiserast slik at det ikkje er mogleg å identifisera elevar, lærarar eller skule. Eit brot på dette, er brot på formalia og påverkar karakteren.
Eksamensordninga
Eksamen består av ei semesteroppgåve som vektlegg observasjon og analyse av undervisning, og som skal bli drøfta i lys av pedagogisk og fagdidaktisk teori.
Svaret på oppgåva må tilfredsstilla minimumskrava i vurderingskriteria for å gje ståkarakter i emnet. Omfanget skal vera mellom 2000-2400 ord. Kandidatane blir ikkje gitte noko slingringsmon ut over dette og dersom svaret er for kort eller langt, skal dette ifølgje vurderingskriteria reknast som ei svakheit. Kor store konsekvensar dette vil ha for karakteren, kjem an på kvar stor overskridinga er, og sensorane må sjå dette i samanheng med svarets andre styrker og svakheiter når dei gir den samla vurderinga si.
Sensor skal gi ei skriftleg grunngiving på eksamenskarakteren. Grunngivinga bør underbyggast med døme frå svaret på oppgåva.
Konkretisering
Det overordna temaet for semesteroppgåva er observasjon og analyse av undervisning. Kandidaten samlar empiri til sitt svar ved å gjennomføra observasjon av ein undervisningssituasjon som aktiviserer elevane i læringsarbeid i faget. Kandidaten skal svara på den ferdigformulerte problemstillinga i oppgåveteksten og drøfta denne i lys av innsamla empiri og relevant pedagogisk og fagdidaktisk litteratur.
I vurderinga er det viktig å vurdera i kva grad kandidaten evnar å skilja mellom observasjon og tolking av det som skjer i undervisningssituasjonen. Det er òg viktig at kandidaten viser kunnskap om sentrale delar av pensumlitteraturen. Svaret på oppgåva bør pregast av fagleg drøfting og ikkje forklaring. Kandidatane har så langt i studiet hatt lite fagdidaktikk, bruka av fagdidaktisk teori kan derfor vera mindre framtredande enn bruka av pedagogisk teori, noko sensor skal ta omsyn til i karakterfastsetjinga.
Arbeidet med oppgåva føregår gjennom heile semesteret. Kandidatane får tilbod om grupperettleiing frå ILS på semesteroppgåva.
Grunngiving for karakter
ILS har ei ordning med automatisk grunngiving for eksamenskarakterar. Dette betyr at alle kandidatar får grunngivinga saman med karakteren utan å måtta be om han. Grunngivingane skal utarbeidast av sensor og bør ta utgangspunkt i dei generelle vurderingskriteria, men skal ikkje berre vera ei attgjeving av desse. Spørsmåla under kvar overskrift i avsnittet Retningslinjer for karaktergrunngiving er rettleiande skrivehjelp ved utarbeiding av grunngivingane.
Kandidatane må få tydeleg informasjon om korleis ulike sider av nettopp deira svar på oppgåva har vorte vurdert.
Retningslinjer for karaktergrunngiving
Sensor skriv eit kort avsnitt under kvar overskrift og spørsmåla under kvar overskrift blir sedd på som rettleiande for å utarbeida grunngivinga. Pek på konkrete stader/formuleringar i svaret på oppgåva som ein del av grunngivinga. Vektlegg dei trekka ved svaret som har hatt særleg tyding for karakteren. Sjå òg vurderingskriteria for ytterlegare informasjon.
Skildring og stofftilfang
- Kor presis og relevant er skildringa av sentrale sider ved undervisningssituasjonen?
- Kor relevant er tilfanget av pensumlitteratur for problemstillinga?
- Kor god er kjennskapen kandidaten har til og forståing av pensumlitteraturen?
Vurderingsevne og sjølvstende
- I kva grad evnar kandidaten å skilja mellom observasjon og tolking?
- Kor klar og sjølvstendig er argumentasjonen på kandidaten?
- Kor godt blir argumentasjonen underbygd av tilvising til pensumlitteratur?
- Kor nyansert og kritisk er diskusjonen av teori og empiri?
- Kor godt evnar kandidaten å ha ei sjølvstendig vurdering av temaet?
Språk, struktur og formalia
- Kor presist og sjølvstendig er språket?
- Kor godt er teksten strukturert?
- I kva slags grad er kravet oppgåveteksten har til formalia oppfylt?